Pandemi og partner
Etter at Norge stengte ned 12. mars 2020, har mange kvinner opplevd at deres rett til å ha med seg partner/ledsager i svangerskapet, under fødsel og i barseltiden har blitt innskrenket på grunn av strenge smittevernregler. Dette til tross for at Folkehelseinstituttet (FHI) aldri anbefalte et besøksforbud for partner.
Tvert imot beskrev FHI dette som et svært inngripende tiltak for både fødende kvinner og deres partner/nære pårørende, og at det måtte finnes meget sterke grunner før man iverksatt slike tiltak. FHI fant ingen smittevernmessige grunner til å begrense partner/nære pårørendes tilstedeværelse, selv ikke ved et høyt smittepress eller i situasjoner med nye virusvarianter (Covid-19 oppdrag 364, s.29 i pdf-en).
Vi befinner oss nå i den situasjonen at en ny og mer smittsom virusvariant har ført til at Norge igjen må stenge ned. Mange helseforetak og helsestasjoner har igjen innført begrensninger i kvinnens rett til å ha med seg partner. For de av oss som fødte under en nedstengning og som bærer med oss smerten, sinnet og sorgen over all den frykten og usikkerheten vi måtte tåle som gravide, fødende og barselkvinner, føles det som et slag i ansiktet. For de som snart skal føde, er usikkerheten rundt partners tilstedeværelse en enorm tilleggsbelastning.
I begynnelsen av pandemien var både kvinner og deres partnere/nære pårørende usikre på hva slags rettigheter de hadde. Mange aksepterte begrensningene de ble pålagt fordi man ønsket å bidra i den nasjonale dugnaden. Svært mange kvinner som opplevde å måtte være alene under deler av fødselen eller barseltiden, har i etterkant fortalt rystende historier om hvordan det opplevdes å måtte være alene i et system med så omfattende mangel på ressurser at man ikke engang klarte å ivareta grunnleggende behov som å sørge for at kvinner fikk mat, hvile og rent sengetøy.
Det finnes ingen landsomfattende organisasjon som kan sørge for at gravide, fødendes og barselkvinners rettigheter blir respektert. Vi i Barselopprøret ønsker derfor å gi kvinner og deres pårørende så mye kunnskap som mulig, slik at de i større grad blir i stand til å hevde sine rettigheter. Vi vil derfor presentere hvilke rettigheter man har, hvordan de tolkes og hva slags anbefalinger som finnes.
Vit at det ikke alltid er slik at helseforetak og kommuner holder seg til gjeldende anbefalinger, vit at du har lov til å si fra og at du ved å stille spørsmål og bruke din stemme kan bidra til bedre forhold for andre fødende og deres partner/nære pårørende.
Kvinner har en lovfestet rett til å ha med seg partner
Det er viktig å være klar over at kvinner ifølge dagens lovverk har rett til å ha med seg en nær pårørende før og under fødselen og i tiden etterpå.
Denne rettigheten finner vi i Pasient- og brukerrettighetsloven: “ønsker pasient eller bruker at andre personer skal være tilstede når helse- og omsorgstjenester gis, skal dette som hovedregel imøtekommes” (§3-1 fjerde ledd). Selv om fødende kvinner ikke er eksplisitt nevnt i lovteksten, så var intensjonen at den skulle sikre at far kunne delta under fødselen (dette står skrevet i forarbeidene til bestemmelsen i Ot.prp. nr.12 (1998-1999) lov om pasientrettigheter).
Det er ikke sykehuset som tillater deg å ha med partner. Det er din rett å ha med deg partner/nær pårørende. Sykehuset må faktisk ha en særskilt begrunnelse for å nekte far eller medmor å være tilstede før, under og etter fødselen (Covid-19 oppdrag 364, s. 11 i pdf-en).
Helsedirektoratet forklarer at hovedregelen er at sykehuset kun kan begrense fars/medmors adgang til å være med på fødselen hvis det ikke er forsvarlig å ha han/henne tilstede. Det er helsepersonell sitt ansvar å sørge for at behandlingen er forsvarlig og som må gjøre en konkret vurdering av om pårørende kan være tilstede (rundskriv IS-2015/8 pasient- og brukerrettighetsloven).
Hva betyr det egentlig at det “ikke er forsvarlig” å ha partner/nær pårørende tilstede? Betyr det at det ikke er forsvarlig for pasienten, eller hva som er forsvarlig ut fra sykehusets drift? Helsedirektoratet ser ut til å ha landet på det siste, for de skriver i sin vurdering at man kan begrense far/medmors deltakelse dersom det ikke er mulig å gjennomføre den på en smittevernfaglig forsvarlig måte.
Det er denne adgangen til å gjøre unntak som gjør at mange kvinner ikke har fått ha med seg partner før, under eller etter fødsel.
Det som er viktig å vite, er at sykehusene (nærmere bestemt de regionale helseforetakene) har et ansvar for ifølge smittevernloven § 7-3 for å lage en plan for hvordan fødselsomsorgen skal gjennomføres på en smittevernfaglig måte. I denne planen bør det vurderes hvordan fødeinstitusjonene skal ivareta retten til å ha med seg partner/nær pårørende (Covid-19 oppdrag 364, s. 11 i pdf-en).
Kan sykehuset/fødeinstitusjonen begrense partners tilstedeværelse til aktiv fødsel, kortvarige besøk på barsel og adgangsnekt ved polikliniske kontroller på fødeavdelingen?
Smittesituasjonen i desember 2021 har medført nye restriksjoner, og enn så lenge har det ikke kommet nye vurderinger som eksplisitt tar for seg svangerskap, fødsel og barsel. Det er uklart for oss om anbefalingene fra FHI fortsatt gjelder. De tar eksplisitt høyde for høyt smittepress og nye virusvarianter, men vi har sendt en henvendelse til FHI for å spørre om dette (21.12.2021).
Dette er en problemstilling mange kvinner som har født under pandemien har møtt. Man får ha med seg partner/pårørende når man har fått fødestue, som for de aller fleste vil være når man er i aktiv fødsel. Men hva med rutineultralyden, hva med når man blir igangsatt og kanskje må være på sykehuset i flere dager før man får fødestue, og hva med barsel?
Nettopp disse spørsmålene skulle både Helsedirektoratet og FHI svare på i februar 2021 da de fikk oversendt oppdrag 364. fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det er Helsedirektoratet som har ansvar for lovverket til pandemien, mens FHI utarbeider faglige råd. FHIs anbefalinger er kun rådførende, men Helsedirektoratet vil forsøke å basere sine anbefalinger på disse rådene.
På spørsmålet om hvorvidt man kan begrense partners tilstedeværelse til aktiv fødsel og kortvarige besøk på barsel, kom helsedirektoratet og FHI til litt ulike konklusjoner. Mens Helsedirektoratet mente at de begrensningene sykehusene hadde innført i hovedsak var forholdsmessige, så mente FHI på dette tidspunktet at det ikke fantes noen smittevernmessige grunner til å begrense partners tilstedeværelse.
Vi vil gjerne trekke frem noe av det FHI skriver i denne vurderingen. Blant annet skriver FHI at “viktigheten av å ha med partner eller en nær pårørende under forberedelser til fødsel, under fødselen og i barseltiden er godt dokumentert”. (Covid-19 oppdrag 364, s.28 i pdf-en, fungerende lenke: https://www.cochranelibrary.com/cdsr/doi/10.1002/14651858.CD012449.pub2/full)
Ifølge FHI vil tilstedeværelsen av en nær person bidrar til kvaliteten på fødselen både ved å kunne bidra med informasjon, og ved å kunne tilby praktisk og emosjonell støtte til den som føder. De skriver videre at det er rimelig å anta at fars tilstedeværelse er viktig for å bygge en relasjon til den nyfødte, og som en forberedelse til å kunne bidra etter at man er kommet hjem.
Nettopp fordi partners tilstedeværelse er så viktig, så er begrensning av partners tilstedeværelse før og etter fødsel et svært inngripende tiltak for både kvinnen det gjelder, men også for hennes partner/nære pårørende, ifølge FHI. Det krever meget sterke grunner for at man skal iverksette slike tiltak.
FHI skriver videre at det er sannsynlig at samboende par vil ha samme smittestatus og at de vurderer det slik at å ha med partner i tillegg, i liten grad vil påvirke smittepresset inne på sykehuset. Data viser at kun 15 % av jordmødrene som ble smittet av covid-19, ble smittet på jobb. (Covid-19 oppdrag 364, s. 28, 29 i pdf-en).
FHI konkluderte i februar 2021 med at det ikke fantes noen smittevernmessige grunner til å begrense partners/nær pårørendes tilstedeværelse, selv ikke ved høyt smittepress.
Begrensninger i kvinners rett til å ha med seg partner som ikke var i tråd med FHIs anbefalinger
Til tross for at FHI ikke på noe tidspunkt hadde anbefalt besøksforbud for fødende, og til tross for alt man vet om viktigheten av partners tilstedeværelse, innførte mange helseforetak store begrensninger i partners adgang til å delta i forberedelsene til fødsel, under fødselen og i barseltiden.
På denne bakgrunn ble det utarbeidet eksplisitte råd for føde- og barselavdelinger, der det ble understreket at sykehusene bør tilrettelegge for at partner/nærmeste pårørende (definert av den fødende selv) får være med før, under fødselen og i barseltiden. Det innebar også tilstedeværelse på operasjonsstuen ved keisersnitt. Det ble anbefalt at helsepersonell benytter beskyttelsesutstyr i situasjoner der det man ikke kan holde avstand og smitterisikoen vurderes som høy (Covid-19 oppdrag 364, s. 25 i pdf-en).
Disse rådene gjelder ikke lenger fordi vi har en annen smittesituasjon i dag enn vi hadde på tidspunktet de ble laget, men for mange av oss som har født før, viser det at helseforetakene ikke hørte på FHIs daværende råd.
Hvordan kan kvinner og deres pårørende hevde sine rettigheter?
La oss understreke at vi mener at det ikke burde være opp til den enkelte kvinne og hennes familie å måtte kjempe for at deres grunnleggende rettigheter blir respektert. Hvis du ble nektet å ha med deg partner i en sårbar situasjon, er det ikke din feil. Dere burde aldri ha vært satt i den situasjonen. Dessverre er det slik at det per i dag ikke finnes en landsomfattende brukerorganisasjon som kan hevde gravide, fødende og barselkvinners rettigheter. Dermed blir det slik at det er de organisasjonene som finnes, og de kvinnene som har ressurser og mulighet til å si fra, som må heve stemmen på vegne av alle.
Så hvilke muligheter har man for å si fra?
Si ifra til Statsforvalteren
Si ifra til sykehuset
Si ifra til helsestasjonen/kommunen/bydelen
Si ifra til politikerne
Si ifra til Pasient- og brukerombudet
Si ifra i media
Si ifra til oss
Se vår klageguide for tips til klaging!
