Send oss din historie
Din historie kan endre alt, for det er historiene som skaper endring.
Vi vil høre din historie – og om du lar oss, la andre høre den også.
Send til historie@barselopproret.no
They should not have to choose between one and the other
Something I would like to comment on before moving on to the birth is the lack of tests in early pregnancy. We were horribly surprised to find out that as a young woman I did not have the choice to perform tests to know if my baby had any kind of health complications or syndromes. We payed for a private jordmor that just told us “everything looked fine but she was not allowed to give any medical information”. We ended up traveling to Spain to get tested, which was really stressful.
Jeg var «bare» en besøkende
Jeg fikk mitt andre barn i februar i fjor. Hun ble født 10 uker for tidlig. Jeg bodde på sykehuset på intensivavdelingen med henne i 8 uker, og jeg satt 80 % av tiden i en utslitt lenestol på et areal på 1 kvadratmeter som også rommet en kuvøse. Det eneste som skillet meg og de andre innlagte var en skillevegg – om de hadde ledige da. Hvis ikke satt du midt i kaoset og prøvde å få til amming og hud-til-hud, fullstendig eksponert for en overfylt intensivavdeling.
Jeg skulle så veldig ønske at mor fikk like god oppfølging som baby
Jeg fødte mitt første barn på St. Olavs hospital i januar i 2020. Jeg hadde en kjempefin fødselsopplevelse, følte meg trygg og helt rå! Aldri før kjent på en så voldsom mestringsfølelse. På grunn av uventet lav fødselsvekt hos babyen vår, så ble vi flyttet til barselavdelingen i stedet for barselhotellet. Alle jordmødre og barnepleiere var veldig kompetente, og jeg følte meg godt ivaretatt og trygg. Jeg var livredd for å ikke klare ammingen, og sa fra om at jeg ikke kom til å dra hjem før den var i orden. Babyen vår hadde dårlig sugetak, så vi fikk en del utfordringer med ammingen. Heldigvis fikk jeg bli to dager ekstra for å se til at hun fikk i seg den næringen hun trengte og at hun gikk fint opp i vekt før vi reiste hjem. Vi hadde da vært på sykehuset fra onsdag til søndag.
Men om de nu är så underbemannade på barsel, varför låter de inte pappan vara kvar?
Att sända min historia hjälper nog mig att bearbeta min andra förlossning.
Alla säger att födsel 2 är lättare osv osv. Här gick vi 10 dagar över tiden. Inne på en fredag, får besked att du blir satt igång på måndag. På måndag, nä på tisdag blir du satt igång. På tisdag, nä du har lite högt blodtryck. På onsdag, nä allt ser bra ut så vi kan vänta lite till. Varav jag bryter ihop totalt. Undrar varför man alltid ska behöva gråta för att få hjälp!
Ingen grunn til å ligge på barsel om det er slik som sist
Jeg fødte i 2020 og dette er min historie.
Jeg fikk vite i uke 37 av barnet lå i seteleie, men valgte selv å prøve på å føde vaginalt. Vannet gikk og da var det rett opp på kvinneklinikken i Bergen for rumpen var ikke festet og dermed var det fare for at navlestrengen kunne falle ut.
Abort i resepsjonen på Drammen sykehus
Dette er klagen denne kvinnen sendte til sykehuset. Hun ønsker å dele den her på vår side.
Jeg hadde en missed abortion på Drammen sykehus, juli 2019. Jeg vil gjerne fortelle om min opplevelse, fordi jeg håper dere kan bruke informasjon til å bedre rutinene. Jeg håper nemlig ingen andre opplever en abort slik som jeg gjorde hos dere for to år siden.
Jeg og babyen har fått oppfølging, men kvaliteten på oppfølgingen har vært forferdelig dårlig
Jeg fikk en baby med kolikk, han gråt konstant de første 4 månedene og sov veldig veldig lite, kanskje 6 timer i døgnet. Og når han sov var det på puppen, det eneste som hjalp var pupp. Dette førte til at jeg ikke hadde mulighet til å ta vare på meg selv. Bare 1.5 måned etter fødsel hadde jeg gått ned så mye i vekt at jeg var 5 kg lettere enn hva jeg var før jeg ble gravid. På helsestasjonen fikk jeg høre at alt var bra og normalt.
Jeg er rett og slett ikke sikker på at jeg overlever en ny barselperiode
Jeg fødte 26. mars 2020, to uker etter den første nedstengingen av landet.
Inntil nedstengingen var mannen min med på alle kontroller, noe jeg og jordmoren på helsestasjonen syntes var helt fantastisk, og han syntes var helt naturlig. Svangerskapskontrollene var veldig bra og jeg fikk god kontakt med jordmoren på helsestasjonen.
Delte magemuskler
Jeg ble gravid som 18 åring. Jeg var veldig slank, gikk på teaterlinja og var i god form fysisk. Magen ble stor og etter fødsel hang den veldig. Kroppen min ble fort slank, og med tøy kommenterte folk at det absolutt ikke så ut som jeg hadde vært gravid. Men under klærne hang magen. Bekkenet var fortsatt ødelagt og jeg kunne ikke ligge på ryggen.
Jeg var bare enda en de måtte forholde seg til, et ork
Jeg bor i Trondheim og fødte på St. Olavs i september 2019. I løpet av svangerskapet hadde jeg få plager, men jeg fikk tidlig bekkenleddsmerter og delte magemuskler.
Dagen jeg fødte, ringte vi sykehuset ca 19.30. «Vi har ikke plass til deg. Du kan dra til Levanger om du vil, du er førstegangsfødende og har god tid,» var svaret vi fikk.
Jeg følte det var mer nedtrykkende å bli på barsel enn hjelpende
Jeg fødte mitt andre barn for 3 uker siden, og hadde en fantastisk fødsel på Rikshospitalet, hvor partner fikk være med fra første stund. Utfordringene opplevde jeg kom når fødsel var over og to timer hadde gått og far måtte dra hjem.
Skulle ønske noen hadde vært litt mer “pågående” med å undersøke og hjelpe meg disse første ukene
Jeg fødte første barn i desember 2017 på Ullevål sykehus. Jeg ble lagt inn en torsdag, og fødselen skulle settes i gang på grunn av mistanke om lite vekst og lite fostervann 8 dager over termin. Vi fikk rom på føden med en gang, og var kanskje heldige med det. Jeg ble satt i gang med en/flere tabletter, dette husker jeg ikke helt, og det tok noen timer før det skjedde noe som helst.
Vi, VI, hadde en fantastisk fødsel
Vi fant ut i april 2020 at vi skulle ha tvillinger, da var jeg 11+6, og hadde privat ultralyd. Vi ville forsikre oss om at alt var bra. Samboer og pappa fikk bli med – det var null stress.
Jeg bytta jordmor
Førstegangsgravid, 28 år. Skal da ha glukosebelastning. Men på grunn av korona vil ikke jordmor ha meg på kontoret, så de tar kun fastende blodsukker, og mener vi da ikke trenger glukosebelastningen.
Jeg vil tro det er mange som sitter med liknende opplevelser som har født i 2020/2021
Jeg fødte ved planlagt keisersnitt på grunn av alvorlige celleforandringer i livmorhals oktober 2020. Det vil si at jeg var syk, hadde en uke før levd i uvisshet om jeg hadde kreft eller ikke (det ble avkreftet heldigvis) og var ganske sårbar fra før.
Jeg skulle ønske det offentlige kunne hatt et tilbud til oss som fødte våren 2020
Jeg var førstegangsfødende og fødte min datter 17.04.20, midt i pandemi og lockdown. Fødselen startet egentlig noen dager før. Jeg hadde aldri regelmessige rier og ringte sykehuset for en sjekk et par ganger etter nesten 1,5 døgn med rier. Fikk beskjed om at jeg ikke fikk komme da riene ikke var regelmessige og at «de ville ha folk minst mulig inn og ut av sykehuset grunnet COVID».
Omdisponering av helsesykepleier
Blir oppfordret til å ta kontakt med helsestasjonen hvis jeg har spørsmål, da INGEN spørsmål er for små. Men de gangene jeg har ringt/sendt sms har jeg ikke oppnådd kontakt. Hvorfor? Jo, helsesykepleier setter vaksiner og er ikke tilstede. Dermed er nærmest ALLE spørsmål er for store.
På kvelden fikk jeg beskjed om at de ikke kunne gi meg flere piller likevel, da det var fullt på føden
Jeg var førstegangsfødende i juni i fjor, og var naturlig nok veldig spent på hva som ventet meg. Jeg hadde et helt uproblematisk svangerskap, og var frisk hele veien. På en av de siste kontrollene hos jordmor oppstod bekymringer knyttet til babyens vekst, da både magemålet og vekten min plutselig stod helt stille etter å ha fulgt kurven hele veien frem til dette punktet. Ble derfor sendt til en ekstra kontroll på Ullevål, hvor de konstaterte at jenta vår var frisk og rask, men litt liten.
Jeg gikk over termin, og 9 dager etter termin hadde jeg kontroll på Ullevål igjen. Jeg var mentalt forberedt på at de bare ville sende meg hjem, men denne gangen virket de mer bekymret for størrelsen på babyen og bestemte at jeg skulle igangsettes samme formiddag.
Hvis det er en plass man burde bli sett og tatt vare på, så er det vel ved en fødsel?
Jeg vil gjerne fortelle min historie til dere. Den er lang, men jeg føler både de små og store tingene gir et bilde av min opplevelse.
I 2017 gikk jeg 11 dager over termin og ble så satt i gang. Jeg hadde vært på kontroll flere ganger fordi babyen var stor, nesten 5 kg. Jeg fikk beskjed om at de ikke ville sette i gang før dag 11 fordi det kunne være farlig å sette i gang, og at keisersnitt gjorde de ikke på grunn av stor baby. Hvis jeg måtte settes i gang, ble det med intravenøst drypp, men de skulle ikke drøye det lenge før det ble keisersnitt (siden babyen var så stor). Så kom dagen for å sette i gang, og jeg var veldig nervøs.
Det føltes som et traume. Ennå sitter det igjen som noe tøft og brutalt
Jeg ble planlagt igangsatt på grunn av en underliggende tarmsykdom. Jeg gikk til uke 37 (så slik sett innenfor det som blir kalt termin). Jeg ble først strippet så sendt hjem i to døgn, så sendt hjem på nytt med ballong i 24 timer, for så at jeg ble fysisk innlagt da jeg måtte påbegynne tablettkur for igangsettelse. Jeg fikk to fullverdige kurer før fødselen startet.
Dette var i september 2020 og (selvfølgelig) under corona. Jeg var førstegangsfødende og veldig nervøs for å måtte føde uten min samboer. Alle sykepleierne og legene som jeg var i kontakt med var hyggelige og forståelsesfulle, så i min historie vil jeg unødig si noe negativt om de som jobbet med meg i forbindelse med igangsettingen. Det jeg syntes var vanskelig å forholde seg til, var at avdelingen ikke var konsekvent på hvem som fikk ha «mannen» sin tilstedet.