Send oss din historie
Din historie kan endre alt, for det er historiene som skaper endring.
Vi vil høre din historie – og om du lar oss, la andre høre den også.
Send til historie@barselopproret.no
Fra full åpning til ingen åpning
Jeg er nå i ferd med å skrive totalt tre klager, mulig at det blir en fjerde også…
Del 1: Graviditet
I uke 28 finner privat jordmor at barnet ligger i seteleie og også at han er 9 % under snittet. I seg selv ikke så mye, men i håp om å få til de 3d-bildene, ender jeg de neste ukene opp på flere ultralyder og får også vite at han så er - 14 % og - 17 %.
«Du må bare regne med at du ikke kan amme»
Jeg fødte sønnen min i September 2020 under pandemien. Jeg ble satt i gang og ble liggende på sykehuset fra igangsettelse og frem til hjemreise. Har alt i alt en veldig ålreit opplevelse, men det er visse ting jeg har tenkt litt over i etterkant. Først og fremst mener jeg, som mange andre, at det var helt pyton at far ikke kunne være med. Han kunne besøke 1 time på avdelingen jeg lå på først, og måtte deretter hjem og vente. Greit det var covid, men om han kan være der en time, hvorfor er det mindre smittsomt hvis han faktisk hadde vært syk?
En historie om å ikke bli tatt på alvor
Det er fire år siden jeg først begynte å skrive på denne historien, men hver gang fingrene traff tastaturet ble jeg uvel og forbannet av minnene som fulgte med. Dette er en historie fullstendig blottet for konsensus i et tilsynelatende nedprioritert fagmiljø. En historie om barselomsorg i fritt fall, og om å ikke bli tatt på alvor som kvinne og individ.
Det er ikke sikkert historien virker så avskrekkende på andre, men for meg personlig ble det et traume fylt med stress og utrygghet, midt i en sårbar tid som nybakt mor med en helt fersk baby på armen gjennom det hele. Dette er min fortelling, en fortelling om en ferdigpakket veske i gangen, klar til å rykke ut til legevakt eller sykehus til alle døgnets tider midt oppi det som skulle være den søte babytid.
Historie om to fødsler og to barseltider
Fødsel 1
Vannet gikk 11. mai 03–04
Igangsettelse 12. mai 12.30
Baby 13. mai 08.49
Måtte settes i gang på grunn av lang tid siden vannet gikk, og da gav de meg noen sjuke greier som de kalte «skolissa» klokka 12.30 som fra 15.00–03.45 gav meg veldig harde, brå og intense rier, etter hvert var det 2–20 sekunder mellom treminutterrier.
Jeg var «bare» en besøkende
Jeg fikk mitt andre barn i februar i fjor. Hun ble født 10 uker for tidlig. Jeg bodde på sykehuset på intensivavdelingen med henne i 8 uker, og jeg satt 80 % av tiden i en utslitt lenestol på et areal på 1 kvadratmeter som også rommet en kuvøse. Det eneste som skillet meg og de andre innlagte var en skillevegg – om de hadde ledige da. Hvis ikke satt du midt i kaoset og prøvde å få til amming og hud-til-hud, fullstendig eksponert for en overfylt intensivavdeling.
Jeg skulle så veldig ønske at mor fikk like god oppfølging som baby
Jeg fødte mitt første barn på St. Olavs hospital i januar i 2020. Jeg hadde en kjempefin fødselsopplevelse, følte meg trygg og helt rå! Aldri før kjent på en så voldsom mestringsfølelse. På grunn av uventet lav fødselsvekt hos babyen vår, så ble vi flyttet til barselavdelingen i stedet for barselhotellet. Alle jordmødre og barnepleiere var veldig kompetente, og jeg følte meg godt ivaretatt og trygg. Jeg var livredd for å ikke klare ammingen, og sa fra om at jeg ikke kom til å dra hjem før den var i orden. Babyen vår hadde dårlig sugetak, så vi fikk en del utfordringer med ammingen. Heldigvis fikk jeg bli to dager ekstra for å se til at hun fikk i seg den næringen hun trengte og at hun gikk fint opp i vekt før vi reiste hjem. Vi hadde da vært på sykehuset fra onsdag til søndag.
Ingen grunn til å ligge på barsel om det er slik som sist
Jeg fødte i 2020 og dette er min historie.
Jeg fikk vite i uke 37 av barnet lå i seteleie, men valgte selv å prøve på å føde vaginalt. Vannet gikk og da var det rett opp på kvinneklinikken i Bergen for rumpen var ikke festet og dermed var det fare for at navlestrengen kunne falle ut.
Jeg er rett og slett ikke sikker på at jeg overlever en ny barselperiode
Jeg fødte 26. mars 2020, to uker etter den første nedstengingen av landet.
Inntil nedstengingen var mannen min med på alle kontroller, noe jeg og jordmoren på helsestasjonen syntes var helt fantastisk, og han syntes var helt naturlig. Svangerskapskontrollene var veldig bra og jeg fikk god kontakt med jordmoren på helsestasjonen.
Jeg var bare enda en de måtte forholde seg til, et ork
Jeg bor i Trondheim og fødte på St. Olavs i september 2019. I løpet av svangerskapet hadde jeg få plager, men jeg fikk tidlig bekkenleddsmerter og delte magemuskler.
Dagen jeg fødte, ringte vi sykehuset ca 19.30. «Vi har ikke plass til deg. Du kan dra til Levanger om du vil, du er førstegangsfødende og har god tid,» var svaret vi fikk.
Skulle ønske noen hadde vært litt mer “pågående” med å undersøke og hjelpe meg disse første ukene
Jeg fødte første barn i desember 2017 på Ullevål sykehus. Jeg ble lagt inn en torsdag, og fødselen skulle settes i gang på grunn av mistanke om lite vekst og lite fostervann 8 dager over termin. Vi fikk rom på føden med en gang, og var kanskje heldige med det. Jeg ble satt i gang med en/flere tabletter, dette husker jeg ikke helt, og det tok noen timer før det skjedde noe som helst.
Min mor var helt rystet over at vi kunne bli sendt hjem uten at ammingen/melken var i gang
Jeg fødte i juli ‘20 på Ullevål. Planen var å føde på ABC-klinikken, men mini ville ikke ut, og jeg var litt bekymret da en i nær familie ble født sent nærmest uten fett på kroppen. Dermed ble jeg igangsatt og måtte på vanlig barselavdeling. Fikk ingen info om fordeler/ulemper. Kl. 12 en torsdag hadde jeg time. Fikk tildelt et dobbeltrom hvor ei som var godt i gang med rier og pesing allerede lå bak et skilleforheng. Så ble ballongen satt inn. Jeg reagerte ganske på det, ble uvel og svimmel. Fikk heldigvis følge av legen tilbake til sengen. Men partner hadde jo ikke lov til å være der.
Jeg vil slå en kamp for amming!
Jeg har nå vært så heldig og fått to barn. Oppfølgingen i forkant er veldig god, og det blir tatt hensyn til mors behov hvis man trenger det av jordmor, arbeidsgiver og lege. Men, så blir barnet født, og alle forsvinner. Jeg har hatt utfordringer med ammingen hver gang, ikke bare en utfordring, men mange! Mitt første møte med amming var på sykehuset i 2018. Alle skulle hjelpe, gi meg nye stillinger og få melken i gang. Koste hva det koste vil.
Oppholdet på barsel var det verste jeg noensinne har opplevd, og jeg kommer aldri tilbake dit!
Jeg fødte med hastekeisersnitt 13.5. etter 18 timer med rier. Jeg følte at jeg ble godt ivaretatt på føden og at folk lyttet til meg og prøvde å hjelpe så godt de kunne. Tross alt det endte jeg opp med 3 epiduraler og en spinalbedøvelse. Dvs. fødebrevet mitt kunne jeg kaste. 🤣
Problemet begynte etter operasjonen.
Det jeg hadde trengt på barselhotellet var trygge og tilstedeværende fagpersoner med god nok tid
Tiden på barselhotellet ble det tøffeste jeg noen gang har vært gjennom. Jeg kjenner nå på en ganske stor sorg og opprørthet over at starten ble så – i mine øyne – unødvendig krevende og tung for meg spesielt, men også for oss som ny liten familie.
På dag tre klarte vi ved hjelp av videoer på Ammehjelpens side å hjelpe henne å skape vakuum. Da skulle jo alt være greit, vel?
Jeg så en story på Instagram og tenkte det kunne være en mulighet til å belyse en problemstilling man ikke hører om før man mistenker det selv og begynner å google. Med mindre man er heldig med helsepersonell man møter som vet om problemstillingen. Det var ikke jeg.
Det var så travelt at jeg måtte føde på et annet sykehus som er 2 timer unna inkludert en ferge
Jeg fødte i starten av mars når de enda ikke hadde åpnet noe særlig opp her hvor jeg bor. Jeg startet med små uregelmessige rier på tirsdag formiddag, de fortsatte utover ettermiddagen så jeg ringte føden (som er 5 minutter unna hvor jeg bor med bil). Jeg kom inn for en sjekk, og det viste seg at jeg ikke hadde åpning. Jeg registrerte allerede da at de hadde det travelt.
Fikk beskjed om at jeg gjorde noe feil med ammingen, men fikk ikke hjelp til å finne ut av “feilen”
Jeg fødte høsten 2019, og hadde en veldig fin fødselsopplevelse. Det gikk i en heidundranes fart, og kunne nok opplevdes litt dramatisk om det ikke var for en helt fantastisk jordmor. Jeg fikk meg imidlertid en smell på barselhotellet etterpå, og også ila de første tre månedene hjemme. Hovedsakelig på grunn av trøbbel med ammingen, som etterhvert resultere i en barseldepresjon.