Send oss din historie
Din historie kan endre alt, for det er historiene som skaper endring.
Vi vil høre din historie – og om du lar oss, la andre høre den også.
Send til historie@barselopproret.no
Mannen min var ikke der når jeg var på mitt reddeste og mest sårbare
Våren 2022 ventet jeg mitt tredje barn. Svangerskapet hadde generelt vært tungt og krevende, og 11 dager før termin ble jeg igangsatt pga. svangerskapsforgifting. Her er det også verdt å nevne at jeg har to veldig dårlige fødselsopplevelser med meg fra tidligere, og var derfor veldig redd før fødsel og komplikasjoner. Jeg satt dessuten med en grunnleggende opplevelse av at jeg var «dårlig på å føde», hvilket var veldig sårt i forkant av fødselen.
Annas historie: Et eksempel på god barselomsorg fra Kongsvinger sykehus
Da jeg ventet mitt første barn i 2023, valgte jeg å føde på Kongsvinger sykehus, som har en liten fødeavdeling med rundt 550 fødsler i året. Selv om fødselen endte opp med hastekeisersnitt, følte vi oss godt ivaretatt fra ankomst til avreise.
Medisinsk «gaslighting» av kvinner trenger oppmerksomhet og det trenger å ta slutt
For noen mnd siden havnet jeg på akutten med magesmerter. Jeg ble tatt på alvor og undersøkt grundig. Men jeg ble dårligere av å være på sykehuset, noe jeg syntes var veldig rart. For etter 1 time med venting og undersøkelser, begynte jeg å kaldsvette og kaste opp. Jeg kastet opp hver halvtime i ca. 12 timer. Jeg skjønte ikke hvorfor, men jeg var inne på tanken om kanskje dette var pga. tidligere traumer knyttet til behandling på sykehus. I dag skjønner jeg jo at det var det som trigget denne reaksjonen. Men hvorfor var det blitt sånn?
Ja, hvor skal man egentlig begynne?
Grunnen til at jeg forteller min historie er for det er ikke mange som opplever at blæren ikke fungerer etter lengre tid
11.11.22 kom verdens vakreste gutt til verden. Jeg hadde et kjempe fint svangerskap og alt var bare velstand. Jeg bor i Kristiansund og her var fødeavdelingen stengt. Når tiden var inne så måtte vi til Molde for å føde. Men jeg var jo førstegangsfødende så det er jo ikke noe problem får jeg beskjed om fra jordmor på helsestasjonen. For min del så var det ikke så viktig hvilket sykehus jeg endte på bare jeg fikk den hjelpen jeg trengte.
Vi bor 50 min kjøretur unna Molde, hadde tilgang til bil og følte det skulle gå greit.
Er det vanlig praksis på Akershus universitetssykehus å bryte pasientrettigheter?
Klage på føde- og barselavdeling på Akershus Universitetssykehus
Jeg ønsker å klage på mitt opphold på føde- og barselavdelingen på Akershus Universitetssykehus i februar 2022.
Når jeg fant ut at jeg var gravid var jeg veldig spent og litt engstelig. Sikkert som alle kvinner når de finner ut at de er gravide. Jeg gruet meg litt til fødselen, men bestemte meg for å ta et fødselsforberedende kurs hos Positiv Fødsel. Jeg følte at kurset var nyttig og jeg brukte mye tid å øve på pusteteknikker og tenke positivt til fødselen. Til slutt var jeg sikker på at dette kommer jeg til å klare.
Fra full åpning til ingen åpning
Jeg er nå i ferd med å skrive totalt tre klager, mulig at det blir en fjerde også…
Del 1: Graviditet
I uke 28 finner privat jordmor at barnet ligger i seteleie og også at han er 9 % under snittet. I seg selv ikke så mye, men i håp om å få til de 3d-bildene, ender jeg de neste ukene opp på flere ultralyder og får også vite at han så er - 14 % og - 17 %.
«Du må bare regne med at du ikke kan amme»
Jeg fødte sønnen min i September 2020 under pandemien. Jeg ble satt i gang og ble liggende på sykehuset fra igangsettelse og frem til hjemreise. Har alt i alt en veldig ålreit opplevelse, men det er visse ting jeg har tenkt litt over i etterkant. Først og fremst mener jeg, som mange andre, at det var helt pyton at far ikke kunne være med. Han kunne besøke 1 time på avdelingen jeg lå på først, og måtte deretter hjem og vente. Greit det var covid, men om han kan være der en time, hvorfor er det mindre smittsomt hvis han faktisk hadde vært syk?
Det er ikke godt nok at jeg og datteren min overlevde
Jeg fødte mitt første barn sommeren 2022, og opplevde fødselen og tiden etterpå som ganske belastende. Jeg har fått med meg at fødeavdelinger strever med bemanning og høyt press, og dette fikk vi dessverre kjenne på kroppen.
Vi hadde opprinnelig fått fødeplass ved ABC - jordmorstyrt enhet ved Ullevål sykehus, men fikk plutselig et brev, 8 uker før fødsel, hvor det sto at enheten skulle være sommerstengt. Dette alene førte med seg en del usikkerhet og skuffelse, men vi klarte å innstille oss på å føde på en vanlig fødeavdeling. Jeg var ikke redd når jeg ankom sykehuset, men spent og så frem til min første fødselsopplevelse.
En historie om å ikke bli tatt på alvor
Det er fire år siden jeg først begynte å skrive på denne historien, men hver gang fingrene traff tastaturet ble jeg uvel og forbannet av minnene som fulgte med. Dette er en historie fullstendig blottet for konsensus i et tilsynelatende nedprioritert fagmiljø. En historie om barselomsorg i fritt fall, og om å ikke bli tatt på alvor som kvinne og individ.
Det er ikke sikkert historien virker så avskrekkende på andre, men for meg personlig ble det et traume fylt med stress og utrygghet, midt i en sårbar tid som nybakt mor med en helt fersk baby på armen gjennom det hele. Dette er min fortelling, en fortelling om en ferdigpakket veske i gangen, klar til å rykke ut til legevakt eller sykehus til alle døgnets tider midt oppi det som skulle være den søte babytid.
5 dager etter keisersnittet lå jeg fortsatt i det samme, skitne sengetøyet som var fullt av blod og desinfeksjonsflekker fra operasjonen
Jeg fødte mitt første barn på Haukeland Universitetssykehus våren 2021. Fødselen ble satt i gang på grunn av overtid og jeg fikk satt inn ballong 11 dager over termin. Ballongen gjorde lite, så dagen etter ble det innleggelse for igangsetting med vaginale cytotec-tabletter. Her ble jeg liggende på rom med to andre som også skulle settes i gang, og partner måtte vente hjemme til fødselsstart.
Jeg ble pent nødt til å reise 18-timer etter fødsel på grunn av beredskapen
Min opplevelse av KK-Bergen ble en blandet opplevelse.
Fødselen på Storken gikk som planlagt. Jeg ble møtt av gode jordmødre som gjorde sitt ytterste for at mine ønsker og behov skulle ivaretas samtidig som de også ivaretok baby i magen.
Jeg hadde gruet meg til barseloppholdet, men hadde blitt beroliget av flere. De sa det var ikke så «gale» som man skulle ha det til. Og det var ingen som kom til å kaste meg ut, hvis jeg sa jeg hadde behov for å bli lenger enn 24 timer.
Rutinesvikt førte til livstruende situasjon og det tok 36 timer før jeg fikk treffe barnet mitt – spesialisthelsetjenesten for diabetikere
Jeg har diabetes type 1, som medfører risikosvangerskap ved graviditet. De hormonelle endringene gjennom et svangerskap og ved fødsel gjør det vanskelig å holde blodsukkeret stabilt. Diabetesforeningen sier at mange diabetikere opplever god og hyppig oppfølging gjennom svangerskapet, men manglende oppfølging under fødeoppholdet. I mai 2020 lå jeg på Ullevål sykehus for å føde mitt første barn. Før fødeoppholdet hadde jeg aldri opplevd å være bevisstløs grunnet lavt blodsukker.
Historie om to fødsler og to barseltider
Fødsel 1
Vannet gikk 11. mai 03–04
Igangsettelse 12. mai 12.30
Baby 13. mai 08.49
Måtte settes i gang på grunn av lang tid siden vannet gikk, og da gav de meg noen sjuke greier som de kalte «skolissa» klokka 12.30 som fra 15.00–03.45 gav meg veldig harde, brå og intense rier, etter hvert var det 2–20 sekunder mellom treminutterrier.
Jeg var «bare» en besøkende
Jeg fikk mitt andre barn i februar i fjor. Hun ble født 10 uker for tidlig. Jeg bodde på sykehuset på intensivavdelingen med henne i 8 uker, og jeg satt 80 % av tiden i en utslitt lenestol på et areal på 1 kvadratmeter som også rommet en kuvøse. Det eneste som skillet meg og de andre innlagte var en skillevegg – om de hadde ledige da. Hvis ikke satt du midt i kaoset og prøvde å få til amming og hud-til-hud, fullstendig eksponert for en overfylt intensivavdeling.
Jeg skulle så veldig ønske at mor fikk like god oppfølging som baby
Jeg fødte mitt første barn på St. Olavs hospital i januar i 2020. Jeg hadde en kjempefin fødselsopplevelse, følte meg trygg og helt rå! Aldri før kjent på en så voldsom mestringsfølelse. På grunn av uventet lav fødselsvekt hos babyen vår, så ble vi flyttet til barselavdelingen i stedet for barselhotellet. Alle jordmødre og barnepleiere var veldig kompetente, og jeg følte meg godt ivaretatt og trygg. Jeg var livredd for å ikke klare ammingen, og sa fra om at jeg ikke kom til å dra hjem før den var i orden. Babyen vår hadde dårlig sugetak, så vi fikk en del utfordringer med ammingen. Heldigvis fikk jeg bli to dager ekstra for å se til at hun fikk i seg den næringen hun trengte og at hun gikk fint opp i vekt før vi reiste hjem. Vi hadde da vært på sykehuset fra onsdag til søndag.
Men om de nu är så underbemannade på barsel, varför låter de inte pappan vara kvar?
Att sända min historia hjälper nog mig att bearbeta min andra förlossning.
Alla säger att födsel 2 är lättare osv osv. Här gick vi 10 dagar över tiden. Inne på en fredag, får besked att du blir satt igång på måndag. På måndag, nä på tisdag blir du satt igång. På tisdag, nä du har lite högt blodtryck. På onsdag, nä allt ser bra ut så vi kan vänta lite till. Varav jag bryter ihop totalt. Undrar varför man alltid ska behöva gråta för att få hjälp!
Ingen grunn til å ligge på barsel om det er slik som sist
Jeg fødte i 2020 og dette er min historie.
Jeg fikk vite i uke 37 av barnet lå i seteleie, men valgte selv å prøve på å føde vaginalt. Vannet gikk og da var det rett opp på kvinneklinikken i Bergen for rumpen var ikke festet og dermed var det fare for at navlestrengen kunne falle ut.
Jeg er rett og slett ikke sikker på at jeg overlever en ny barselperiode
Jeg fødte 26. mars 2020, to uker etter den første nedstengingen av landet.
Inntil nedstengingen var mannen min med på alle kontroller, noe jeg og jordmoren på helsestasjonen syntes var helt fantastisk, og han syntes var helt naturlig. Svangerskapskontrollene var veldig bra og jeg fikk god kontakt med jordmoren på helsestasjonen.
Delte magemuskler
Jeg ble gravid som 18 åring. Jeg var veldig slank, gikk på teaterlinja og var i god form fysisk. Magen ble stor og etter fødsel hang den veldig. Kroppen min ble fort slank, og med tøy kommenterte folk at det absolutt ikke så ut som jeg hadde vært gravid. Men under klærne hang magen. Bekkenet var fortsatt ødelagt og jeg kunne ikke ligge på ryggen.
Jeg var bare enda en de måtte forholde seg til, et ork
Jeg bor i Trondheim og fødte på St. Olavs i september 2019. I løpet av svangerskapet hadde jeg få plager, men jeg fikk tidlig bekkenleddsmerter og delte magemuskler.
Dagen jeg fødte, ringte vi sykehuset ca 19.30. «Vi har ikke plass til deg. Du kan dra til Levanger om du vil, du er førstegangsfødende og har god tid,» var svaret vi fikk.