Jeg vil tro det er mange som sitter med liknende opplevelser som har født i 2020/2021
Jeg fødte ved planlagt keisersnitt på grunn av alvorlige celleforandringer i livmorhals oktober 2020. Det vil si at jeg var syk, hadde en uke før levd i uvisshet om jeg hadde kreft eller ikke (det ble avkreftet heldigvis) og var ganske sårbar fra før. Dette er mitt andre barn, fødte sist vaginalt i 2012.
Jeg slapp å føde alene, pappaen fikk være med inn på operasjonssalen i 5 minutter og ble med baby ut. Da vi kom over på barsel måtte pappa hjem, og baby og jeg var stort sett overlatt til oss selv i tre døgn. Det var koronautbrudd på føden og x antall ansatte i karantene. De som var på jobb, kunne være på sin tredje vakt det døgnet i tillegg til at det var stappfullt på avdelingen. Da sier det seg selv at det var lite hjelp å få. Jeg opplevde at det var mange ufaglærte, ekstravakter og selv pensjonister på jobb de dagene.
Når man nettopp har gjennomført en stor bukoperasjon som et keisersnitt er, skal ta seg av en nyfødt og prøve å få til amming overlatt til seg selv, blir man ganske motløs. Pappaen fikk komme på besøk hver dag, men det var kun et par timer. Jeg dusja ikke før jeg kom hjem etter tre døgn, og amminga gikk ikke denne gangen heller selv etter masse forberedelser. I tillegg fikk jeg infeksjon i såret. Sier ikke at alt dette var utelukkende på grunn av dårlig oppfølging på barsel, men det var en stor del av det.
Det verste var egentlig å bearbeide det i etterkant. Jeg følte meg til bry, at ingen forstod meg og som en dårlig mamma. Dette er mine følelser og folk takler slikt ulikt, men jeg vil tro det er mange som sitter med liknende opplevelser som har født i 2020/2021. Hadde det ikke vært for keisersnittet som jeg trodde skulle bli fulgt opp (det ble det ikke) og et vedvarende (bittelite) håp om å få noe ammeveiledning, hadde jeg reist hjem etter ett døgn. Men jeg ble tre og det ble en veldig dårlig start på en videre strevsom spedbarnsfase. Unner ingen samme opplevelse som meg.
Siri
Fødte på Ahus, oktober 2020
