Blir vi glemt nok en gang? (Innlegg i Klassekampen)

Denne teksten ble publisert i Klassekampen 4. november 2021.

Organisasjonen Barselopprøret utfordret ledelsen på Ullevål sykehus etter at en av to barselavdelinger ble midlertidig stengt for å spare penger. Fredag 22. oktober møttes vi til debatt for å diskutere hvorvidt denne nedstegningen går utover pasientsikkerheten, og hvorvidt sykehuset klarer å ivareta kvinnene og deres pårørendes psykiske og fysiske helse i den perioden barselavdelingen er planlagt stengt.

Når vi nå velger å skrive en kronikk i fellesskap, så er det fordi vi mener at landets nye helseminister Ingvild Kjerkol må komme på banen. For når landets største fødeavdeling må kutte i svangerskaps- og barselomsorgen for noen av de aller mest sårbare kvinnene og deres familier, så er det et symptom på at noe er veldig, veldig galt.  «Både fødende kvinner og fagmiljø har over flere år ropt varsku om utviklingen i fødetilbudet i Norge,» skriver Arbeiderpartiet i sitt partiprogram og lover å styrke fødetilbudet. Likevel avslo helseministeren å møte til debatt i Dagsnytt 18.

Den nye helseministeren har en formidabel oppgave. Hun skal ta over en sektor som nettopp har vært gjennom en pandemi, og det er stort behov for helsehjelp blant mange grupper av befolkningen. Da må man prioritere, og vi er redde for at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen igjen skal bli glemt når ressursene skal fordeles. Vår forrige helseminister valgte å instruere helseforetakene om å styrke føde- og barselavdelingene landet rundt. Dette økonomiske løftet har vi ikke sett noe av. Tvert imot, istedetfor at tilbudet styrkes, så tvinges altså landets føde- og barselavdelinger til å kutte i tilbudet for å innfri krav om effektiviseringstiltak.

Spørsmålet er om vi har råd til å la være å satse på landets gravide, fødende og barselkvinner. Det snakkes mye om hvor lav mødredødelighet vi har i Norge. Det snakkes mindre om at den tredje vanligste dødsårsaken blant nybakte mødre er selvmord. Vi finner lignende tall i andre vestlige land. I Storbritania valgte man å ta denne utfordringen på alvor, og det prestisjetunge universtitetet London School of Economics regnet ut hvor mye mental uhelse for kvinner under svangerskap og barsel kostet samfunnet. Det var store summer. Hvis man går utfra at disse funnene er overførbare til Norge, så koster det vårt samfunn årlig 5,9 milliarder kroner årlig å ikke satse på mødrehelse.

De usle prosentene fødeavdelingene blir pålagt å spare, er småpenger i forhold til dette. Men så lenge den nye regjeringen ikke viser at de mener alvor med løftene de kom med i Hurdalsplattformen om å styrke fødsels- og barselomsorgen, er sannsynligheten stor for at mange sykehus fremover vil bli nødt til å prioritere økonomi fremfor kvinnene. Vi trenger en politisk løsning på dette problemet. Helseministeren må på banen, og Regjeringen må vise at de tør å satse på kvinnehelse. Det innebærer å øremerke midler til fødsels- og barselomsorgen. Det innebærer i tillegg å gå inn for en satsing som ikke bare vil styrke tilbudet, men bidra til å redusere de enorme kostnadene som det koster å ikke gjøre noe, slik vi gjør i dag.

Styrk kvinnene, styrk barna og styrk samfunnet. Det hadde vært noe å besmykke seg med som ny helseminister. I mellomtiden venter vi i spenning på svar. 

Skrevet av

Cecilia Ingulstad, Nestleder Barselopprøret

Thorbjørn Brook Steen, Overlege, Fødeavdelingen OUS, Ullevål

Forrige
Forrige

Prisen på en fødsel

Neste
Neste

Fra DM til Dagsnytt 18