Danske tilstander

Det er fødeopprør i hele Skandinavia. I Sverige sier jordmødre opp sine stillinger i hopetall i protest mot arbeidsforhold som gjør det umulig for dem å gi kvinner en trygg fødsel basert på valgfrihet, kontinuitet og varme. Situasjonen er ikke stort bedre i Danmark. Også her er underbemanning, sparetiltak og plassmangel en del av hverdagen både for de fødende, og de som jobber på fødestuen. Og også her har kvinner og menn begynt å ta til motmæle mot det de mener er uakseptable tilstander.

Kaos, stress og press på fødeavdelingene i Danmark

«Der er ikke en ledig fødestue på Sjælland, så du kan ikke føde i dag,» var beskjeden som møtte en kvinne da hun ringte inn til fødestuen da fødselen var i gang. Igangsettelser som må utsettes på grunn av manglende kapasitet, jordmødre som må løpe frem og tilbake mellom fødende, overfylte barselavdelinger og fravær av tid til å gi omsorg og informasjon. Både jordmødre og fødende rapporterer om fødeavdelinger som er så presset at de ikke kan tilby kvinner helt grunnleggende støtte i fødsel og barseltid.

Jordmødre rapporterer om at angsten for å gjøre feil i en så presset situasjon er en stor tilleggsbelastning. Da arbeidstilsynet besøkte Herlev hospital som ligger i en forstad til København i 2020, brøt flere av jordmødrene sammen i gråt på spørsmål om hvordan arbeidspresset påvirker dem. Det samme sykehuset hadde allerede i 2018 fått beskjed om at de måtte rette opp arbeidsforholdene. Dette har ikke skjedd, og flere ansatte på sykehuset har sagt opp jobbene sine i protest.

Nok er nok – danske jordmødre setter ned foten

Organisasjonen Jordmødre for likelønn har tatt til motmæle mot det de mener er en årelang utnyttelse av jordmødre gjennom dårlige arbeidsforhold og uanstendig lav lønn. Ifølge foreningen tjener en nyutdannet dansk jordmor 26.500 kroner i måneden hvis hun jobber i full stilling. Dette til tross for den lange utdannelsen de har, og for det store ansvaret for mor og barns liv og helse som de står i hver eneste dag på jobb. I tillegg kommer det faktum at arbeidshverdagen er så tøff at mange ikke orker å jobbe fulltid.

Jordmødre og jordmorstudenter skriver nå under på en erklæring om at ikke vil takke ja til nye stillinger før de er lovet høyere lønn fra øverste politisk hold. Jordmødrene plasserer dermed ansvaret hos de folkevalgte, og her kan man trekke en tydelig parallell til det som utspiller seg i Sverige akkurat nå. Da jordmor Hannah Dahlbäck valgte å si opp sin stilling på direktesendt TV, var det med et tydelig budskap til politikerne om at det var deres ansvar å rydde opp.

Ydmykende mangel på omsorg

Når jordmødrene ikke får mulighet til å utføre jobben sin, da lider kvinnene. Der er en ydmykende mangel på omsorg er det som møter altfor mange danske kvinner når de blir mødre skriver tidligere forkvinne i den danske organisasjonen Foreldre og Fødsel i en kronikk publisert 16. januar i år. Organisasjonen Foreldre og fødsel jobber for å gi familiene innflytelse og medbestemmelse over svangerskap, fødsel og barsel. Det gjør de ved å tilby ammeveiledning, samle inn vitnesbyrd og ved å jobbe politisk for å bedre vilkårene i Danmark.

Det er denne organisasjonen som i løpet av 39 dager klarte å samle inn de 50 000 underskriftene som må til for at et borgerforslag skal kunne fremmes for det danske parlamentet. Borgerforslaget går ut på å gi fødende viktige rettigheter som fødselsforberedende kurs, kontinuerlig jordmorstøtte, valgfrihet når det kommer til fødested, bedre barselomsorg og ammeveiledning. Forslagene ble vedtatt av Folketinget 3. juni 2021 og man avventer nå forhandlinger om den konkrete gjennomføringen.

Endringene må skje politisk – og politikerne må tvinges til å ta ansvaret  

Både Foreldre og Fødsel og Jordmødre for likelønn, det vil si organisasjoner som representerer de som arbeider på fødestuene, og de som føder der, har rettet sitt arbeid mot de folkevalgte. Begge organisasjonene har på hvert sitt vis kommet frem til at det ikke holder å gå «tjenestevei» dersom man mener alvor med å forbedre et system som ikke tjener hverken kvinnene eller jordmødrene.  At man ikke kommer noen vei ved å gi beskjed «oppover i systemet» er det nok mange i Norge som kjenner seg igjen i.

I Norge har vi ingen ordning der vi kan legge frem «borgerforslag» og dermed tvinge Stortinget til å behandle et lovforslag. Det vi kan gjøre, det er å lære av danskene, som har gjort et svært viktig arbeid med å samle seg rundt en rekke konkrete og viktige krav. Foreldre og fødsel har bevisst valgt å jobbe for bedre rettigheter, fordi rettigheter ikke er noe som kan strykes i nest bevilgning eller neste års budsjett.