Umiddelbart etter fødselen anbefales hudkontakt mellom mor og barn i minst én time eller til ammingen starter naturlig. Ved keisersnitt legges det til rette for hudkontakt mellom mor og barn så langt det er mulig. Kvinnen anbefales å ha mye nær-/kroppskontakt med barnet den første tiden.

Det anbefales individuell støtte med ammeveiledning i tråd med Ti trinn for vellykket amming til alle kvinner som føder barn. Anbefalingen gjelder både ved opphold på sykehus og i hjemmet, særlig den første tiden etter fødselen inntil kvinnen mestrer ammingen, men også videre i ammeperioden.

Det foreslås at kvinner får anledning til å snakke med jordmor eller lege om sin opplevelse av fødselen (postpartumsamtale). Det anbefales ikke formell samtale etter fødselen som har som formål å forebygge psykiske plager.

Det foreslås én–to strukturerte, individuelle samtaler under barseloppholdet før utreise fra føde-/ barselavdeling. Samtalene omfatter generell informasjon om barnet, kvinnens helse og plan for oppfølgingen etter utreise fra sykehuset.

Sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner.

For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen. For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen.

For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen.

Det anbefales hjemmebesøk av helsesøster til alle nyfødte. Første besøk bør gjennomføres 7.–10. dag etter fødselen.

Utover dette foreslås det en konsultasjon / et hjemmebesøk mellom 14. og 21. døgn etter fødselen etter en individuell vurdering.

Informasjon om helsetilstand og -hjelp skal tilpasses mottakerens individuelle forutsetninger, blant annet kultur- og språkbakgrunn. Dersom foreldrene ikke snakker og forstår norsk, skal det anvendes tolk.

Det foreslås at foreldre mottar muntlig og skriftlig informasjon om barseltiden. Det foreslås både individuelle samtaler og gruppesamtaler.

For å forebygge depresjon anbefales individuelt tilpasset støtte fremfor gruppebaserte og/eller rutinemessige tiltak. En intensiv og fleksibel støtte, gjerne hjemmebesøk, kan trolig gi færre kvinner med depresjon.

Det anbefales at risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn tilbys en individuelt tilpasset oppfølging i barseltiden utover de generelle anbefalingene i retningslinjen. Før hjemreise fra føde-/ barselavdelingen skal oppfølgingen være planlagt og fremgå av informasjonen som kvinnen og hennes partner mottar.

Det anbefales at Ti trinn for vellykket amming er minstestandard for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Alt relevant helsepersonell utdannes og etterutdannes i henhold til disse kravene. Kvinner og nyfødte sikres tilgang til ammekyndig helsepersonell.

Det foreslås at en kvinne som ønsker å amme, enten får være på barselavdelingen inntil ammingen fungerer tilfredsstillende og barnet ernæres med morsmelk, eller at føde-/barselavdelingen ved utskriving har forsikret seg om at kvinnen vil få tilstrekkelig hjelp ved hjemmebesøk og konsultasjon på helsestasjon.

Det anbefales at foreldre som gir sine barn morsmelkerstatning, får veiledning av helsepersonell om tilberedning og bruk. Spedbarn skal sikres en trygg flaskemating. Spisesituasjonen til spedbarn bør preges av nærhet, ro og øyekontakt mellom den som gir flaske, og barnet.

Det anbefales at helsepersonell har kunnskap om WHO-koden, som i tillegg til å beskytte og oppmuntre til amming har som formål å sikre at morsmelkerstatning blir brukt korrekt. Det innebærer å gi informasjon om bruken av morsmelkerstatning og må ikke sammenblandes med uetisk markedsføring av produkter som brukes til flaskeernæring.

Det anbefales å følge barnets vektutvikling:

• måle barnets hodeomkrets, lengde og vekt ved fødselen

• veie barnet i løpet av 2.–4. levedøgn

• veie barnet i løpet av 7.–10. levedøgn

Ved en vektnedgang på ≥ 10 prosent vises det til diagram i retningslinjen med forslag til tiltak. Dersom barnet ikke øker i vekt tross tiltak, skal barnet undersøkes av lege og følges opp i tråd med Medisinske kriterier.

Helsepersonell anbefales å bruke vekstkurver basert på WHOs vekststandard for barn i alderen 0–5 år.

Det anbefales at tester og undersøkelser gjennomføres og legges til rette slik at foreldre og nyfødte barn opplever strukturerte pasientforløp.

Det anbefales at det nyfødte barnet gjennomgår en fullstendig somatisk undersøkelse ved lege i løpet av første–tredje levedøgn. Undersøkelsen gjøres med én eller begge foreldre til stede.

Ved seks ukers alder gjennomfører lege og helsesøster en undersøkelse på helsestasjonen.

Det anbefales å gjennomføre klinisk hofteundersøkelse hos alle nyfødte i forbindelse med nyfødtundersøkelsen. Barn med økt risiko for å utvikle hofteleddsdysplasi undersøkes med ultralyd.

Utvidet nasjonal nyfødtscreening anbefales. Helseforetakene har ansvar for at det blir tatt prøver av alle barn til angitt tid, forutsatt at foreldrene samtykker. Oppdages det at en screeningprøve er glemt, må prøven tas uten ytterligere forsinkelser.

Det anbefales å gjennomføre hørselscreening ved måling av stimulerte otoakustiske emisjoner hos alle nyfødte.

Det anbefales å gjennomføre pulsoksymetri når det nyfødte barnet er ≥ 24 timer. SpO2-måling < 95 prosent bør kontrolleres etter 2–4 timer. Ved fortsatt SpO2 < 95 prosent henvises barnet til klinisk undersøkelse og oppfølging ved lege.

Det anbefales å gi vitamin K som en intramuskulær injeksjon til alle barn innen to timer etter fødselen. Det gir trolig færre blødninger som skyldes vitamin K-mangel hos nyfødte.

Dersom foreldre ikke ønsker at barnet skal få intramuskulær injeksjon, foreslås det at oral vitamin K tilbys som en mulighet. Foreldrene får veiledning, slik at tilførselen gjennom munnen får maksimal effekt.

Foreldre bør få skriftlig og muntlig informasjon om sovestilling og sovemiljø før utreise fra føde-/ barselavdelingen i tråd med informasjonen i brosjyren Trygt sovemiljø.

Det anbefales at synlig gulsott i løpet av barnets 36 første timer øyeblikkelig vurderes, diagnostiseres og behandles av lege.

Ved påvist gulsott hos nyfødte som er 24 timer eller eldre, anbefales det å føre barnets bilirubinverdi inn i gulsottkurven og så vurdere behov for videre tiltak.

Ved langvarig gulsott eller ved økende gulsott etter første leveuke, hvor årsak ikke er identifisert, anbefales det at tilstanden vurderes og utredes av lege.

Det foreslås at nyfødte med mørk hud får kontrollert bilirubin både ved 24 og 48 timers alder, og det bør være minst 12 timers intervall mellom kontrollene.

Foreldre skal motta informasjon om gulsott, og de skal informeres om at det i de fleste tilfeller er en normal fysiologisk reaksjon hos barnet. Foreldre skal rådes til å kontakte helsepersonell dersom barnet får tegn på gulsott eller tilstanden forverrer seg.

Det foreslås at foreldre får informasjon om hva som kan være tegn på nedsatt allmenntilstand og mistanke om sykdom hos barnet. Foreldre bør også få informasjon om generell hygiene.

Det anbefales at temperaturen måles hos nyfødte med mistanke om feber og ved nedsatt allmenntilstand. En temperatur ≤ 36 °C eller ≥ 38 °C regnes som unormalt, og barnet skal vurderes umiddelbart av lege.

Ved mistanke om utvikling av blodforgiftning (neonatal sepsis) må barnet umiddelbart vurderes av lege som kan sørge for nødvendig behandling.

Det foreslås ingen spesiell behandling av barnets navle. Såkalt tørr behandling foretrekkes. Barnet kan gjerne bades.

Personer med vannkopper må ikke oppsøke barselavdelingen eller besøke nyfødte barn i hjemmet. Nyfødte bør beskyttes mot direkte kontakt med personer som har eller nylig har hatt luftveisinfeksjoner, så sant det er mulig.

Personer med ubehandlet lungetuberkulose bør ikke ferdes på barselavdelingen eller ha direkte kontakt med nyfødte før BCG-vaksinasjon er gjennomført.

Et barn som er født av sikkert eller mulig hepatitt B-smitteførende mor, bør få spesifikt hepatitt B-­immunglobulin (HBIG) så raskt som mulig, innen 24 timer etter fødselen og første dose hepatitt B-­vaksine. De etterfølgende vaksinedosene settes ved 1, 2 og 12 måneders alder – til sammen fire doser vaksine – i tillegg til en dose HBIG i forbindelse med fødselen.

Det anbefales at foreldrene før utskriving fra sykehus informeres om videre vaksinasjon og får med seg skriftlig informasjon. Informasjon om videre vaksinasjon og oppfølging sendes helsestasjonen snarest.

Det anbefales at hepatitt B-vaksinerte barn av smitteførende mødre / mødre med uklar smittestatus følges opp ved helsestasjon med kontroll av hepatitt B-antistoff og -antigen en måned etter siste vaksinedose.

Fra høsten 2014 anbefales det ikke lenger at nyfødte i risikogruppen får BCG-vaksine før de reiser hjem fra sykehuset, men at de får vaksinen på helsestasjon ved 6-ukersalder. BCG skal ikke gis til barn av hivpositive mødre for det er avklart at barnet ikke er hivsmittet.

Rubellavaksine til kvinner med usikker immunitet
Det anbefales at mødre som under svangerskapet er påvist å mangle antistoff mot røde hunder (rubella), tilbys en dose rubellavaksine i form av MMR-vaksine etter fødselen før utskriving fra barselavdelingen.

Ved usikker vaksinasjonsstatus hos unge mødre oppvokst i ikke-vestlige land anbefales det å tilby rubellavaksinasjon uten forutgående antistofftesting. Rubellavaksine skal ikke gis til gravide.

Det anbefales at fødsels- og barselomsorgen tilrettelegger tilbudet slik at kvinnen har mulighet til å være mest mulig uforstyrret sammen med barnet de først dagene etter fødselen.

Det foreslås at helsepersonellet på barselavdelingen sørger for avlastning dersom mor med urolig barn er sliten.

Det foreslås at det legges til rette for opphold i familierom på sykehuset, slik at begge foreldrene kan være til stede så langt det er mulig.

Det foreslås at barselkvinner rådes til å hvile og helst sove mens barnet sover den første tiden etter fødselen. Det er ønskelig at partneren eller en annen voksen person oppholder seg i hjemmet de første ukene etter fødselen. Denne personen bør bidra med å avlaste kvinnen i daglige gjøremål og delvis stell av barnet.

Kvinner som opplever vanskeligheter med å hvile og sove, oppfordres til å be om hjelp på barselavdelingen når de oppholder seg der, eller hos fastlege eller ved helsestasjonen når de er hjemme.

Det foreslås tilpasset fysisk aktivitet, kombinert med god hvile og gradvis mobilisering, etter fødselen. Kvinner med vedvarende bekkenleddsmerter etter hjemreise fra sykehus bør ta kontakt med fastlege og henvises til egnet fysikalsk behandling.

Det foreslås at en kvinne med manglende spontan vannlating etter fødselen kontrolleres ved palpasjon, ultralyd/blæreskanner eller kateterisering etter at hun har latet vannet. Ved resturin > 500 ml er det vanlig å kateterisere kvinnen regelmessig hver andre–fjerde time, eller så hyppig at hun unngår resturin > 400–500 ml. Ved resturin < 100 ml kan behandlingen avsluttes.

Kvinner som har vedvarende urinretensjonsproblemer, kan instrueres i selvkateterisering og skal henvises til videre oppfølging. Det tas bakteriologisk dyrkningsprøve.

Det foreslås at kvinner med smerter i perineum forårsaket av rifter og episiotomi får tilbud om smertelindring etter fødselen, for eksempel ispakning eller legemidler.

For kvinner som er kjønnslemlestet, foreslås det smertelindring og oppfølging som ved rifter og episiotomi. Informasjon og samtale med kvinnen inngår i oppfølgingen.

Det foreslås at kvinner med plagsomme hemoroider tilbys en vurdering. En eventuell behandling tilpasses grad og omfang av plagene. Umiddelbare smertelindrende tiltak bør forsøkes. Det bør gis informasjon om kosthold og fysisk aktivitet for å forebygge forstoppelse.

Det foreslås at kvinner får tilbud om en kontroll fire-seks uker etter fødselen. Konsultasjonen er rettet inn mot kvinnens fysiske og psykiske helse og omfatter informasjon/tilbud om prevensjon. Hensikten er både å fange opp forhold som trenger oppfølging, og å støtte kvinnen.

Det foreslås ikke screening for depresjon i barselperioden.

Det anbefales at dersom det er mistanke om rusbruk, legges mistanken frem for foreldrene. Familiene tilbys oppfølging i spesialisthelsetjenesten og utvidet oppfølging i kommunehelsetjenesten, dersom dette ikke allerede er avtalt.

Det anbefales at kvinner informeres om tegn på unormal blødning, og at de kontakter helsetjenesten ved unormal blødning, unormal renselse eller mistanke om infeksjon

Det anbefales at kvinner oppmuntres til å bevege seg og komme i aktivitet så raskt som mulig etter fødselen for å forebygge blodpropp.

Det anbefales at kvinner med smerter, rødhet og/eller hevelse i legg, lår eller lyske vurderes for dyp venetrombose. Dette gjelder også kvinner hvor man mistenker blodpropp, og som opplever akutt kort pust / åndenød, hurtig puls eller brystsmerter.

Det foreslås at kvinner med høyt blodtrykk etter fødselen får oppfølging fra fastlege.

Det foreslås at barselkvinnen og partneren får informasjon om hvordan de selv kan bidra til å forebygge infeksjoner i barseltiden, og hva kvinnen bør gjøre dersom det er mistanke om infeksjon.

Dersom en kvinne har harde, smertefulle og rødflammede bryst uten infeksjonstegn, foreslås det å avvente situasjonen ett døgn mens brystet tømmes hyppig.

Helsepersonell tar bakteriologisk prøve ved første kontakt med pasienten. Ved behov for behandling henvises det til omtale av håndtering av mistanke om brystbetennelse i retningslinjen.

Ved mistanke om infeksjon hos kvinnen anbefales det at temperaturen måles. Dersom den er høyere enn 38 grader Celsius, skal temperaturen tas på nytt innen 4–6 timer. Ved andre symptomer på infeksjon og en temperatur som overstiger 38 grader Celsius, skal årsaken kartlegges og behandling iverksettes. Dersom en ikke finner andre årsaker til feber, kan en mistenke endometritt.

Det foreslås skriftlig og muntlig informasjon til kvinner med bekkenbunnrift av grad III B og IV. Det foreslås tilstrekkelig smertelindring og forebygging av forstoppelse. Kvinner bør få henvisning til fysioterapeut og oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

I løpet av første barseluke foreslås det at kvinnen får informasjon og instruksjon i trening av bekkenbunnens muskler, og tilbud om individuelt tilrettelagt treningsprogram. Ved vedvarende inkontinens utover barselperioden bør kvinnen henvende seg til fastlegen og om mulig henvises til fysioterapeut med spesialkompetanse for undersøkelse og behandling.

Det anbefales at kvinner som er Rh D-negative, og som føder et Rh D-positivt barn, får en injeksjon med anti-D-immunglobulin. Denne bør gis så snart som mulig og innen 72 timer etter fødselen, selv når profylakse er gitt før fødselen