Dine rettigheter. 12 kjappe
Her er en oversikt over 12 av de rettighetene vi har i svangerskap, fødsel og barseltid. Kilder finnes lenger ned.
Du skal få ha svangerskapskontrollene dine hos en jordmor hvis du vil.
Du skal få følge til fødestedet hvis du bor 90 minutter eller mer unna fødestedet.
Du skal ha jordmor tilstede hele tiden under aktiv fødsel og helt til fødselen er over.
Du skal få ha med deg partner/støtteperson i svangerskapet, under hele fødselen og i barseltiden.
Du skal få informasjon om og kunne gi samtykke til alle undersøkelser og inngrep som gjøres. Informasjonen skal gis på en måte som gjør at du forstår.
Du skal bli lyttet til, og dine ønsker skal respekteres. Du skal ikke bli tvunget til å gjøre noe mot din vilje.
Du skal få tilbud om en samtale om fødselen med jordmor/lege som tok imot barnet.
Du skal få bli på sykehuset til du føler deg klar for å reise hjem. Før du reiser hjem skal det lages en plan med helsestasjonen for videre oppfølging av deg.
Du skal få minst ett hjemmebesøk av jordmor etter at du har kommet hjem.
Du skal få ammeveiledning som gjør deg i stand til å etablere og opprettholde amming og håndtere vanlige ammeproblemer.
Du skal få tilbud om en gratis kontroll etter fødsel. Fokus skal være på din fysiske og psykiske helse i tillegg til prevensjon.
Du har rett til å klage hvis du har opplevd noe du mener er feil. Du kan klage til sykehuset/helsestasjonen eller til Statsforvalteren.
Kilder
Jordmor i svangerskapet
Helsenorge. Svangerskapskontroller
Alle gravide har rett til svangerskapsomsorg. Tilbudet er gratis, og skal sørge for at du får råd og veiledning slik at du og barnet har det best mulig.
Ta en telefon til lege eller jordmor for å avtale første svangerskapskonsultasjon så tidlig som mulig. Du bør få timeavtale innen en uke.
Du velger selv om du vil foreta kontrollene hos lege eller jordmor.
Følgetjeneste
Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. (2010) Veileder fra Helsedirektoratet.
Tjenesten skal omfatte en reell mulighet til å følge for eksempel kvinner i aktiv fødsel og gravide med risikotilstander til fødeinstitusjon. For kvinner i distriktene er det en trygghet å vite at de kan få en kvalifisert faglig vurdering før de for eksempel reiser med egen transport til fødestedet. (s. 23)
Det legges til grunn et behov for en døgnkontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste der det er halvannen times reisevei til fødestedet. Dette er en veiledende grense. (s. 23)
Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem. Rapport oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet mars 2020
Veilederen legger til grunn et behov for en døgnkontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste der det er mer enn halvannen times reisevei til fødestedet. I oppdragsbrevet til RHF-ene står det at dette er en veiledende grense og må beregnes ut fra faktisk bosettingsmønster, ikke beliggenhet av kommunesenteret. Det vises videre til Helsedirektoratets oppdrag om å belyse hva endringer i kompleksitet i Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem 17 fødselsomsorgen betyr for bemanning og finansieringssystem med frist 1. mars 2020. (s. 16–17)
Jordmor under aktiv fødsel
Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. (2010) Veileder fra Helsedirektoratet.
Av faglige kvalitetshensyn anbefales det i denne veilederen at alle fødende skal ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen og til fødselen er over. Både syke og friske kvinner skal prioriteres og få den hjelpen og støtten de har behov for i denne delen av fødselen (s. 26, våre uthevninger).
Krav til bemanning og kompetanse
Bemanningen ved fødeavdelingene/kvinneklinikkene må være tilstrekkelig til å ivareta forsvarlig overvåking og behandling samt etterkomme den faglige anbefalingen om tilstedeværende jordmor i aktiv fase av fødselen (s. 37 om fødeavdeling, s. 42 om kvinneklinikk, våre uthevinger)
Partner
Pasient- og brukerrettighetsloven (kapittel 3)
§ 3-1.Pasientens eller brukerens rett til medvirkning
[...] Ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes.”
Gyldendal rettsdata note 93 (lovkommentar på nett):
“I bestemmelsens fjerde ledd er det presisert at den enkelte pasient eller brukers ønske om at andre personer skal være til stede når helse- og omsorgstjenester gis, «som hovedregel» skal imøtekommes. Endringen innebærer en styrking av pasientens eller brukerens rettighet sammenlignet med tidligere ordlyd hvoretter den enkeltes rett skulle imøtekommes «så langt som mulig», se Prop. 91 L (2010-2011) kap. 30.
Pasient og bruker kan videre, som del av medvirkningsretten, bestemme at andre personer skal kunne delta under undersøkelsen eller behandlingen. Aktuelle situasjoner er f.eks. kvinner som kvier seg for å få utført gynekologiske eller andre undersøkelser som følge av engstelse for helsepersonellets opptreden dersom det ikke er en annen person til stede. Det kan også f.eks. gjelde en kommuneansatts deltakelse ved undersøkelse av en person med psykisk utviklingshemming eller for tilstedeværelse av andre nærstående eller en sykehusinnhentet tolk.
Foreldres rett til å være til stede under undersøkelser av mindreårige, følger av foreldreansvaret. Retten til samvær under opphold i helseinstitusjon er nærmere regulert i § 6-2. Retten for moren til å ha barnets far, eller en annen person som står henne nær, til stede under fødselen, sto tidligere i barneloven § 1a, men tolkes nå rett ut av bestemmelsen her i fjerde ledd.
Pasienten kan videre nekte at andre personer, f.eks. medisinske studenter som er i en opplæringssituasjon, deltar under undersøkelse og behandling.”
Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. (2010) Veileder fra Helsedirektoratet.
Pkt. 1.4. siste avsnitt, side 9. “Pasientens nærmeste pårørende har rett til informasjon og medvirkning i henhold til pasientrettighetsloven § 3-3. Pasienten, eller kvinnen, skal samtykke til dette. En partner, eller pårørendes involvering, informasjon og medvirkning er altså betinget av kvinnens samtykke og ønske om dette. Når barnet er født, har juridisk far eller medmor rettigheter i forhold til barnet.”
Informasjon og respekt
Pasient- og brukerrettighetsloven (kapittel 3)
§ 3-2.Pasientens og brukerens rett til informasjon
“Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. [...]”
§ 3-1.Pasientens eller brukerens rett til medvirkning
Første ledd: “Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. [...]”
Gyldendal rettsdata note 89 (lovkommentar på nett): “En pasient eller bruker har også rett til å medvirke ved valg av tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder, men dette innebærer ikke at pasienten eller brukeren gis rett til å velge hvilken metode som skal benyttes dersom helsepersonellet mener en annen metode er bedre egnet eller mer forsvarlig.
…
Men når f.eks. valget kan stå mellom en kort, men smertefull handlingsmetode; en metode som tar lang tid, men er uten smerter av betydning; og en metode som har en viss lengde og er noe smertefull, men som er mer usikker; er pasientens medvirkning viktig for det rette valget for ham eller henne, se Ot.prp. nr. 12 (1998-99) s. 128. For pasient eller bruker kan det være vanskelig å velge i slike situasjoner hvor det ene alternativet ikke har klare fordeler eller ulemper. Retten til å medvirke øker dermed kravene til informasjon fra det behandlende helsepersonellet. I det nevnte eksemplet bør helsepersonellet, iflg. Ot.prp. nr. 12 (1998-99), gi pasienten en anbefaling om hvilken metode som i sum framstår som den beste for vedkommende.
Retten til å medvirke vil ikke under noen omstendighet frita helsepersonellet fra å treffe avgjørelser som sikrer forsvarlig behandling av pasienten eller brukeren. Helsepersonellet kan ikke la pasienten velge et alternativ som ikke er forsvarlig faglig sett, se hpl. § 4.
…
For at medvirkningsretten skal bli reell, er det viktig at den tilpasses hver enkelt pasients individuelle forutsetninger og behov. Det er derfor understreket i § 3-5 første ledd at det skal tas utgangspunkt i pasientens egen evne til å motta og gi informasjon, se note 113.”
Andre ledd: “Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8.”
Gyldendal rettsdata note 90 (lovkommentar på nett): “Ved vedtaket av hol. ble det innført et nytt andre ledd i pbrl. § 3-1. Til forskjell fra bestemmelsens første ledd, som regulerer rett til medvirkning under gjennomføringen av helse- og omsorgshjelpen, regulerer andre ledd medvirkning ved «utformingen av tjenestetilbudet», det vil si under saksbehandlingen og fram til vedtak fattes. Dessuten omfatter det også omsorgstjenester som ikke er helsetjenester. Første punktum forutsetter at kommunens helse- og omsorgstjeneste så langt som mulig samarbeider med bruker og pasient når tjenestetilbudet utformes.”
§ 3-5.Informasjonens form
Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens eller brukerens journal.
“Informert samtykke” er et etablert term her: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/samtykke-til-helsehjelp/samtykke-til-helsehjelp
Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (2018, faglig oppdatert 2021)
Gravide skal få kunnskapsbasert informasjon og ha innflytelse på oppfølgingen i svangerskapet
I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no) skal helsepersonell sikre at kvinnen har forstått informasjonen som blir gitt. Gravide bør få kunnskapsbasert informasjon og få en reell mulighet å ta informerte valg og ha innflytelse på oppfølgingen i svangerskapet. (Kapittel 1 Svangerskapsomsorgen og informasjon til gravide)
Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. (2010) Veileder fra Helsedirektoratet.
Pkt. 1.4. side 8: “Pasientrettighetsloven § 3-1 presiserer pasientens rett til å medvirke ved gjennomføring av alle former for helsehjelp. Dette innebærer rett til medvirkning ved valg av forebyggende, diagnostiserende og behandlende helsehjelp. Den gravide har rett til å medvirke ved valg av tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Retten til medvirkning forutsetter at leger og jordmødre gir kvinnen informasjon.
Kvinnen har rett til å få informasjon om egen helsetilstand og om den helsehjelpen hun mottar, det vil si informasjon om behandling, pleie, omsorg, diagnostikk eller undersøkelse. Helsepersonell skal også informere kvinnen om mulig risiko og bivirkninger ved helsehjelpen, jf § 3-2. Informasjonen må være god nok til at kvinnen har et tilstrekkelig grunnlag for å medvirke og ta valg om egen helse. Informasjonen skal tilpasses den gravides forutsetninger. Det betyr at informasjon skal tilpasses hennes alder, modenhet, erfaring, kultur- og språkbakgrunn. Kvinnen skal oppleve seg informert, veiledet og ivaretatt med en tilstrekkelig medvirkning når valg av behandlingsmåte skal treffes, herunder for eksempel valg av smertelindring, igangsettelse av fødsel og forløsningsmetode.”
Kvinnens behov
Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. (2010) Veileder fra Helsedirektoratet.
“Hensikten med et differensiert fødetilbud er å sikre kvinnen et variert fødetilbud basert på kvinnens egne ønsker og en seleksjon ut fra en risikovurdering etter gitte kriterier i denne veilederen.” jf. pkt. 6.1. s. 25.
Samtale
Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014) Veileder fra Helsedirektoratet (våre uthevninger).
Kvinner bør tilbys samtale med jordmor eller lege om sin opplevelse av fødselen. I samtalen gjennomgås fødselsforløpet og kvinnen skal gis mulighet til å stille spørsmål. Formålet er å forebygge psykiske plager.
Samtalen skal gjennomføres av jordmor som bistod ved fødselen eller den legen som forløste kvinnen. Når dette ikke er mulig kan andre bidra til å gjennomføre samtalen.
Det er usikkert hva som er det beste tidspunktet å gjennomføre samtalen på, da det er store individuelle variasjoner. For noen vil det være nyttig å gjennomføre en slik samtale kort tid etter fødselen, mens andre foretrekker å gjøre det senere, eventuelt i forbindelse med ny graviditet.
Det er viktig å merke seg at informasjonssamtalen foreldre skal tilbys etter fødsel har et annet innhold.
Det er generelt viktig å være lydhør for barselkvinnens historie, opplevelser og spørsmål.
Kapittel 5, God start for familien, punkt 5.4, samtaler etter fødselen (s. 31, 32)
Liggetid og hjemreise
Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014) Veileder fra Helsedirektoratet (våre uthevinger).
Sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med kvinnen.
Man bør ta hensyn til følgende ved vurdering av hjemreise:
kvinnens allmenntilstand samt forløp og utfall av svangerskap og fødsel
tilknytning og samspill mellom mor, barn og familie
amming / annen ernæring
barnets allmenntilstand og trivsel samt ernæring, vektutvikling og gulsott
kvinnens ønsker og behov samt særlige belastninger og utfordringer hos kvinnen, barnet eller familien
muligheten til å ha en voksen person i hjemmet de første dagene
Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner.
Forslag til innhold i plan for videre oppfølging:
informasjon til foreldrene om hvor de kan henvende seg ved behov for hjelp, uavhengig av når på døgnet det er (helsestasjon, barsel- og/eller ammepoliklinikk), og opplysning om kontakttelefon og sted
informasjon om tilstander man må være oppmerksom på hos barnet og kvinnen
hjemmebesøk
timeavtale med fastlege eller sykehus ved behov for ekstra oppfølging
Når mor og barn reiser hjem etter fødselen, skal kommunen eller den instans som ivaretar oppfølgingen av familien, varsles av føde-/barselavdelingen om hjemreise.
Kapittel 2, Sammendrag - anbefalinger, punkt 2.1, God start for familien, s. 12, kapittel 4, Pasientforløp - helhetlig omsorg, punkt 4.2, Barseltiden - de første dagene etter fødselen, s. 25, punkt 4.5, Utveksling av pasientopplysninger etter fødselen, s. 28.
Veileder i fødselshjelp (2020) fra Norsk gynekologisk forening
Definisjon og anbefaling rundt tidlig hjemreise ( i kapittel Barseltid; komplikasjoner smertelindring hos ammende og tidlig hjemreise, våre uthevninger)
”Tidlig hjemreise” (≤ 48 timer) har vært konvensjonell praksis i mange land i lengre tid, og sannsynlig mer drevet av de økonomiske aspektene enn pasientsikkerheteeventyr ndt det. Dermed er det vanskelig å trekke kliniske beslutninger og fremheve beste kliniske praksis.
Ikke definert i Norge. Helsedirektoratet omtaler ”ambulant fødsel”, og viser til hjemreise 4-24 timer etter fødsel (1). USA definerer tidlig hjemreise som ≤ 48 timer etter vaginal fødsel (2), mens WHO definerer det til ≤ 24 timer (3).
Hjemmebesøk
Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014) Veileder fra Helsedirektoratet (våre uthevinger).
Det anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første-andre døgn etter hjemreise.
For kvinner som har født tidligere og som har god erfaring fra tidligere fødsel, amming og barseltid skal jordmor komme i løpet av de første tre dagene etter hjemreise.
For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel, hjemmefødsel eller familier i risikosituasjon bør det i tilbys et ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken.
Det anbefaler et hjemmebesøk av helsesykepleier til alle nyfødte 7. - 10. dag etter fødselen.
Det anbefales en ytterligere konsultasjon/hjemmebesøk mellom 14. og 21. døgn etter fødselen ved behov.
Undersøkelser viser at jo raskere kvinner får oppfølging etter hjemreise, jo nyttigere opplever de kontakten. Det vil også trolig gi færre deprimerte kvinner etter fødselen.
På bakgrunn av en faglig vurdering er det behov for flere koordinerte hjemmebesøk siden mor og barn har så kort opphold på sykehuset etter fødselen.
Vanligvis er det behov for både hjemmebesøk og polikliniske undersøkelser de første fjorten dagene etter fødsel. Den første tiden er travel for foreldrene, og å skulle forholde seg til sykehus og timeavtaler er en tilleggsbelastning. Målrettede hjemmebesøk fra helsepersonell med tilstrekkelig fagkompetanse kan erstatte polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten.
Kapittel 5, God start for familien,punkt 5.6, hjemmebesøk, s. 33, 34.
Amming
Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014) Veileder fra Helsedirektoratet (våre uthevinger).
Det anbefales individuell støtte med ammeveiledning i tråd med Ti trinn for vellykket amming til alle kvinner som føder barn. Ti trinn for vellykket amming bør være minstestandarden for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det finnes også en fullversjon av Ti trinn for vellykket amming.
Denne anbefalingen gjelder både ved opphold på sykehuset og i hjemmet, særlig den første tiden etter fødselen inntil kvinnen mestrer ammingen, men også videre i ammeperioden.
Alt relevant helsepersonell utdannes og etterutdannes i henhold til disse kravene.
Kvinner og nyfødte sikres tilgang til ammekyndig helsepersonell.
Det er et helsepolitisk mål å beskytte, fremme, støtte og øke forekomsten av amming.
Kortere sykehusopphold etter fødselen (1 - 3 dager) er vanlig. Det medfører at mor og barn vanligvis reiser hjem fra sykehuset før kvinnen opplever at hun mestrer ammesituasjonen og barnet dier tilfredsstillende eller “ammingen er etablert”.
Det er grunn til å være bekymret for at kort opphold på barselavdelingen uten en tilsvarende styrking av helsestasjonstjenesten kan påvirke ammeforekomsten i negativ retning fremover.
Det foreslås at en kvinne som ønsker å amme, enten får være på barselavdelingen inntil ammingen fungerer tilfredsstillende og barnet ernæres med morsmelk, eller at føde-/barselavdelingen ved utskrivning har forsikret seg om at kvinnen vil få tilstrekkelig hjelp ved hjemmebesøk og konsultasjon på helsestasjon.
Klinisk erfaring og forskning viser at det er avgjørende at mor og barn gis tett oppfølging frem til ammingen er vel etablert, uavhengig om de befinner seg på sykehuset eller i hjemmet.
Mor-barn-vennlig initiativ som omfatter standarden Ti trinn for vellykket amming er utvidet til også å omfatte helsestasjoner. Helsestasjoner som arbeider i samsvar med kvalitetsstandarden, vil bli sertifisert som Ammekyndig helsestasjon.
Kapittel 2, Sammendrag - anbefalinger, punkt 2.1, God start for familien, s. 12, punkt 2.2, Spedbarnets ernæring og vekst, s. 13, kapittel 6, Spedbarnets ernæring og vekst, punkt 6.1, Amming - utvikling og trender, s. 38, 39.
Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (2018, faglig oppdatert 2021)
I denne veilederen står jordmor/fastlege sidestilt med skråstrek mellom.
Samtale om amming bør starte ved første eller andre svangerskapskonsultasjon. Ammeveiledningen må gis individuelt med utgangspunkt i den gravides kunnskap og eventuelt tidligere ammeerfaring. Veiledning og informasjon om amming bør følge kriteriene for Mor-barn-vennlig initiativ(MBVI)/Ammekyndig helsestasjon (oslo-universitetsykehus.no). (Kapittel 2 Konsultasjoner i svangerskapsomsorgen > Praktisk)
Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. (2010) Veileder fra Helsedirektoratet.
Pkt. 4.4. om krav til komeptanse. “En faglig forsvarlig barselomsorg omfatter følgende kompetanse: • En fortløpende vurdering av kvinnens generelle tilstand og helse, etterrier, blødninger, problemer med bristninger og rifter i forbindelse med fødselen og smertelindring • Tilrettelegge for en optimal tilknytning mellom kvinne og barnet samt partner • Veiledning og hjelp i forbindelse med å etablere amming. • Vurdere nyfødtes behov og utvikling • Generell veiledning til nybakte foreldre • Nyfødtscreening”
Pkt. 4.3. “Tidlig hjemreise hvor kommunen får ansvaret for oppfølgingen av friske kvinner og nyfødte i barseltiden forutsetter at kommunehelsetjenesten har tilgjengelig kompetanse og ressurser med nødvendig kapasitet til å ivareta oppfølgningen den første tiden etter fødsel. Det gjelder spesielt nødvendige undersøkelser av nyfødte og gjennomføring av anbefalt nyfødtscreening. Det må sikres nødvendig kompetanse og kapasitet for å følge utvikling av gulsott hos nyfødte. Kvinner som reiser hjem før ammingen er kommet godt i gang, har behov for særlig oppfølging.
Når barselkvinnen reiser hjem etter fødselen er det viktig at hun vet hvilken instans eller fagperson hun kan kontakte dersom det oppstår behov for råd, veiledning og hjelp utenom den avtalte oppfølgingen. Kvinnen kan selv ta direkte kontakt, uten henvisning, med den instans som representerer det organiserte barseltilbud i kommunen eller i foretaket. Nødvendig oppfølging av mor og barn de første dagene må skje i et avklart samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Jordmor- og helsesøstertjenesten bør overlappe hverandre og sørge for en best mulig overgang til videre oppfølging på helsestasjonen. Uansett instans er det viktig at terskelen for å ta kontakt oppleves som lav for kvinnen og familiene.”
Kontroll etter fødselen
Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (2014) Veileder fra Helsedirektoratet (våre uthevinger).
Kvinner skal få tilbud om en kontroll 4 - 6 uker etter fødselen. Kontrollen er gratis for kvinner både hos fastlegen og hos jordmor.
Hos kvinner som har hatt et normalt fødsel- og barselforløp bør kontrollen gjennomføres av den som har fulgt opp kvinnen under svangerskapet eller hatt ansvar for fødselen.
Denne konsultasjonen er rettet inn mot kvinnens fysiske og psykiske helse og omfatter informasjon/tilbud om prevensjon.
Aktuelle temaer i samtalen med kvinnen:
søvn og hvile, mestring av morsrollen, forhold til partner
nedstemthet
bekkenrelaterte smerter, inkontinens
smerter i bekkenbunnen, kontroll av fødselsrifter og tilheling
renselse, menstruasjon, prevensjon
seksualitet
amming, morsmelkernæring eller morsmelktillegg
hemoglobin – anemi
helsestasjonen, oppfølging av barnet
Hensikten med kontrollen er å fange opp forhold som trenger oppfølging, og å støtte kvinnen.
Kapittel 10, Barselkvinnens helse, punkt 10.8, Kontroll etter fødselen, s. 70.
Klage
Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. (2010) Veileder fra Helsedirektoratet.
Pkt. 1.6. side 10: “Regionale helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. Når de regionale helseforetakene utformer planer, skal man i henhold til helseforetaksloven sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utforming av planen. Kommuner og helseforetak bør i fellesskap lage pasientinformasjon om den regionale og lokale organisering av svangerskaps - fødsels - og barselomsorgen og om hva innholdet i tjenestene omfatter. I tillegg kan det henvises til informasjon utarbeidet av Helsedirektoratet. På denne måten kan brukerne danne seg realistiske forventninger.”
Pasient- og brukerrettighetsloven (kapittel 3)
§ 3-1.Pasientens eller brukerens rett til medvirkning
“Pasient eller bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasient eller bruker har blant annet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. [...]”
Rettsdata note 89 (lovkommentar): “En del av medvirkningsretten er at pasienten eller brukeren også får mulighet til å gi sin vurdering av tjenestetilbudet i ettertid. Dersom helsehjelpen evalueres av helsetjenesten, skal pasientene så langt det er mulig trekkes inn i evalueringen for å sikre en erfaringstilbakeføring.”
https://www.helsenorge.no/etter-fodsel/oppfolging-etter-hjemkomst/
