På kvelden fikk jeg beskjed om at de ikke kunne gi meg flere piller likevel, da det var fullt på føden
Jeg var førstegangsfødende i juni i fjor, og var naturlig nok veldig spent på hva som ventet meg. Jeg hadde et helt uproblematisk svangerskap, og var frisk hele veien. På en av de siste kontrollene hos jordmor oppstod bekymringer knyttet til babyens vekst, da både magemålet og vekten min plutselig stod helt stille etter å ha fulgt kurven hele veien frem til dette punktet. Ble derfor sendt til en ekstra kontroll på Ullevål, hvor de konstaterte at jenta vår var frisk og rask, men litt liten.
Jeg gikk over termin, og 9 dager etter termin hadde jeg kontroll på Ullevål igjen. Jeg var mentalt forberedt på at de bare ville sende meg hjem, men denne gangen virket de mer bekymret for størrelsen på babyen og bestemte at jeg skulle igangsettes samme formiddag. Det virket ikke veldig akutt, men jeg ble aldri spurt om hva jeg helst ville. Ble satt i gang med ballong rundt 10.30 på torsdagen, og ble innlagt til observasjon. Mannen min fikk komme for å levere fødebagen, og være på besøk en liten time på ettermiddagen.
Ballongen falt ut etter bare en time, og jeg tenkte derfor at igangsettelsen kanskje ikke ville ta så lang tid som jeg hadde hørt om på podcast. Fikk en modningspille som ikke ga så veldig stor effekt. Etter noen timer fikk jeg en pille til, og da begynte jeg å få rier. Ikke noe særlig vondt sammenlignet med det som ventet senere, men fortsatt slitsomt og ubehagelig. På kvelden fikk jeg beskjed om at de ikke kunne gi meg flere piller likevel, da det var fullt på føden. De stoppet derfor behandlingen min, og jeg fikk beskjed om at det beste var om jeg sov. Det klarte jeg ikke med rier hvert 5. minutt, så da fikk jeg noe smertestillende og beroligende. Hadde fortsatt vondt gjennom natta, og slappet ikke særlig godt av. Ingen kunne svare meg på når jeg ville få flere piller, jeg måtte vente til vaktskifte neste morgen.
Etter vaktskifte på morgen tok det lang tid før noen kom inn for å snakke med meg, og beskjeden var nok en gang at det ikke var nok kapasitet til å gi meg videre behandling. Jeg prøvde å forklare alt for mannen som ventet hjemme, men det var veldig ubehagelig å gå rundt og vente på denne måten. Særlig fordi jeg jo hadde fått beskjed om at babyen helst burde ut, så jeg bekymret meg mye for hvordan det gikk med henne. Jeg ventet hele tiden på neste vaktskifte, og håpet på at det ville bli ledig plass på føden innen da.
Da jeg endelig fikk neste modningspille på fredag ettermiddag hadde det gått nesten et døgn siden forrige. Jeg var skikkelig sliten, og gledet meg bare til å se mannen min på ettermiddagen. Plutselig hadde pillen god effekt, og riene tok seg opp mens han var på besøk. En veldig omtenksom jordmor sa at han ikke trengte å dra hjem selv om besøkstiden var over, fordi vi uansett snart skulle over til fødestua.
Etter den mest slitsomme natten i mitt liv ble datteren vår født tidlig lørdag morgen, frisk og rask! Hun var 3155 gr, så litt liten til å være født 11 dager over termin, men hun var sunn og sterk. Jeg er veldig takknemlig for alle de dyktige folkene på Ullevål. Jeg husker at jeg tenkte at problemene som oppstod med behandlingen var min skyld - det var jo jeg som hadde planlagt å få baby midt i høysesongen.
Først nå, nesten et år senere merker jeg hvor mye den fødselen egentlig preget meg. Det er jo alltid usikkerhet knyttet til en fødsel, men det å bli holdt på vent av systemet føles likevel ikke greit. Mangelen på informasjon, og ikke minst hvor sliten og urolig jeg ble av at de stoppet behandlingen min var en stor belastning. Det var også en ekstra påkjenning å måtte være alene såpass lenge, siden pandemien begrenset besøkstidene veldig. Og jeg forstår at det er for lite kapasitet som er problemet, ikke når vi valgte å få barn. Fødekvinner er kanskje friske, men vi er også sårbare og det må systemet ta bedre hensyn til!
Rode Margrete Hegstad
Fødte på Ullevål sykehus, juni 2020
