Fra full åpning til ingen åpning

Jeg er nå i ferd med å skrive totalt tre klager, mulig at det blir en fjerde også...

Del 1: Graviditet

I uke 28 finner privat jordmor at barnet ligger i seteleie og også at han er 9 % under snittet. I seg selv ikke så mye, men i håp om å få til de 3d-bildene, ender jeg de neste ukene opp på flere ultralyder og får også vite at han så er - 14 % og - 17 %. Når jeg tar dette opp med min kommunale jordmor, er beskjeden at SUS ikke vil ta meg inn før vi når - 20 %. Privat jordmor finner onsdag 16. november at det er dårlig blodgjennomstrømming i navlesnoren. Bare uken før har kommunal jordmor sett protein i urinen og jeg har tidligere hatt høyt blodtrykk. Den private jordmoren sender henvisning til SUS. Så langt kommer jeg ikke, for natt til fredag går vannet. Vi er da i uke 34+6.

Del 2: Fødsel

Jeg ankommer sykehuset raskt, heldigvis bor vi nært. Inn på fødestue og sjekk rundt kl. 4. Jordmor ber om at flere, inkludert fødselslege sjekker. De bekrefter, alle fire, at jeg har full åpning. Fordi det er seteleie anbefaler de, nei, sier at jeg skal ha epidural. Det tar noe tid før anestesilegen kommer, men epidural settes på andre forsøk og jeg får også riefremmende drypp. Jordmor gjør tre forsøk på å sette elektrode, men får det ikke til/får ikke signal. Beskjeden er at jeg skal begynne å presse cirka 7:30 samme morgen. Hvorfor det ikke skjer, vet jeg ikke, men ved vaktskifte får jeg ny jordmor. Hun stusser litt ved undersøkelse og ber om at en annen også sjekker. Det er ingen åpning. Vi skjønner ingenting. Beskjeden er at det er vurdert feil tidligere. Jeg er sliten etter rier og oppkast, har en del smerter og spør om det er aktuelt med keisersnitt. Fødselselegen sier nei, ved SUS ønsker de vaginal fødsel. Jeg gråter og er lei. Fordi vi likevel er ved start, avsluttes dryppet og epiduralen, jeg får to ballonger og en sovedose og sendes til Fødeloftet for å sove.

Det får jeg ikke til med rier så tett som hvert femte minutt. En nydelig jordmor gir meg TENS-apparat, men uten at jeg har mye effekt av det. Slik går dagen. Ved 17-tiden kommer vi ned igjen til føden og jeg får en jordmor som ikke ser meg og hvor sliten jeg er. Jeg merker fort at jeg ikke klarer å føde med henne. Så samtidig med at vi venter på epidural og drypp, ber mannen min om ny jordmor. Det får jeg, men ikke før hun jeg ber erstattes spør hvorfor jeg ikke vil ha henne!

Heldigvis kommer det en god, gammel jordmor og vi får ha henne i en time før hun skal av vakt. Hun demper belysningen, finner frem LED-kubbelys og låner oss en bluetooth-høyttaler. Vi prøver å finne roen og slappe av de siste timene før to skal bli tre. Ved vaktskifte får vi også en mild jordmor og vi er glade for at det er hun som skal følge oss det siste av etappen. Men CTG-en viser at sønnen min ikke tåler riene mine. Jordmor er så bekymret at hun ber om at fødselslegen kan komme. Han er enig med henne. "Nå slutter vi av, det blir keisersnitt", sier han - det samme som forrige lege mente ville være så skadelig for barnet. Etter noen timer blir det vår tur og 16 minutter over 4, natt til lørdag, kommer C. til verden. Han får en hard fødsel, beinet sitter fast i bekkenet mitt og han trenger noe hjelp både med å komme ut og med å puste rett etterpå. Heldigvis kommer han ser raskt og jeg får se ham et lite øyeblikk før han tas til nyfødtintensiv. I ettertid lurer jeg på hvorfor jeg ikke får komme dit raskere? Jeg er våken og adekvat, sier journalen min. Jeg får så treffe ham og ha ham på brystet før jeg trilles videre til barsel. Der plasseres jeg på tomannsrom og ber mannen raskt om å trekke for forhenget. Jeg gråter og er sliten. Barnepleier hjelper meg heldigvis i gang med håndmelking, for det er jo så viktig at jeg kommer i gang med melkeproduksjonen! Likevel skal jeg raskt få beskjed om at barnet er sugesvakt og at jeg ikke får amme. I ettertid lurer jeg på hvorfor de ikke gir ham berikningspulver slik at han har noe mer energi og slik at jeg kan få god ammeveiledning på barsel - det ble jeg nødt til å lære meg selv etter hjemreise ni dager etter fødsel. På barsel pumper jeg meg hver tredje time og det er ingen ro, selv om jeg får beskjed om at det er viktig å hvile. Barnelegen undersøker C. før vi reiser hjem og finner ingenting å bemerke utover gulsotten.

Del 3: Barseltid

Vi følges godt opp av NAST (nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste) og har besøk av dem to ganger i uken, den tredje dagen i uken reiser vi til dem for blodprøver og slikt. Etter seks under skal vi overføres til helsestasjonen.  Jeg står da for 90 % av C.s dagsbehov. Jeg powerpumper minst 1 gang daglig, pumper etter hver amming og sonder og gir flaske. Jeg er kjempesliten. Likevel skal jeg ta med meg barnet tre ganger i uken til helsestasjon, bare for å se at han fremdeles går opp i vekt. Hver gang har han gått opp, men vi må fortsatt tilbake - samtidig som helsesykepleier sier det er viktig å slappe av, i alle fall om man vil øke melkeproduksjonen! Når jeg ved hver konsultasjon gjentar dette, nærmest som et mantra, at jeg ønsker å fullamme, er svaret at "de fleste ender med å delamme" og at vi får "bare gi ham litt erstatning". Det gjør vi, selvsagt, men det er først når privat helsepersonell diagnostiserer ham med stramt bakre tungebånd og far forespør hva slags ammeveiledning vi har fått, at de medgir at de ikke har gitt noen. Da har jeg heller ikke fått forsøke medikamentell behandling, selv om jeg har etterspurt det. Barnet er fire måneder når vi reiser og betaler kutt av egen lomme. Når helsestasjonen konfronteres med mistanken vår om at det er bakre tungebånd, presenterer barnelegen der oss med utdatert kunnskap og at hun ikke forholder seg til nasjonal veileder for diagnostisering og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn. Om ikke annet går jeg derfra med resept på Afipran, noe jeg venter med å ta til noen dager før avtalen vår ved privathospitalet i Bergen. (Afipran er egentlig et kvalmedempende medikament, men for noen bidrar det til økt melkeproduksjon.)

Mitt håp er at andre ikke skal oppleve det samme som oss, verken under fødsel, barsel eller oppfølging av helsestasjon.

Margrethe Aas Johnsen

Fødte på Stavanger universitetssykehus, november 2022