Jeg vil slå en kamp for amming!
Jeg har nå vært så heldig og fått to barn. Oppfølgingen i forkant er veldig god, og det blir tatt hensyn til mors behov hvis man trenger det av jordmor, arbeidsgiver og lege. Men, så blir barnet født, og alle forsvinner. Jeg har hatt utfordringer med ammingen hver gang, ikke bare en utfordring, men mange! Mitt første møte med amming var på sykehuset i 2018. Alle skulle hjelpe, gi meg nye stillinger og få melken i gang. Koste hva det koste vil. Ikke tenk på at disse brystene skal brukes det neste året, eller at mor skal ha det greit, her skal bare melken komme og barnet drikke. Hva gjør man når det verker og man blør fra brystene? «Det skal ikke gjøre vondt» sier de om og om igjen, og man føler fort at man er en mislykket mor. En jordmor viser en stilling, og en annen kommer inn å kjefter på deg fordi du gjør det feil, selv om du ikke har lagt barnet til selv en gang. Når man reise hjem fra sykehuset har man lært 7 ulike stillinger som man ikke er helt sikker på, også sitter man å svetter i en haug med puter for ha ungen høyt nok. Umulig å se hvordan ungen kobler seg på og plutselig føler man seg helt alene i verden med store smerter (ikke bare i brystene).
Min andre fødsel var i 2021. Denne gangen ønsker jeg virkelig at ammingen skulle bli annerledes. Jeg skulle gjøre alt for å ligge i forkant. Jeg skulle ikke ta mot dårlige råd på sykehuset, jeg skulle ta vare på meg selv slik at ikke alt skulle bli så vondt. Brystene begynner å blø samme dag babyen blir født. «Du gjør noe feil, nippelen din ser skreiv ut når den kommer ut». Ja, det var fordi barnet mitt hadde stramt tungebånd. Ingen sjekket dette, selv om nye sår kom daglig. 2 uker etter at jeg kom hjem, klippet vi det, sårene forsvant og trøske kom. Ingen ville sjekke barnet eller meg, de bare antok noe. Legen skriver ut resept og sjekker ingen av oss. Jeg stille spørsmål med at det kan være noe annet som er galt, men får ingen respons. Hver gang jeg er på helsestasjonen for å få hjelp, møter jeg noen som skriver ut noen papirer og gir meg en krem eller eventuelt en nesespray. Hvorfor hører ingen på symptomene mine? Jo fordi de ikke vet hva det er, de mangler kompetanse. Ingen ringer tilbake, ingen følger opp. Min helsesykepleier er syk en god periode. Jeg notere ned smerter jeg har, leser omtrent alt jeg finner på Ammehjelpen og prøver å hjelpe brystene mine gjennom dette. Rundt meg står folk å sier at jeg må gå over til morsmelkerstatning, nå må jeg jo snart gi opp. Hadde jeg bare møtt på noen med kompetanse, noen som kunne si at dette kan fort få en løsning/ eller her må vi legge en plan for å slutte av.
Nå skal jeg snart ha en samtale med jordmoren som fulgte meg opp før fødsel. 6 uker med ammeutfordringer, og nå skal jeg få prate med noen som kjenner meg. Men jeg er ikke lengre hennes ansvar, så jeg blir igjen stående alene. Slutten på denne ammehistorien vet jeg ikke enda, for jeg står enda i det. Men jeg synes det er trist at man må kjempe så hardt for å få lov til å amme barnet sitt, at det er så mange med liten kompetanse, at ammeveiledningen er så varierende og forvirrende på sykehuset og gir en dårlig ammestart, og at oppfølgingen av mor er så liten! Jeg har alltid ønsker meg tre barn. Nå tenker jeg bare at dette orker jeg rett og slett ikke å stå i en gang til. Brystene må være slik de er, jeg tåler at ikke alt går på skinner. Men at all oppfølging og hjelp er avhengig av meg som mor, jeg tar alle telefoner, jeg må lese meg opp på alt for å ha noe å si på helsestasjonen, jeg må instruere legen på hvilken medisin jeg skal ha, jeg må bestille opptil flere legetimen både for å få bakterietest (som de nektet meg) også kutte tungebånd (som de såvidt ville gjøre). Hadde formen min eller psyken min vært litt dårligere, så hadde jeg ikke greidd denne kampen, hadde dette vært barn nr 3 hadde dette blir for mye. Dette bør ikke være individavhengig! Her er det mangel på støtte, mangel på å ta mors helse og psyke på alvor, og dette går ikke bare utover mor, men hele familien! Slutt å si at amming ikke skal gjøre vond, for det kan det gjøre! Hjelp mødre til å finne ut hvorfor det gjør vond, gjør oss trygge på stillinger, hjelp oss til å ta vare på oss selv og følg oss tettere opp den første perioden! Amming er omtrent det eneste man gjør etter en fødsel, hvorfor blir det ikke tatt mer på alvor?
Sissel
Fødte på Stavanger universitetssykehus, 2021
