Hvor er barselomsorgen for foreldre som har mistet et barn?
Gjennom Barselopprøret jobber vi for å sette søkelyset på manglene i barselomsorgen i Norge i dag og hvilke konsekvenser dette får for mor, barn og hele familien. I løpet av de siste månedene er det flere mødre som har opplevd å miste barnet sitt enten før eller etter fødsel som har tatt kontakt. De har gjort oss oppmerksomme på at de og mange i deres situasjon har opplevd at det ikke er noe tilbud til dem i barseltiden. Dette til tross for at de står midt i en livskrise og har et stort behov for informasjon og støtte.
Dette var nytt for oss. Vi tror at vi som mange andre, har antatt at det er en selvfølge at man får god hjelp i tiden etter at man har mistet et barn. Vi har blitt gjort oppmerksomme på at det tvert imot ikke finnes noen klare retningslinjer for hvem som skal følge opp familiene etter at de kommer hjem fra sykehuset, at det ikke finnes sorgpermisjon for etterlatte foreldre og at det ikke er noen selvfølge at man blir tilbudt samtaler eller sorggrupper. Mange opplever derfor at et hjelpetilbud basert på frivillighet som Landsforeningen uventet barnedød (LUB), som er ment å være et supplerende tilbud, kanskje blir det mest sentrale tilbudet de har over tid.
Vi ønsker å sette fokus på denne problemstillingen. Det vil vi gjøre ved å dele historiene til to kvinner som har mistet sitt barn, og deres tanker og refleksjoner rundt hvilke tiltak som må på plass for å bedre situasjonen. Til slutt ønsker vi å fremme tre konkrete krav som vi mener vil bidra til en bedre barselomsorg for etterlatte foreldre. Disse kravene springer ut av refleksjonene til disse to kvinnene og er utarbeidet i samarbeid med LUB.
Historien om Thomas – Ina forteller historien om sønnen hun mistet syv dager etter fødsel
Historien om Mia – Lise forteller historien om datteren som døde før hun ble født
Vi krever barselomsorg for foreldre som har mistet sitt barn
Da vi utarbeidet våre ti krav til bedre barselomsorg, var det aldri med den intensjonen at de skulle være fullstendige eller dekke alle situasjoner. Vi lagde dem generelle slik at de kunne favne så bredt som mulig og med den tanken at flere ressurser også vil gi bedre rammer for å gi støtte og omsorg i de situasjonene som ikke er nevnt. Vi ser likevel at det er helt nødvendig at det kommer på plass bedre rammer for foreldre som opplever å miste sitt barn. Kravene er utarbeidet i samarbeid med Landsforeningen uventet barnedød (LUB).
Dette er våre tre krav for bedre barselomsorg for etterlatte foreldre:
Rett til sorgpermisjon i inntil seks måneder for foreldre som har mistet sitt barn
Et systematisk tilbud om oppfølging til etterlatte foreldre.
Et proaktivt tilbud til foreldre som har mistet sitt barn
Foreldre som har mistet barn, trenger sorgpermisjon
I Norge har foreldre som har mistet sitt barn fra svangerskapsuke 22 eller etter fødsel, svært begrensede permisjonsrettigheter. Det finnes ingen sorgpermisjon i Norge. Sorg er ingen sykdom, og det finnes ingen diagnosekoder som gjør at man kan sykmeldes på grunnlag av sorg før det har gått seks månder (da kalles det komplisert sorg/forlenget sorglidelse). I stedet må fastlegene sykmelde foreldre på grunnlag av andre diagnosekoder (ofte psykiatriske diagnoser), dersom de ikke kan vende tilbake til jobb etter seks ukers permisjon (alternativt inntil 33 uker for ansatte i stat og kommune). Rett til sorgpermisjon vil sikre at etterlatte foreldre får sykepenger på riktig grunnlag, og det vil gi dem tid og rom til å sørge uten å måtte møte i dialogmøter med NAV og arbeidsgiver. Og ikke minst vil det gi foreldre en anerkjennelse for de omfattende konsekvensene sorg har på fysisk og psykisk helse.
Vi håper dere vil lese mer om LUBs arbeid for å innføre sorgpermisjon i Norge.
Det er behov for et systematisk tilbud om oppfølging til etterlatte foreldre
Mange etterlatte foreldre opplever å få avslag hos DPS med den begrunnelsen at sorg ikke er en sykdom. Det kan oppleves svært tøft for mange, både fordi man faktisk trenger støtte og behandling fra fagpersoner og fordi det kan være med på å gi et inntrykk av at deres sorg ikke er viktig. Dette er ekstra tøft fordi det for de fleste koster å be om hjelp. Ventelistene hos psykologer med avtale er lang, og mange helsestasjoner har ikke noe tilbud om samtaler for etterlatte foreldre. De står dermed uten et reellt tilbud fra det offentlige i en svært krevende situasjon. Oppfølgingen i dag er alt for tilfeldig, og det kan ikke være slik at det er stedet man bor, eller hvorvidt man har en privat helseforsikring som dekker psykolog, eller penger til å gå privat, som er avgjørende for om man får hjelp eller ikke.
Tilbudet til etterlatte foreldre må være proaktivt
Mange foreldre beskriver sorgen de opplever som overveldende og fullstendig lammende. Forskning viser at pårørendre til selvmord og etterlatte foreldre har vesentlig større risiko for sykdom og for tidlig død enn andre etterlatte. Det er dermed svært viktig å avklare raskt hva slags behov foreldrene har, og sikre at foreldre får riktig hjelp til riktig tid. Særlig viktig er det at etterlatte får tidlig hjelp med de eventuelle traumeaspektene ved dødsfallet/tapet da dette er til hinder for at en naturlig, men dog smertefull og tidkrevende, sorgproess kan få utspille seg. Det bør ikke være opp til den sørgende å finne frem til riktig hjelp og støtte i etterkant, vi mener derfor at tilbudet til etterlatte foreldre må være proaktivt.
