På dag tre klarte vi ved hjelp av videoer på Ammehjelpens side å hjelpe henne å skape vakuum. Da skulle jo alt være greit, vel?

Jeg så en story på Instagram og tenkte det kunne være en mulighet til å belyse en problemstilling man ikke hører om før man mistenker det selv og begynner å google. Med mindre man er heldig med helsepersonell man møter som vet om problemstillingen. Det var ikke jeg.

Frøkna hadde enormt sugebehov, men fikk det ikke til etter fødsel. På dag tre klarte vi derimot ved hjelp av videoer på Ammehjelpens side å hjelpe henne å skape vakuum. Da skulle jo alt være greit, vel? For en førstegangsmor uten peiling så trodde jeg det.

Men hun sliter med magesmerter og lite søvn. Våkner aldri av at hun er uthvilt, våkner med et smerteskrik eller jeg våkner av at hun ligger å presser og ynker seg. Hvis jeg da tar henne til puppen, så kommer det luft og/eller avføring med en gang. Hun sover som regel 10-15 min i slengen på puppen, våkner og kaver for å die mer før hun sovner på nytt. Kan unntaksvis sove i to timer i strekk på kveld eller natt. Samboer kan ikke avlaste da hun trenger puppen til alt, og brekker seg av smokk.

Helsesykepleiertimen på seksukerskontrollen ble utført av student (uten at jeg fikk beskjed på forhånd), så mine bekymringer og spørsmål ble besvart så godt som mulig, men jeg var tross alt satt opp til den helsesykepleieren som var best på amming av en grunn. Da hun var syk den dagen, så tenkte noen det var fullverdig med en student. Og dette er etter at fireukerskontrollen er avlyst pga corona. Legetimen ble og avlyst pga sykdom, og denne måtte vi ta igjen uken etter. Legen henviste til min egentlige helsesykepleier, så da måtte vi bare vente på at hun kom tilbake, og med full timebok så tok det tid før vi fikk komme til henne. Hun henviste heldigvis videre til ØNH da jeg og frøkna har alle symptomer på stramt tungebånd med unntak av god vektøkning hos frøkna (ligger tross alt på puppen 11-12 timer bare på dagtid…), og jeg har aldri hatt brystbetennelse (puppene er jo alltid nesten tomme). Eneste grunnen til at det ble slik var fordi jeg kom over et sted med oppramsing av symptomer på stramt tungebånd og jeg kjente igjen så mange, og ville at helsesykepleier skulle sjekke og henvise videre.

Det viste seg at hun har stramt tungebånd. Ble klippet for to dager siden (hun er nå 11 uker), så nå venter jeg i spenning på om det hjelper nevneverdig på søvnen, amming og magesmertene hennes. Var til osteopat som er den i Trondheim med ekspertise på babyer med stramt tungebånd, og hun sier bare fremre del er løsnet og bakre del av tungen fortsatt er for stram (tungebåndet var som et Eiffeltårn istedenfor mer rett ned, så de skrå sidene er der fortsatt). Om det skal gjøres klipp der, så må vi til Oslo eller Bergen. Så lite kompetanse er det på dette! Og da vet jeg og at vi har vært heldige med å bli trodd av helsesykepleier da vi omsider fikk snakket med henne.

Jeg er helt utslitt. Er så trøtt og har så vondt i kroppen at jeg sitter å gråter mens vi ammer, de få gangene jeg kommer meg i dusjen, alle de gangene jeg får dårlig samvittighet over å ikke ha funnet at hun har et problem tidligere, de gangene jeg er så sliten at jeg angrer på at jeg ble mor, alle gangene jeg blir sint over corona, avlyste og utsatte helsestasjonstimer, alle som sier jeg må be om avlastning når det er det eneste jeg vil ha, men baby kun tar pupp, og selv nå når jeg går tur i skogen og skriver dette. Jeg er ikke deprimert, bare så utrolig sliten. Da seksukerskontrollen var med student, ble det heller aldri gjennomført kartlegging av psykisk helse hos meg. Det ville ikke utgjort noen forskjell i mitt tilfelle tror jeg, men det kunne fort vært viktig.

Jeg vet dette med tungebånd er omdiskutert, men jeg skulle ønske jeg hadde visst om det tidligere. Håper dette med tungebånd og alle de omfattende ringvirkningene det har på opplevelsen av barselperioden og det å bli mor kan være med som tema i barselopprøret. Kompetanseheving rett og slett. På alle plan. Helst burde det vært tungebåndssjekk av noen som KAN det allerede på barselavdeling, og igjen på seksukerskontrollen.

Jeg vet mange har det verre, men det gjør meg ikke mindre utmattet og frustrert. Der vi er nå, så kan jeg ikke tenke meg å få flere barn.

Elisabet

Fødte på St. Olavs hospital, mars 2021