Min Barnmorska
Er det mulig å skape endring? Min Barnmorska – et eksempel fra Sverige
Det er lett å bli fortvilet og mismodig når man leser om hvordan det står til med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. Ofte kan det føles som om tiden står stille på dette feltet. Åpnet man en avis i sommer, var sjansen stor for at man kunne lese om sommerstengte fødeavdelinger, akkurat slik man kunne lese om det samme i fjor og året før. Liggetiden går ned, fødselsdepresjoner øker, og likevel skjer det lite. Og dette til tross for at det er et uttalt ønske om at norske kvinner skal føde flere barn. Så vi har spurt oss, er det mulig å få til en endring? Og hvordan kan vi endre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen slik at kvinnen i mye større grad blir sett, hørt og kan ta eierskap til sin fødsel og sitt morskap?
I Sverige har det siden 2018 vært et prosjekt, Min Barnmorska, hvor man tester ut en annen måte å organisere svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Vi har vært heldige og fått snakket med Lena Westholm som er omvårdnadschef og Cathrine Strömö som jobber som jordmor hos Min Barnmorska.
I denne teksten vil vi se nærmere på hvem som står bak dette prosjektet, hvorfor det ble startet, hvordan jordmødrene jobber, hva slags oppfølging kvinnene får og sist, men ikke minst, snakke litt om dette kan være en modell for Norge.
Hva er Min Barnmorska?
Min Barnmorska er det første prosjektet som tilbyr kvinner i Stockholm en helhetlig og kontinuerlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Hos Min Barnmorska følger et team på fire jordmødre kvinnene fra første svangerskapskontroll, fødsel og frem til siste barselbesøk. For en tid tilbake presenterte vi prosjektet «Min Barnmorska» på Instagram-kontoen vår.
Min Barnmorska er et prosjekt der man rett og slett har omsatt WHOs anbefalinger om at kvinner bør få oppfølging av et fast team av jordmødre gjennom hele svangerskapet, fødselen og barseltiden. Det er denne modellen som omtales som «continuity of carer» eller «caseload midwifery». Forskning viser at både kvinner som føder innenfor denne modellen, og jordmødrene som jobber på denne måten, har høy grad av tilfredshet.
Hvorfor skal man tilby et alternativ til tradisjonell fødselsomsorg?
Det er lav spedbarns- og mødredødelighet i Sverige, og man har gode obstetriske resultater. Likevel har det de siste årene vært debatt rundt kvaliteten på svangerskap-, fødsels- og barselomsorgen. Det er mangel på jordmødre, og jordmødrene på de store fødeavdelingene rapporterer om stort arbeidspress. Kvinner forteller om dårlige fødselsopplevelser og fødselsangsten øker. Liggetiden går ned på sykehusene og mange kvinner forteller om sviktende barselomsorg. Høres det kjent ut?
Det som er spennende, er at i Sverige skrev Socialstyrelsen i 2017 at mange av problemene skyldtes at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen var fragmentert og at man måtte tilby kvinner mer kontinuitet. Konklusjonen var at man hadde store strukturelle problemer og at man måtte få til en bedre organisering slik at man kan få til en patientcentrerad vård, altså pasientsentrert omsorg eller oppfølging. Min Barnmorska er et prosjekt som tilbyr kontinuitet, og svarer derfor på oppfordringen fra Socialstyrelsen.
Hvem startet prosjektet Min Barnmorska?
Det var jordmor Marie Ekborn som jobbet som omvårdnadschef på Graviditet och förlossning på Karolinska universitetsjukhuset i Huddinge som tok initiativ til å starte opp dette prosjektet i 2018. Hun fikk med seg flere på laget deriblant noen fra ledelsen. De utviklet en prosjektplan, skrev søknad og fikk midler fra Region Stockholm.
De støttet seg i stor grad på forskning som finnes fra andre land som allerede tilbyr caseload midwifery. De besøkte også et prosjekt i Århus i Danmark som heter «Kjent jordmorordning» og som jobber etter disse prinsippene, for å lære mer.
Dette viser at personlig engasjement kan gjøre en forskjell. Marie Ekborn så at det var behov for å tilby kvinner mer kontinuitet og trygghet og bestemte seg rett og slett for å gjøre noe med det.
“Födandet styrs av hormoner. Är kvinnan stressat och otrygg påverkas hormonproduktionen negativt, och därmed även förlossningen”
Min Barnmorska fikk som sagt penger fra Region Stockholm til å starte opp. Foreløpig er dette fortsatt bare et prosjekt, og et prosjekt vil alltid være sårbart. Dersom ildsjelene forsvinner eller finansieringen uteblir, kan kvinnene miste dette tilbudet. Det er nå opp til politikerne i Stockholm å bestemme om dette skal bli et fast tilbud.
Hvordan jobber jordmødrene i Min Barnmorska?
Det er mange som har lurt på hvordan jordmødrene hos Min Barnmorska organiserer seg for å kunne tilby svangerskapskontroller, være til stede under fødsel og bidra i barseltiden.
Svaret er at de jobber i team på fire jordmødre. I dette teamet vil alltid to jordmødre ha beredskapsvakter og være klare til å rykke ut til fødsler. Disse to deler døgnet mellom seg, og de har ikke beredskapsvakt samtidig. Man har ikke beredskapsvakt når man har svangerskapskontroller med gravide på det som tilsvarer helsestasjonen. Med andre ord, alle jordmødrene bidrar med svangerskapskontroller, barselvisitter, latensfasebesøk og er til stede under fødselen. Hemmeligheten er at man roterer og har en beredskapsplan.
Min Barnmorska har ikke egne lokaler, men bruker i stedet de bygningene som allerede finnes. Min Barnmorska er et samarbeid mellom Karolinska universitetsjukhuset i Huddinge og Stockholms läns sjukvårdsområde barnmorskemottagning Södra, og bruker de eksisterende lokalene der. Omsatt til norske forhold ville det innebære et samarbeid mellom kvinneklinikken på et større sykehus og helsestasjonene i samme område.
Jordmødrene vi har snakket med, forteller at jordmødrene i teamet har tett kontakt. På teammøter snakker de om kvinnene som snart skal føde slik at alle jordmødrene er oppdatert og vet hva som er viktig og hva de må ta hensyn til.
Svangerskapskontroller
I Sverige er det vanlig med 8–10 svangerskapskontroller. Hos Min Barnmorska vil den gravide ha kontroller hos en jordmor frem til uke 25. Ved neste kontroll vil man tilstrebe at kvinnen går til kontroll hos en annen jordmor i teamet. Det samme prinsippet gjelder for kontrollene mot slutten av svangerskapet som finner sted annenhver uke. Målsetningen er at hun skal ha møtt alle fire jordmødrene i teamet før fødselen starter.
Fødselen starter
Når fødselen starter, kan kvinnen ringe til den jordmoren som er i beredskap. Da kan jordmor gi råd på telefonen. Det er to store forskjeller mellom Min Barnmorska og en vanlig fødeavdeling. For det første snakker man med en kjent jordmor. Det gir trygghet for kvinnen, samtidig som det kan være lettere for jordmor å vite hvordan og hvilke råd hun bør gi – fordi hun kjenner kvinnen.
For det andre kan jordmoren i Min Barnmorska komme på «latensfasebesøk». Jordmødrene vi snakket med, forteller at det er begrenset hva man kan gjøre via telefon, og at det er bedre at jordmødrene kommer hjem til kvinnene enn at de selv må dra på sykehuset for undersøkelse. Ofte er det lang ventetid på sykehuset og det er stressende for kvinnen å reise frem og tilbake. Hjemme er hun i sitt eget miljø og kjenner seg ofte tryggere.
Fødsel
Når kvinnen er i aktiv fødsel, ringer jordmoren til sykehuset og booker plass. På sykehuset foregår fødselen som vanlig, men med forskjellen at det er en kjent jordmor som følger kvinnen. Dersom fødselen tar lang tid, vil en annen jordmor i teamet og som har beredskap, ta over. Jordmoren som tar over er da også en som kvinnen har blitt kjent med gjennom svangerskapet.
Fra og med høsten 2020 tilbyr Min Barnmorska også hjemmefødsler for friske flergangsfødende i situasjoner der forskning sier at det er trygt. Kriteriet er også at kvinnene ikke kan bo for langt fra sykehuset. Steget til hjemmefødsel var ikke så stort forteller jordmødrene, siden prosjektet allerede var godt i gang og man hadde alt utstyr som var nødvendig på plass.
Barseltid
Min Barnmorska tilbyr også barselomsorg. Den består i hovedsak av to hjemmebesøk. Ett av disse skal utføres av jordmor som var til stede under fødselen, og det andre besøket skal være fra jordmoren som var hovedansvarlig for kvinnen. Ofte er det den samme jordmoren som gjennomfører begge besøkene, siden den hovedansvarlige gjerne er den som er til stede under fødsel. Kvinnene har også mulighet til å ta kontakt på telefon døgnet rundt.
Har det vært en hjemmefødsel, blir jordmor værende hjemme hos kvinnen i fire timer etter fødsel. Så kommer jordmor på nytt besøk innen 12–24 timer.
Også i Sverige har det vært debatt om barselomsorgen og at kvinnene får for lite oppfølging etter fødselen. Derfor har det nå kommet på plass en ordning der kvinnene skal få to hjemmebesøk av jordmor.
Hva mener kvinnene og jordmødrene om Min Barnmorska?
Den forskningen som finnes på dette prosjektet så langt, tyder på at kvinnene er veldig fornøyde. Dette prosjektet har vært særlig rettet mot kvinner med fødselsangst, og mange forteller at den kontinuiteten, tryggheten og særlig den personlige kontakten med jordmor har gjort at redselen har forsvunnet helt eller i hvert fall blitt mindre. Mange forteller at de føler at svangerskap og fødsel har blitt en kilde til vekst og at de kjenner seg sterkere. Det kvinnene er minst fornøyd med er barselomsorgen. Mange uttrykker at de ønsker seg mer oppfølging også etter fødsel. Vi tenker at dette kunne rettes opp med flere hjemmebesøk og ikke har noe med selve modellen å gjøre.
Også jordmødrene vi har snakket med, forteller at de synes det er mye bedre å jobbe på denne måten, og de mener de får mulighet til å gjøre en veldig god jobb. De kjenner at de virkelig kan være til stede i fødselen og at de kan tilby kvinnene det lille ekstra. Det er kult å kunne være til stede i en fødsel med en kvinne man kjenner fra før. Da trenger man ikke å bruke tid på å bli kjent under fødselen. De forteller at denne måten å jobbe på ikke passer for alle jordmødre, og at det for noen kan være utfordrende å få nok søvn siden man har mange beredskapsvakter.
Er dette noe for Norge?
Så tilbake til det spørsmålet vi stilte innledningsvis: Hvordan kan vi endre svangerskap-, fødsels- og barselomsorgen slik at kvinnen i større grad blir sett, hørt og kan ta eierskap til sin fødsel og sitt morskap?
Det vi har lest så langt av forskning om caseload midwifery generelt og om Min Barnmorska spesielt, tyder på at det har stor verdi for kvinnen å ha et kjent og trygt team med seg fra start til slutt.
Vi mener at blant annet gjennom å tilby hjemmebesøk i latensfasen, sørge for at man får fødestue på sykehuset og en fødsel med kjente jordmødre, muligheten for hjemmefødsel og samtaler om fødsel med en som har vært til stede, kan tilby kvinner trygghet og mulighet til å ha eierskap og forutsigbarhet i en stor omveltning og sårbar livsfase – og at dette er noe alle kvinner burde kunne velge.
Vi mener at prosjektet i Sverige viser at det er mulig å få til en slik endring raskt og at den kan skje innenfor de rammene og lokalene man allerede har. Et eller flere slike prosjekt bør derfor startes opp og testes ut i Norge også, og hvis resultatene er gode, bør prosjektene bli en del av tilbudet gravide, fødende og barselkvinner får. På denne måten kan vi få fødetilbud som faktisk er differensiert.
En svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som er bygget på kontinuitet, det som gir trygghet for kvinnene, og at helsepersonell og kvinnene blir kjent med hverandre, gir i større grad rom for at kvinner skal bli sett, hørt og at de kan ta eierskap til sin fødsel og sitt morskap.
