Grunnen til at jeg forteller min historie er for det er ikke mange som opplever at blæren ikke fungerer etter lengre tid
11.11.22 kom verdens vakreste gutt til verden. Jeg hadde et kjempe fint svangerskap og alt var bare velstand. Jeg bor i Kristiansund og her var fødeavdelingen stengt. Når tiden var inne så måtte vi til Molde for å føde. Men jeg var jo førstegangsfødende så det er jo ikke noe problem får jeg beskjed om fra jordmor på helsestasjonen. For min del så var det ikke så viktig hvilket sykehus jeg endte på bare jeg fikk den hjelpen jeg trengte.
Vi bor 50 min kjøretur unna Molde, hadde tilgang til bil og følte det skulle gå greit.
Jeg hadde termin 03.11, men han hadde ingen planer om å komme med det første. Den 06.11 så følte jeg at det var lite liv i magen og fikk komme inn til kontroll. Alt så bra ut og jeg ble undersøkt. Jeg hadde 3-4cm og fikk lov til å ligge en natt på hotell i tilfelle fødselen var i gang. Utover kvelden hadde jeg rier, men de stoppet opp.
Dagen etter var vi på ny kontroll og det var ikke noe endring. Fikk beskjed om å komme tilbake 10.11 for trivselskontroll. Ble spurt om jeg ville bli stripet(?) og sa ja til dette. Turen hjem var pyton. Var uggen, sliten og utover kvelden kjente jeg sammentrekninger.
01 bråvåknet jeg av skikkelig rie. De kom fortløpende og følte jeg ikke fikk pause imellom. Hadde fått beskjed om å ikke ringe for tidlig, men kjente at dette kunne gå fort. Fikk beskjed om å komme inn med engang. Heldigvis var det på natt og det var nesten ikke trafikk. Jeg hadde tette rier og var kjempe dårlig. Var rolig på fødeavdelingen og fikk fødestue med engang slik de fikk undersøkt meg. Hadde 6 cm kl 02 og jeg spurte om epidural. Jeg hadde jordmorstudent og følte meg så ivaretatt.
Fikk epidural 04 tiden og hadde 7 cm. Jeg fikk endelig puste og slappet av. 06.30 hadde jeg 10cm, men ingen pressrier. Ble vaktskifte og jeg fikk en ny jordmor. Etter noen timer ble det besluttet at jeg skulle bli satt på drypp for å sette i gang prosessen igjen. Jeg kunne ikke ligge på alle fire og nesten ikke stå da han i magen mistet hjerterytme.
Etter noen timer kom det to leger inn for å undersøke meg. De ble ikke enige om stillingen til barnet så det måtte sjekkes med ultralyd. Fikk beskjed om at han var stjerneskikker og derfor måtte de prøve å snu han. Epiduralen begynte å gå ut og jeg lå bare å brekte meg og spydde.
De fikk snudd han og fikk beskjed om at de kom tilbake om 30-45 min. Når de var tilbake så hadde han snudd seg tilbake. De diskuterte og snakket seg i mellom. Jeg kjente presseiene kom tettere og tettere, så fikk beskjed om å begynne å presse. Nytt vaktskifte kom og holdt på i 45 min uten følelse av fremgang. De ville prøve sugekopp og ble derfor kjørt til operasjonssalen.
De prøvde 2 runder med sugekopp uten hell. Tredje gangen glapp sugekoppen hodet på babyen og den festet seg i meg. Uten noe form for smertelindring skrek jeg over smerte og var livredd for den lille i magen. Fikk narkose og samboeren måtte på gangen med en opplevelse han ikke vil unne noen.
Gutten vår ble født 16.47 og var livløs. Fikk pustehjelp og etter en kort tid kom han seg til fort. Den stolte pappaen fikk sønnen sin på brystet og heldigvis så tok jordmor masse bilder. På oppvåkningen fikk jeg han på brystet og jeg fikk endelig se han.
Når jeg hadde kommet meg ble jeg sydd og igjennom natten fikk jeg feber. Jeg fikk ligge med kateter siden jeg ikke var i form. Jordmoren vi hadde på slutten av fødselen kom å skulle ha veiledning ang amming. Jeg ønsket å snakke om fødselen og hun satt seg ned med oss. Hun fortalte om en fin og normal fødsel. Ja, det ble en lang fødsel, men alt i alt gikk det jo bra. Hun kunne jo ikke si så mye mer for hun hadde ikke vært med på det som hadde skjedd tidligere.
Etter som dagene gikk slet han med mye vondt i hode. Han var sår og vi tok det opp med flere jordmødre uten av vi følte vi ble hørt. Jeg hadde en blære som ikke ville fungere og fikk beskjed om å drikke hele tiden og prøve å gå på do. De kom å tappet meg med engangskateter hver 3 time da jeg ikke klarte å gå på do.
Jeg fikk beskjed om å bli sittende til jeg klarte det og prøve forskjellige stillinger. Ingen ville snakke med meg om dette og heller ikke svare meg på hvorfor jeg ikke hadde blære. Jeg var utmattet av å være på føden og ønsket å reise hjem. Fikk kateter, men ikke mulighet til å feste det noen plass så dette måtte jeg gå med utenpå klærne. Jeg måtte få en skikkelig hestkur slik jeg ikke skulle på infeksjon siden de hadde holdt på så mye med kateter. Tenkte ikke over at jeg ammet og skulle kanskje ikke ha gått på en så sterk kur, men fikk erfart at han taklet det veldig dårlig.
Samtale skulle vi også få av lege, men fikk beskjed om at det skulle vi få når ting hadde roet seg litt. Skulle komme tilbake om en uke for å ta vekk kateteret. Etter en uke var vi tilbake i Molde. Satt på venterommet og fikk beskjed om å drikke masse så skulle jeg prøve å gå på do også skulle de se om jeg hadde mye resturin igjen. Det var travelt på avdelingen og venterommet av fullt med gravide og besøkende. Vi satt der med 1 ukers gammel baby og måtte bare vente der til jeg kunne gå på do. Fikk endelig tisset litt og var evig lykkelig. Jordmor hadde jo ikke tid akkurat da men etter 15 min så fikk hun smettet meg inn for å tømme meg. Der var det alt for mye resturin og de var ikke fornøyd.
En lege kommer og sier jeg skal bli lært å katerisere meg selv. Fikk beskjed om at dette er helt normalt etter fødsel så dette var ikke noe problem. Fikk resept og betalte en del penger for å få ut engangskateter. Kom tilbake om 2 uker, skal sette deg opp til time fikk jeg beskjed om fra legen jeg snakket med. Den timen fikk jeg aldri. Jeg ringte føden, barsel og gyn, men ingen som kunne svare meg eller hjelpe meg ang den timen. Det nærmet seg 2 uker og jeg begynte å slite med å tømme meg. Jeg var sår, hovven og kjempe stresset over å få tømt meg.
Babyen gråt mye og var veldig utilpass. På helsestasjonen bryter jeg sammen og jeg fikk hastetime til lege noen timer etterpå. De kunne også se at han har dårlig sugetak og vi må derfor få undersøkt han til kiropraktor. Legen henviste meg til urolog på sykehuset. Der får jeg beskjed om at de skulle aldri ha tvunget meg til å gå på do da grunnen til at min blære ikke fungerte var for at jeg hadde gått med 10cm åpning for lenge. Det at jeg hadde prøvd å gått på do for tidlig kunne være med på å ødelegge muskelen til blæren. Dette var ikke noe de anbefalte. Jeg skulle ha fått kateter og skulle ha gått med det konstant i flere uker.
Gyn vil ikke ta på seg slike ting og kan det egentlig ikke og urologer blir ikke kontaktet eller vil skyve det over på gyn igjen. Så jeg ble en kasteball. Heldigvis slapp jeg til Molde for å få oppfølgingen, den fikk jeg i Kristiansund. Jeg fikk også vite at siden dette var en fødselsskade så skulle jeg ikke betale noe, men de prøvde seg flere ganger de ulike instansene jeg ble henvist til. Jeg fikk time til gyn i Molde noen dager senere der jeg fikk møte avdelingsleder. Han beklaget og ville forsikre meg at dette aldri skulle skje igjen og jeg ville få mye bedre oppfølging neste gang. Han ville også forsikre meg om at dette hadde aldri skjedd om han hadde vært på jobb. Jeg ville snakke med fødselslegen som tok keisersnittet og han skulle henvise meg dit. Helsestasjonen skrev avvik på Molde sykehus.
Etter flere uker med kateter og en runde med urinveisinfeksjon ble jeg endelig kvitt kateteret. Gutten vår hadde låsninger fra nakke og ned til ryggen, ikke rart han hadde vondt og slet med å få i seg mat. Jeg var sint, lei meg og utmattet av hele prosessen. Følte jeg mistet muligheten til en våken fødsel og en fin barseltid etterpå.
Etter 3 måneder fikk jeg snakke med fødselslege. På grunn av kort varsel fikk ikke samboeren vært med. Han beklaget seg for at det hadde gått så lang tid for samtale. Det var vaktskifte når jeg kom på operasjonssalen så han hadde kun fått beskjed om sugekopp og evt keisersnitt, men ikke fått mye mer info enn det. Han kunne også fortelle at barnet lå egentlig for vanskelig til og for langt opp til at sugekopp hadde fungert, men han gjennomførte det for de ville jo unngå keisersnitt. Jeg var så sint og frustrert og sa klart ifra om den dårlige behandlingen vi hadde fått under og etter fødsel. De skulle ta det til seg og de beklaget seg flere ganger.
Jeg er så glad for at svangerskapet var så fint, jeg tør ikke å tenke tanken på hvordan jeg hadde taklet dette hvis ikke. For min del handlet det aldri om den interne krigen om fødeavdeling mellom Molde og Kristiansund. Jeg ville bare føle meg trygg og få en så fin fødsel som mulig. Jordmoren som brukte for lang tid til å spørre om hjelp og råd var jordmor fra Kristiansund, så det kunne jo like så greit skjedd her.
Grunnen til at jeg forteller min historie er for det er ikke mange som opplever at blæren ikke fungerer etter lengre tid. Men jo det skjer og dessverre får man ikke riktig veiledning eller hjelp. Lærte også at barn som blir tatt med sugekopp får som oftest låsninger i nakken. Hvis de blir forløst når mor er i narkose kan de slite med mye luftproblemer en god stund etter. Må du ha utstyr eller innom instanser (pga fødselsskade) som må betales så skal du ikke betale for det, uansett hva de prøver seg på. Går du med 10 cm åpning for lenge så er det stor fare for å miste mye blod, jeg var heldig og gjorde heldigvis ikke det. Hvis man googler «blære fungerer ikke etter fødsel» kan man lese om at det kan være en komplikasjon etter keisersnitt. All den infoen her har ikke jeg fått fra føden eller barsel. Men fra helsestasjon og urolog i etterkant.
Jeg vil også sette litt fokus på Molde sykehus. Flere jeg kjenner har fortalt meg fødselshistorier som er brutale og hårreisende. Jeg har ikke fortalt min historie før de har sagt noe heller, for jeg vil ikke være med på å «skape» en trend om å ha dårlig fødsel. Men man begynner å lure hva som faktisk foregår når det er alt for mange som opplever keisersnitt, dårlig oppfølging under fødsel og etterpå.
Trinelise
Fødte på Molde sykehus, november 2022
