Min mor var helt rystet over at vi kunne bli sendt hjem uten at ammingen/melken var i gang
Jeg fødte i juli ‘20 på Ullevål. Planen var å føde på ABC-klinikken, men mini ville ikke ut, og jeg var litt bekymret da en i nær familie ble født sent nærmest uten fett på kroppen. Dermed ble jeg igangsatt og måtte på vanlig barselavdeling. Fikk ingen info om fordeler/ulemper. Kl. 12 en torsdag hadde jeg time. Fikk tildelt et dobbeltrom hvor ei som var godt i gang med rier og pesing allerede lå bak et skilleforheng. Så ble ballongen satt inn. Jeg reagerte ganske på det, ble uvel og svimmel. Fikk heldigvis følge av legen tilbake til sengen. Men partner hadde jo ikke lov til å være der. Etter å ha mast litt fikk jeg dra hjem ca. kl. 16, med ny time dagen etter kl. 11. Da jeg kom til timen fredag, fikk jeg tildelt nytt dobbeltrom. Heldigvis lå jeg der alene. Jeg fikk beskjed om at partner kunne komme på visitt fra 16–19 hvis ikke jeg var i aktiv fødsel enda. Da partner kom, fikk han ikke lov å komme inn i avdelingen da det ikke var lov med besøk likevel på grunn av corona (hadde fått feil beskjed tidligere), men siden han allerede var der, så skulle vi få lov å sitte ute i gangen ved heisen en stund. Med rier og folk som stadig gikk forbi… Ikke akkurat optimalt.
Et par timer senere var jeg i aktiv fødsel, far fikk komme og «alt var bra» (dvs. føderommet føltes like stort som badet på ABC 😬, planen om å bevege seg mye gikk dårlig da jeg dulta inni noe uansett hvor jeg gikk med prekestolen, så det endte med at jeg lå i sengen). Til slutt ble gutten født. Han var pjusk så de ville ha oss på barsel en natt, noe som medførte dobbeltrom og at far måtte dra tre timer etter forløsning. Det gikk greit, jeg var sliten og far skulle komme i visitten 16–19. Etter et par timer dro hun jeg delte rommet med, og jeg og mini var alene, og forble det hele tiden vi var på rommet heldigvis. Da jeg gråt på kvelden/natten og en sykepleier(?) kom inn lurte hun på hvorfor jeg gråt, jeg sa jeg savnet partner, hun sa «Åja» og gikk ut igjen… På grunn av klipp og hardangersøm sleit jeg veldig med å komme opp og ned av sengen og å gå. Men måtte gå å hente mat selv på kjøkkenet. Ikke akkurat lett når jeg ikke klarte å sitte på stolene der å spise, så måtte balansere glass med drikke og mat oppå babykassevognen inn til rommet igjen… På badet (som to dobbeltrom delte!) var det ikke plass til å ta med boksen til mini. Så hver gang jeg var på do, var jeg livredd noen skulle komme å kidnappe han (skrekkhistorier fra utlandet og filmer) eller at han skulle gråte. Det ble ingen dusj på meg der for å si det sånn.
Dagen etter fikk vi komme over på ABC-hotellrom. Med beskjed om at det var veldig fullt der, så det kunne ta en stund før noen kom hvis man trengte det. Dermed gadd/tørte jeg ikke be om hjelp. Heldigvis fikk far være med der. Problemet var kloakklukt på badet, ingen plass til å bevege seg på rommet og jeg hadde problemer med sengen da det var vondt å komme opp/ned. Men vi fikk vært sammen.
Ammingen… hvor skal jeg starte🤯? Mini var så slapp da han kom at han ikke fikk søkt brystet før de gikk ut til lege med han. Og da han kom tilbake, ville han ikke åpne munnen nok til å suge. Det var flere som prøvde å hjelpe til med å få det til på sykehuset og etter litt sa de det så greit ut. Og jeg ante ikke hvordan det skulle være/føles/høres ut. Alle maste om «hører du han svelge?» og jeg trodde det kanskje, men ante ikke hvor høyt man skulle høre det. Bleiene var tørre, og jeg klarte kun presse ut noen dråper på en skje. Hadde lest og ble fortalt at barna ikke trenger så mye i starten, så trodde det var normalt. Men da vi kom hjem og han første natta var skrubbsulten og gråt så fælt, men ikke fikk tak i puppen og det heller ikke var melk der... Den følelsen unner jeg ingen. Så fort butikken åpnet dagen etter, fikk vi handlet inn erstatning og mini roet seg og sov lenge. Etter helsesykepleierbesøk kontaktet vi sykehus og fikk klippet tungebåndet hans. Da først kom ammingen bedre i gang. Min mor (som vi bodde hos denne perioden) var helt rystet over at vi kunne bli sendt hjem uten at ammingen/melken var i gang. Og det er forsåvidt jeg og. Vi ble fulgt opp på helsestasjon med ukentlige veiinger den første måneden. På grunn av sommerferieavvikling møtte vi forskjellig helsesykepleier hver gang som gav forskjellig beskjed og råd/tips. Ikke lett for en førstegangsmor, ikke rart man blir forvirret. Sleit med veldig såre brystvorter til mini var 6-7 mnd, da ble det bedre av seg selv.
Anna
Fødte på Ullevål sykehus, juli 2020.
