Oversikt over smittevernrestirksjoner rundt partner/ledsager i fødsel på sykehusene.

Skal du føde nå og lurer på om du kan ha med deg partner? Dette bør du vite

Vi har forsøkt å finne ut av hva de nye tiltakene vil bety for de som er gravide, fødende og barselkvinner.

Etter at Norge stengte ned 12. mars 2020, har mange kvinner opplevd at deres rett til å ha med seg partner/ledsager i svangerskapet, under fødsel og i barseltiden har blitt innskrenket på grunn av strenge smittevernregler. Dette til tross for at Folkehelseinstituttet (FHI) aldri anbefalte et besøksforbud for partner.

Her er mailutvekslingen mellom Barselopprøret og Oslo universitetssykehus i forbindelse med stengingen av Barsel A på Ullevål sykehus.

Alle som har født, eller vært vitne til en fødsel, vet at den ikke forløper slik man ser på TV. Det mange kanskje ikke tenker på, er at virkelighetens barseltilbud ofte også er milevis unna det man blir servert på skjermen. Det er få amerikanske filmer som viser mødre som må stå i kø i kantinen for å hente seg mat noen timer etter at de har født, slik tilfellet er på Barselhotellet på Ullevål sykehus. Svært mange kvinner tilbringer sine første dager som nybakte mødre på nettopp Barselhotellet, og vi vil derfor se nøyere på hva slags tilbud dette er.

Her er en oversikt over 12 av de rettighetene vi har i svangerskap, fødsel og barseltid. Kilder finnes lenger ned.

Det er fødeopprør i hele Skandinavia. I Sverige sier jordmødre opp sine stillinger i hopetall i protest mot arbeidsforhold som gjør det umulig for dem å gi kvinner en trygg fødsel basert på valgfrihet, kontinuitet og varme. Situasjonen er ikke stort bedre i Danmark. Også her er underbemanning, sparetiltak og plassmangel en del av hverdagen både for de fødende, og de som jobber på fødestuen. Og også her har kvinner og menn begynt å ta til motmæle mot det de mener er uakseptable tilstander.

Er det mulig å skape endring? Min Barnmorska – et eksempel fra Sverige

Dette debattinnlegget er skrevet av Maya Boutroue Vedeld. En forkortet versjon av denne teksten ble publisert i Klassekampen 2. oktober 2021.

Nylig fødte jeg et barn. Barnet er friskt og det er jeg og, heldigvis. Det samme kan imidlertid ikke sies om barselomsorgen ved det som omtales som selveste «fødemaskinen»; Ullevål sykehus.

Denne teksten ble publisert i Klassekampen 4. november 2021.

Organisasjonen Barselopprøret utfordret ledelsen på Ullevål sykehus etter at en av to barselavdelinger ble midlertidig stengt for å spare penger. Fredag 22. oktober møttes vi til debatt for å diskutere hvorvidt denne nedstegningen går utover pasientsikkerheten, og hvorvidt sykehuset klarer å ivareta kvinnene og deres pårørendes psykiske og fysiske helse i den perioden barselavdelingen er planlagt stengt.

Dette er fortellingen om hvordan saken om stengingen av Barsel A på Ullevål sykehus endte opp i Dagsnytt 18. Det er fortellingen om en veldig god uke for Barselopprøret hvor vi for første gang var de som fikk ballen til å rulle. Det hele startet med en melding på Instagram, og 6 dager, 22 timer og 28 minutter senere satt Barselopprøret på Dagsnytt 18.

Vi skriver for å uttrykke vår store misnøye med at barselavdelingen Barsel A ved Ullevål sykehus er stengt fra 13. oktober – 15. desember i år.

Vi ønsker at dette såkalte prosjektet avsluttes øyeblikkelig av hensyn til kvinnene, barna og ledsagerne dette går utover, samt de ansatte ved OUS som bli påvirket av denne stengingen.

En av barselavdelingene på Norges største fødeavdeling, på Ullevål sykehus, er midlertidig lagt ned for å spare penger. Barsel A ble stengt 13. oktober, og er ikke planlagt åpnet før midt i desember. Kvinnene blir plassert på den andre barselavdelingen, Barsel B, eller Observasjonsposten for gravide.

Dette er en transkripsjon av første del av debatten på Dagsnytt 18 den 8. september 2021.

Hva var det vi så utspille seg på Dagsnytt 18 den 8. september? NRK inviterte daværende helseminister Bent Høie til debatt om fødselsomsorgen fordi Jordmorforbundet var bekymret for pasientsikkerheten.

Da vi startet Barselopprøret februar 2021, satte vi oss fire målsetninger. Det var å skape oppmerksomhet, bygge felleskap, spre kunnskap og få gjennomslag. Vi skjønte raskt at vi måtte jobbe politisk for å nå målet om å få gjennomslag, men det store spørsmålet gjenstod. Hvordan skulle to småbarnsmødre uten nevneverdig politisk erfaring ha noe håp om å kunne påvirke politikken?