#Valg2021 – Hvem har den beste fødsels- og barselpolitikken i landet?

Da vi startet Barselopprøret februar 2021, satte vi oss fire målsetninger. Det var å skape oppmerksomhet, bygge felleskap, spre kunnskap og få gjennomslag. Vi skjønte raskt at vi måtte jobbe politisk for å nå målet om å få gjennomslag, men det store spørsmålet gjenstod. Hvordan skulle to småbarnsmødre uten nevneverdig politisk erfaring ha noe håp om å kunne påvirke politikken?

Dette er historien om hvordan vi snublet opp i lobbyvirksomhet, filosofiske samtaler om fremtidens helsevesen, politiske debatter og mye annet rart som ingen av oss hadde trodd vi skulle vie permisjonstiden til. Vi håper også at det kan være en historie til inspirasjon som viser at man ikke trenger å være en politisk ringrev for å engasjere seg eller delta i samfunnsdebatten.

Møter med de politiske partiene våren 2021

I løpet av april sendte vi ut e-poster til alle de politiske partiene på Stortinget (og Partiet Sentrum) for å spørre om de var villige til å diskutere barselpolitikk med oss. Sammen med forespørselen sendte vi våre ti krav til bedre barselomsorg og noen skriftlige spørsmål. Og tro det eller ei, vi fikk svar fra samtlige politiske partier, og hadde snart en full avtalebok med møter i mai og juni. Det eneste partiet vi ikke fikk svar fra var Venstre. (Til slutt fikk vi et møte med en representant fra partiet, men mer om det senere).

Det er nesten umulig å gi en kort oppsummering av hva vi snakket med de ulike partiene om. Noen samtaler varte en time, andre hadde ikke mer enn en halvtime å avse. Vi hadde planlagt å holde oss til våre punkter og snakke kun om barselpolitikk, men vi skjønte fort at det ble vanskelig. Rett og slett fordi mange partier nesten ikke har noen politikk når det gjelder barsel. Istedetfor snakket vi mye generelt om helsepolitikk, om fødsler, helseforetak og innsatsstyrt finansiering.

Rødt

Når og hvem

Den 14. juni 2021 møtte vi Seher Aydar som er Rødts 2. kandidat i Oslo ved Stortingsvalget 2021 og Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt til et møte på zoom. Rødt hadde satt en en time til å prate med oss.

Samtalen

• Vi diskuterte de økonomiske rammene for fødsels- og barselomsorgen. Rødt ønsker at man skal endre finansieringen for fødselsomsorgen til 100 % rammefinansiering. Det vil si at kvinneklinikkene vil få en fast sum til driften, i stedet for at man får halvparten av midlene basert på aktivitet, blant annet hvor mange inngrep man utfører, slik det er i dag.

• Vi diskuterte så arbeidsforholdene for helsearbeiderne på sykehusene, og hvordan stress og mangel på omsorg er noe som går igjen i hele helsevesenet i dag. I dag er sykehus organisert som helseforetak, det vil si at de skal styres etter de samme økonomiske prinsipper som en bedrift. Resultatet er at altfor mye handler om effektivisering og sentralisering, og at man ofte glemmer omsorgsdelen.

• Så snakket vi en del om at det er et problem i alle kvinnedominerte yrker at man har lave stillingsprosenter. For at bemanningsplanene skal gå opp, baserer man seg så på at de ansatte tar ekstravakter. Dette er et stort problem for jordmødre, og det er et paradoks at man snakker om jordmormangel, mens svært mange jordmødre kun blir tilbudt deltidsstillinger til tross for at de ønsker å jobbe fulltid. De forteller oss at blant annet på sykehuset i Kalnes så ansettes det nå nesten utelukkende i 75 % stillinger.

• Avslutningsvis snakket vi om protester mot planene på Kvinneklinikken i Bergen. Der skrives kvinner så raskt ut fra sykehuset at de må komme inn igjen på kontroll i dagene etter fødsel. For kvinner som bor langt unna, betyr det at de enten må reise langt med en nyfødt baby, eller ta inn på hotell for å kunne være i nærheten av sykehuset. Ifølge Dagsavisen legger Helse Bergen opp til at 40 % av barselkvinnene skal skrives ut etter seks timer når den nye kvinneklinikken åpner. 

• Avslutningsvis stiller vi Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar spørsmål om hva de tenker om kravene våre for en bedre barselomsorg. De svarer at Rødt mener at alle kvinner skal kunne bli på barselavdeling så lenge de har behov for det. De er også opptatt av å beholde lokalsykehusene og deres fødetilbud. Avslutningsvis understreker både Seher Aydar og Marie Sneve Martinussen at det er mange i Rødt som er svært opptatt av svangerskaps-, fødsel- og barselomsorgen og at det er en viktig sak for partiet.

Våre tanker etter samtalen

Samtalen med Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar var utrolig nyttig og informativ, og det vi har gjengitt her er bare noen av de temaene som vi diskuterte. Vi satt igjen med inntrykket av at dette er to politikere som har stort engasjement og kunnskap om feltet. Hvis dere vil lese litt mer om hva Rødt mener om fødsels- og barselomsorgen så oppfordrer vi dere til å lese denne uttalelsen vedtatt av Rødts landsmøte 2017. Vi anbefaler også denne kronikken om reproduktivt arbeid skrevet av Marie Sneve Martinussen og først publisert i Klassekampen.

I etterkant av samtalen sjekket vi også ut en FAFO-rapport som diskuterer problemene med deltidsstillinger på sykehuset i Kalnes. Vi ble overrasket over å lese at  en leder uttaler: «vi lyser ikke ut gammeldagse hele stillinger på én post, men men i kombi». Det vil si at man kun får 75 % stilling på en avdeling. Ønsker man å jobbe 100 %, må man jobbe de resterende 25 % på en annen avdeling. Et eksempel fra rapporten er en jordmor kan få en stilling der 75 prosent er på barselavdelingen mens de siste 25 prosentene kanskje er på lungeavdelingen. Vi anbefaler alle som vil vite mer om deltidsproblematikken på sykehusene å lese denne.

Sosialistisk Venstreparti

Når og hvem

SV var det første partiet vi snakket med, og dette møtet kom i stand før vi tok kontakt med partiene i forbindelse med valgkampen. Den 19. 04.2021 møtte vi Kari Elisabeth Kaski som er stortingsrepresentant for SV og Nicholas Wilkinson som er helsepolitisk talsperson og som også er stortingsrepresentant. SV hadde satt av en time til møtet.

Samtalen

• Innledningsvis snakket vi om ressursproblemene i svangerskap-, fødsel- og barselsomsorgen, og mer konkret jordmormangelen. SV har foreslått flere jordmorstillinger og mener at det er spesielt viktig at det opprettes flere utdanningsstillinger. Jordmorutdanningen inneholder både teori og praksis. Det er et problem i dag at det ikke er nok muligheter for å få praksis for de som ønsker å bli jordmødre.

• Mangelen på jordmødre i Norge gjør at man blir nødt til å hente fagfolk fra andre europeiske land som Estland, Ungarn og Tyskland. Mange norske jordmødre har i tillegg utdanningsbakgrunn fra andre land enn Norge. SV vil prioritere utdanningsstillinger på sykehusene, det vil si at jordmødrene skal få frigjort en del av sin stillingsprosent slik at de kan veilede jordmorstudenter.

• Videre diskuterer vi problematikken med at mange jordmødre ikke orker å stå i jobben og at mange sykehus sliter med å få rekruttert nok jordmødre og gynekologer. På en del mindre sykehus gjør usikkerhet rundt hvorvidt et sykehus skal legges ned på sikt det vanskelig å rekruttere nok personale. Samtidig kan også arbeidsbetingelsene på et lite sykehus og mangelen på støtten og tryggheten man har i et større fagmiljø, gjøre det vanskelig å rekruttere kvalifisert personale.

• Vi snakker om at det ikke bare er problemer på de mindre sykehusene, men at også de store fødeavdelingene er svært presset. Det snakkes mye om at kvinner ikke rekker frem til sykehus i tide på mindre steder der det er langt til fødeavdelingen. Det har vært mindre fokus på at det faktisk er flere barn som fødes uplanlagt utenfor sykehus i Oslo, fordi kvinner bes om å bli hjemme lenge fordi det ikke er nok plass på fødestuene.

• Vi nevnte innledningsvis at vi hadde snakket med SV tidligere. Kari Elisabeth Kaski har tatt seg tid til å snakke med Oslo-borgere om deres opplevelse av pandemien. Her kan dere se samtalen mellom Cecilia Ingulstad og Kari Elisabeth Kaski om hvordan det var å føde under nedstegningen våren 2020. For å få en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg må politikere og helsepersonell lytte til kvinnene. Vi håper det er flere politikere som tar seg tid til å gjøre det samme som Kari Elisabeth Kaski har gjort!

Våre tanker etter samtalen

Det var en veldig spennende samtale med SV, der vi lærte mye om problemene særlig rundt utdanning av nye jordmødre. Vi snakket også om pandemihåndteringen i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Kari Elisabeth Kaski fortalte også om sine egne erfaringer med å skulle føde på en presset fødeavdelingen før pandemien. Hun var tydelig på at «vi ikke skal tilbake dit vi var før pandemien». Vi kunne ikke vært mer enig og håper at SV følger opp på dette dersom de kommer i regjering etter valget.

Arbeiderpartiet

Når og hvem

Den 26. mai 2021 møtte vi Tuva Moflag, stortingsrepresentant og medlem i Helse- og omsorgskomiteen, til et møte på Zoom. Arbeiderpartiet hadde satt av en halvtime til møtet.

Samtalen

• Tuva Moflag er blant de politikerne som har uttalt seg mye i media når det gjelder fødselsomsorgen og som har gått ut det siste året og krevd bedre forhold for de fødende under pandemien. Vi gledet oss derfor til å møte Tuva for å snakke mer med henne om barselomsorgen.

• Vi starter møtet med å etterlyse mer politikk fra Arbeiderpartiet som handler spesifikt om barsel. Vi spør også om hva Arbeiderpartiet mener om øremerking av penger til barselomsorgen. Er dette noe de har vurdert å innføre? Vi får til svar at Arbeiderpartiet ønsker seg en kvalitetsbasert finansiering. Slik det er i dag stiller det mange kvalitetskrav til fødselsomsorgen som ikke er fullfinansiert. Fødsel- og barselomsorgen henger sammen, så en slik endring av finansieringsmodellen for fødselsomsorgen vil også være positiv for barsel.

• Vi vil nødig virke uvitende i møtet med politikerne, men vi har blitt enig om en strategi der vi spør om alt vi ikke forstår, ellers så lærer vi jo ingenting av å ha disse samtalene. Her dukket det opp to vanskelige ord. kvalitetsbasert finansiering og kvalitetskrav. Kvalitetskravene for barselomsorgen finner man i retningslinjene for barselomsorgen fra 2014. I denne stilles det krav til kvalitet i barselomsorgen, men det følger ikke med nok penger til å omsette dette i praksis. Det bør være slik alle krav eller lovnader også er sikret finansering. I dag blir det slik at alle peker på hverandre når det gjelder barselomsorgen og sånn kan det ikke være.

• For oss er samtalene med politikerne viktige av to grunner. For det første lærer vi stadig nye ting om alt fra politisk strategi til alliansebygging, men det er også en gylden anledning til å fortelle politikerne om våre krav. Så vi bruker sjansen til å fortelle mer om våre krav både når det gjelder ammeveiledning, og oppfølging av fysioterapeut.

• Vi diskuterer litt hvilke vedtak som har vært fremmet tidligere for å sikre at mødre får gode rammer for ammingen. Blant annet har styrking av finansieringen av Ammehjelpen har blitt foreslått for å bedre situasjonen. Det har også vært vedtak stemt frem av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet som går ut på at mødre skal kunne være på barsel helt til ammingen er etablert.

• Til slutt diskuterer vi også den nye Kvinneklinikken i Bergen Når denne kvinneklinikken står ferdig , så vil mange kvinner ikke ha et reelt valg om å få bli på barsel frem til ammingen er etablert, fordi sykehuset er dimensjonert for at en stor andel kvinner skal sendes hjem seks til åtte timer etter fødsel.

• Vi snakker litt om dette med såkalt ambulant fødsel (å reise hjem få timer etter fødel), og at det kommunale barseltilbudet ikke er rustet til å ta godt nok vare på kvinner som sendes så raskt hjem. Andre land som praktiserer tidlig hjemsendelse, har et helt annet tilbud med mange flere hjemmebesøk fra jordmor enn det som er vanlig i Norge.

Våre tanker etter samtalen

Etter samtalen sitter vi fortsatt igjen med en del spørsmål når det gjelder Arbeiderpartiets politikk innenfor barselomsorgen. Vi får inntrykk av at de absolutt er klare over problemstillingen, men vi lurer fortsatt på hva en kvalitetsbasert finansiering vil bety i praksis. Vi lurer også på hvor langt Arbeiderpartiet egentlig er villige til å gå for å gjøre de endringene vi mener er nødvendige. Det var Arbeiderpartiet som innførte mange av de reformene som i dag skaper store problemene for barselomsorgen, slik som helseforetakene og Samhandlingsreformen. Vi savner nok en større grad av refleksjon over de valgene man har tatt, og hvordan man ser for seg at fremtiden bør se ut.

Senterpartiet

Når og hvor

Den 10. juni 2021 møtte vi Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson og Øyvind Bosnes Engen, helsepolitisk rådgiver for stortingsgruppa til et møte på Zoom. Senterpartiet hadde satt av en time til å snakke med oss.

Samtalen

• Kjersti Toppe er blant de politikerne som har utmerket seg med et tydelig engasjement for fødsel- og barselomsorgen, senest med denne kronikken i VG. Dermed var hun blant vår ti på topp liste over politikere vi ønsket prate barselomsorg med.

• Vi starter samtalen med å snakke om helseforetak og hvordan de er i ferd med å utdefinere barsel som en offentlig oppgave. Noe av grunnen til at det er blitt slik, er at fødsel og barsel ikke er en sykdom. Da blir logikken slik at dersom fødselen gikk greit og kvinnen er frisk, så bør familiene reise hjem. Dette synspunktet er svært problematisk i dagens samfunn fordi veldig mange ikke har en storfamilie rundt seg som kan trå til i denne sårbare fasen. I en slik situasjon er det egentlig ekstra viktig at man får god hjelp den første tiden som nybakt mor.

• Så stiller vi oss spørsmålet om hvorfor barsel utdefineres? Handler det mest om økonomi, eller handler det om hvordan man ser på barseltiden i dagens samfunn? Vi tror dette handler om økonomi. Sykehusene sparer rett og slett penger på å kutte på barselomsorgen. Dette er et resultat av en villet politikk. I 2010 ble Samhandlingsreformen innført. Dette var en sparereform som i korte trekk gjorde at mye av det som tidligere hadde vært sykehusenes ansvar ble overført til kommunene.

• Samtidig handler det nok også om holdninger, eller rettere sagt status. Fødsel er jo noe helt konkret, mens barsel har nok blitt litt mer diffust for mange. Fødsel er «action» og akuttmedisin ,og dermed et felt mange leger ønsker å jobbe med. Det samme kan ikke sies om barsel, og dermed er dette ikke et felt som har spesielt høy status eller interesse hos leger. 

• Liggetid er et ord man ikke kommer utenom når man snakker om barselomsorgen. Vi snakker litt om det inntrykket vi har av at mange kvinner velger å reise hjem fra sykehuset fordi de opplever å få mer ro hjemme. Senterpartiet er opptatt av barselomsorgen på sykehus og at overgangen mellom sykehus og barselomsorgen i kommunen må være sømløs.

• Helseforetak er også et ord man vil støte på før eller siden hvis man begir seg inn i debatten om fødsels- og barselomsorgen. Vi undrer på om helseforetaksmodellen har bidratt til å forringe barselomsorgen i Norge? Man kan kanskje ikke si helt bastant at det er helseforetaksmodellen som har birdratt til å redusere tilbudet, men at det man kan si helt sikkert er at dagens modell premierer reparasjon fremfor forebygging.

• Vi føler at vi etter å ha hatt en del samtaler med politikere har fått en ganske god oversikt over hva som er årsakene til mange av problemene i fødsels- og barselomsorgen. Enten det handler om bemanning eller finansiering. Det store spørsmålet er hva man kan gjøre for at det skal bli bedre? Et viktig tiltak ville være å sørge for at sykehusene blir målt på amming og at man må presisere at det er helseforetakene som har det formelle ansvaret for i de første fem dagene etter fødsel.

Våre tanker etter samtalen

Alle samtalene vi har hatt så langt har vært interessante, og det har enda ikke skjedd at vi har avsluttet et møte uten å ha lært noe nytt. Likevel var det godt å endelig kunne snakke bare om barselomsorg med en som ikke bare forstår hva som er problemet, men som også er kunnskapsrik og oppriktig engasjert. Vi har fått svar på mange av de spørsmålene vi har grublet mye på, og vi har fått veldig mye nyttig informasjon som vi kan bruke videre i arbeidet vårt.

Miljøpartiet De Grønne

Når og hvor

Den 3. juni 2021 møtte vi Katrine Nødtvedt, som er leder i Grønt kvinnenettverk og Kristoffer Robin Haug, som er helsepolitisk talsperson i MDG og som sitter på Stortinget. MDG hadde satt av en time til møtet.

Samtalen

• Samtalen dreier seg raskt innpå den såkalte New Public Management-ideologien (NPM) og effektiviseringen av helsevesenet i tråd med denne tankemåten. Mange av de problemene vi opplever i barselomsorgen i dag, skyldes denne måten å tenke helsepolitikk på. Vi er vant til å dele politikken inn i en høyre og en venstreside, altså at skillet går mellom såkalte røde og blåde partier. Det er mange i MDG som mener at denne skillelinjen er gammeldags og avleggs, og at vi i dag heller bør skille mellom såkalte grønne og grå partier.

• I den grå tankeganken handler alt om effektivisering i tråd med New Public Management-ideologien. Ifølge den grå tankegangen må alt effektivisere og måles, og man glemmer å stole på de menneskene som jobber i helsevesenet. I stedet for å stole på at de gjør jobben sin, blir man opptatt av å måle og rapportere alt de foretar seg. Den grønne tankegangen er at man må ha tillitt til helsefagarbeiderne som faktisk er de som jobber med pasientene og kjenner virkeligheten best, vi må lytte til dem når vi utformer politikken.

• Vi snakker litt om utfordringen når det gjelder kapasiteten på sykehusene, det vil si at det mangler plass på barselavdelingene og at nye sykehus bygges med enda mindre plass fordi man ønsker å sende kvinner raskt hjem etter fødsel. Vi diskuterer denne utviklingen og spør oss om det er mulig å skifte kurs og hva som skal til for å til det?

• Vi går videre til å snakke om finansieringen av fødselsomsorgen. Vi snakker litt om behovet for rammefinansiering, fordi det ikke egentlig er en god løsning å forsøke å flikke på dagens model med innsatsstyrt finansiering. Grunnen til det er at dette systemet legger opp til en logikk som går ut på at dersom man ikke kan tallfeste eller registrere en aktivetet, så finnes den ikke. Med andre ord, man kunne forsøkt å registrere mer av det som skjer på barselavdelingene slik som ammeveildening for eksempel, slik at sykehusene får penger for å tilby dette. Samtidig vil jo dette igjen føre til mer rapportering og at jordmødre og barnepleiere må bruke mer tid til administrativt arbeid.

• Vi forteller MDG om vårt krav om en bemanningsnorm på barselslik at man sikrer at det er nok folk med rett kompetanse på barsel. Vi diskuterer videre at man også kan bidra til å bedre situasjonen noe ved å at man i større grad har en oppgaveoverføring på blant annet barselavdelingene. Det betyr at man ikke skal bruke helsepersonell til å utføre oppgaver som ikke krever deres kompetanse. Et eksempel kan være at jordmødre på barselavdelingen bør bruke mer tid på ammeveiledning, og ikke til å rydde, lage mat og rapportere.

• Så går vi over til å diskutere samhandlingsreformen. Vi forklarer at mange kvinner opplever at det oppstår et «hull» i tiden mellom hjemreise fra sykehuset og reell oppfølging fra helsestasjonene. Vi snakker litt om hvordan helseforetakene sparer penger ved å sende pasienter og barselkvinner raskt hjem. Samtidig har ikke kommunene fått nok midler til å ta vare på de pasientene som sendes hjem. Man burde ha vært mye mer forsiktig med å overføre ansvar til kommunene før de faktisk hadde klart å få på plass et tilbud.

• Avslutningsvis forteller MDG at de i helsepolitikken ønsker seg mer fokus og midler til forebygging. De forteller samtidig at det kan være vanskelig å få gjennomslag for en slik politikk, fordi da må man jo ta investeringen på forhånd.

Våre tanker etter samtalen

Dette var en veldig interessant og annerledes samtale. Vi likte godt at vi denne gangen fikk snakket om hvilke ideer og ideologier som ligger bak det helsevesenet vi har i dag. Det snakkes jo mye om effektivisering, og vi er kanskje blitt så vant til at alt skal måles og rapporteres at vi bare tar det for gitt at det skal være sånn. Det var nytt for oss at mye av de prinsippene som sykehusene i dag styres etter, og som vi jo ser resultatene av i fødsel- og barselomsorgen, faktisk er resultatet av en spesiell måte å tenke helsepolitikk på. Det er ingen naturlov som sier at kvinner bare skal en svipptur innom føden, før de skal komme seg hjem så fort som mulig. Kanskje må vi ikke bare snakke om antall jordmødre og finansiering, men i større grad om hva slags helsevesen vi ønsker oss?

Venstre

Når og hvor

Den 17. juni møtte vi Carl-Erik Grimstad som sitter i helse- og omsorgskomiteen. Grimstad hadde satt av en time til å snakke med oss om Venstres svangerskap-, fødsel- og barselpolitikk.

Samtalen

• Dette møtet kom i stand på en litt annen måte enn de andre møtene vi har hatt. Vi fikk nemlig aldri noe svar på henvendelsen vi sendte Venstre. At møtet likevel fant sted beror på vårt første målrettede forsøk på å komme med et motsvar i en politisk debatt. Etter at Carl-Erik Grimstad hadde møtt Sylvi Listhaug til debatt om sommerstengte fødeavdelinger på Dagsnytt 18 10. juni, bestemte vi oss for å skrive et innlegg i Dagsavisen der vi utfordrer Grimstad.

• Samme dag som artikkelen kommer på trykk, ringer plutselig telefonen vår. Det er Grimstad på tråden. Han har rett og slett tatt kontakt fordi han vil overbevise oss om at vi har fått feil inntrykk av ham. Det ender med at vi avtaler et møte samme dag, slik at vi kan snakke om Venstres politikk når det gjelder fødsel- og barselomsorg.

• Som i flere av de samtalene vi har hatt tidligere begynner vi med å snakke om finansiering og helseforetaksmodellen. Venstre mener at det ikke finnes noe godt alternativ til helseforetaksmodellen, med det betyr ikke at de ikke er bevisste på at det finnes feil og hull i dagens system. Når det gjelder finansieringen av fødselsomsorgen, så er det nødvendig å se på dagens satser.

• Vi går videre til å snakke om liggetid på barselavdelingene, og at spørsmålet om liggetid har blitt tatt opp i mange representantforslag på Stortinget. Det har kommet et forslag fra Senterpartiet om at kvinner må få ligge på sykehuset til melken kommer. Høie har blitt bedt om å se på oppdragsdokumentene til sykehusene. Vi snakker også om normer for liggetid, og hvorvidt det finnes slike normer eller om det er snakk om et underliggende press. Vi snakker om at sykehus oppgir liggetid i antall dager på sine hjemmesider.

• Avslutningsvis diskuterer vi forskjeller i tilbudet mellom de ulike sykehusene, finansiering av nye sykehusbygg, utdanning av jordmødre og bemanningsnormer.

Våre tanker etter samtalen

Vi synes at det er kult at Grimstad tok kontakt med oss og at han faktisk hadde tatt seg tid til å lese gjennom alle kravene våre, til å lytte til våre argumenter og at han har lovet at han skal ta med seg dette videre i arbeidet på Stortinget. Når det er sagt, så synes vi fortsatt at Venstre har en ganske tynn politikk på dette området, og vi kan ikke helt si at vi er overbevist.

Kristelig Folkeparti

Når og hvor

Den 7. juni møtte vi Geir Jørgen Bekkevold fra KrFs helsefraksjon og Mathea Fjukstad Hansen som er politisk rådgiver på Zoom for å snakke om KrFs barselpolitikk. KrF hadde satt av 30 minutter til møtet.

Samtalen

• Samtalen dreide seg raskt mot finansieringen av fødetilbudet. Vi snakket blant annet om ABC-enheten på Ullevål sykehus. Dette unike tilbudet stadig står i fare for å bli lagt ned fordi dagens finansieringssystem gjør at denne typen enheter ikke anses som lønnsomme. Dette til tross for at avdelingen får svært gode skussmål fra kvinner som har født der.

• Slik det er i dag, så kommer halvparten av sykehusenes inntekter fra de inngrepene de utfører og det andre som er definert som aktiviteter. Det vil si at man på en fødeavdeling vil få halvparten av budsjettet utfra aktiviteten på avdelingen, og i dette systemet tjener avdelingen mer på keisersnitt enn vaginale fødsler. En avdeling som ABC, som lar friske fødende å føde på en jordmorstyrt avdeling der man ikke tilbyr epidural eller utfører keisersnitt, vil dermed genere lite inntekter for sykehuset. [Vil du vite mer om ABC-enheten kan du høre episode 20 av Berstø og bra folk]

• KrF ønsker at man går bort fra denne finansieringsmodellen for fødselsomsorgen. Istedet for at halvparten av midlene skal avhenge av inngrepene man utfører, så bør fødeavdelingene få en fast sum per fødsel. Det må lønne seg for sykehus å legge opp til  at kvinner skal ha naturlige fødsler med så lite inngrep som mulig.

• Avslutningsvis stiller vi spørsmål om KrFs politikk når det gjelder våre punkter om nok plass, penger og folk på barselavdelingene. KrF er ikke prinsipielt imot å innføre bemanningsnormer der det er hensiktsmessig. Blant annet har de jobbet for å få vedtatt en  bemanningsnorm for skolen. Mye av politikken på dette feltet må konkretiseres etter valget, men at sykehus som bygges så små at man blir nødt til å sende pasienter tidlig hjem, er ikke i tråd med KrFs politikk. 

Våre tanker etter samtalen

Det er lett å bli motløs når man ser så lite handling til tross for at så mange kvinner har stått frem med vonde fødsel- og barselopplevelser den siste tiden. Derfor var det oppløftene å snakke med en politiker som forteller at han endret syn på fødsels- og barselomsorgen etter å ha snakket med kvinner og jordmødre. Vi håper oppriktig at det er flere politikere der ute som tar seg tid til å gjøre det samme. 

Høyre

Når og hvor

Den 17. juni møtte vi Mari Holm Lønseth som er stortingsrepresentant og medlem av helse- og omsorgskomiteen. Høyre hadde satt av en halvtime til å snakke med oss. 

Samtalen

• Vi har gått inn i de fleste samtalene med en åpen holdning. Vi har vært mer opptatte av å ha en god dialog der det både er rom for oss til å lære mer om de ulike partienes politikk, og ikke minst for å kunne fortelle politikerne om manglene i barselomsorgen.

• Det kjentes likevel litt annerledes å skulle snakke med en politiker fra Høyre. Først og fremst fordi dette partiet har sittet med statsministerposten i snart to stortingsperioder, og fordi dagens helseminister også tilhører dette partiet.  Vi satte oss dermed fore å prøve å utfordre representanten for Høyre på politikken partiet har ført.

• Vi begynner samtalen med å diskutere hva Høyre har gjort for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen mens de har sittet i regjering. Høie har oppfordret sykehusene til å bruke mer av pengene de får tildelt på fødsel- og barselomsorgen. Dette har gjort ved å gi helseforetakene instrukser gjennom såkalte oppdragsbrev. Slik vi forstår det er det dette oppdragsbrevet det siktes til.

• Helseforetakene er forpliktet til å følge opp det som står i oppdragsbrevene.  Oppdragsbrevene er enkelt forklart et dokument der Helseministeren sier noe om hva vedkommende ønsker at helseforetakene skal jobbe med fremover.

• Vi går videre til å snakke om finansieringen av barselomsorgen. Helsedirektoratet anbefaler blandet finansiering, slik man har i dag. Vi snakker litt om man kan være sikker på om pengene som er bevilget til fødsels- og barselomsorgen faktisk brukes til dette på det enkelte sykehus. Det er det enkelte helseforetak som styrer sin egen økonomi. Med andre ord, det er ikke garantert at alle midlene sykehusene får til fødsel- og barselomsorgen faktisk brukes på dette.

• Høyre er tydelige på ingen kvinner skal skrives ut før de ønsker fra barselavdelingene. Høyre er opptatt av at kvinner skal kunne reise hjem tidlig dersom de ønsker det, men understreker at ingen skal føle seg presset til tidlig hjemreise.

• Vi tar opp at mange nye sykehus blir kritisert for at de bygges med for få sengeplasser og dermed ender opp med mange korridorpasienter. Vi snakker litt om hvem det er som er ansvarlig for dimensjoneringen av nye sykehus. Det er Sykehusbygg som legger planene for nye sykehus. Sykehusbygg HF er et helseforetak som eies i fellesskap av Norges fire regionale helseforetak.

Våre tanker etter samtalen

Samtalen med Høyre ble ganske teknisk, og vi sitter igjen med innrykket av at vi kanskje ikke deler helt samme virkelighetsoppfatning. Samtidig tenker vi at det er nyttig og også ha hatt en slik samtale. Det er viktig at vi som jobber for å få til endringer i fødsels- og barselomsorgen har en god forståelse for hvordan denne sektoren styres. Det er jo et ganske velkjent fenomen fra politikken at det kan komme mange fagre løfter som ikke alltid følges opp med handling. Ved å kjenne detaljene og å vite hva som er viktig, blir det lettere for oss å stille politikerne til ansvar, og å kunne gjennomskue raskere om et politisk tiltak faktisk vil føre til konkrete endringer.

Fremskrittspartiet

Når og hvor

Den 17. juni snakket vi med Morten Stordalen som er stortingsrepresentant og sitter i Familie- og kulturkomiteen.  Det var satt av en halvtime til møtet.

Samtalen

• Vi var ganske spent på samtalen med Fremskrittspartiet, fordi vi ikke hadde noe tydelig bilde av som er deres posisjon når det gjelder fødsels- og barselomsorgen.

• Vi ble ganske overrasket over å finne ut at Fremskrittspartiet ikke støtter helseforetaksmodellen, men tvert imot mener at den kan virke som en ansvarsfraskrivelse. Denne måten å organisere sykehus på gjør det vanskelig å få til endringer, og det blir også stor variasjon mellom de ulike sykehusene. FrP går valg på å legge ned de regionale helseforetakene, men beholde de lokale helseforetakene.

• Vi snakker så om et annet viktig punkt, nemlig at helseforetak som skal bygge nye sykehus må finansiere dette ved å kutte kostnader i sine driftsbudsjetter.  I dag er det slik at Stortinget gir de regionale helseforetakene en lånegaranti når de skal bygge nytt. Hvis det nye bygget blir dyrere enn antatt (slik det gjerne blir), så må sykehusene kutte i driften, og dette går igjen utover pasientene.  Fremskrittspartiet vil at nye sykehus skal finansieres direkte over statsbudsjettet, og at dette skal gjøres gjennom en nasjonal sykehusplan.

• Vi forteller at mange sykehus ofte ikke har nok plass på barselavdelingene. Vi går videre til å snakke med generelt om kapasiteten på norske sykehus og at denne er for lav. Det henger sammen med det vi diskuterete tidligere om at de regionale helseforetakene må kutte i drift for å bygge nye sykehus, og at dette gjør at man ofte nedskalerer nye bygg for å få økonomien til å gå opp. Resultatet er at man ender opp med korridorpasienter. Gjerne allerede fra den dagen man åpner. Dermed begynner sykehusene å skrive pasientene raskest mulig ut, og man ender opp med et svarteperspill mellom sykehus og kommune.

• FrP vil ikke gå inn og detaljstyre sykehusene. Ifølge FrP bør debatten handle om hvordan man driver og finansierer sykehusene, og at de økonomiske rammebetingelsene blir bedre. FrP har lenge har stått ganske alene i sin motstand mot helseforetakene, og at de fortsatt er det eneste partiet på borgelig side som ønsker å avvikle denne modellen. 

Våre tanker etter samtalen

Innledningsvis fortalte Morten Stordalen oss at han ikke har jobbet mye med politikk knyttet til barselomsorgen, men at han ønsket å lære mer. Dermed ble dette en samtale som handlet mer om helsepolitikk generelt. Vi må likevel si at det var en nyttig samtale for oss, fordi vi også denne gangen lærte mye nytt om hvordan helseforetakene er organisert. Selv om dette ikke handler direkte om barselsomsorgen så er det med å sette rammene som vi må forholde oss til, og det er viktig å vite hvilke grunnleggende problemer man må ta tak i dersom vi skal ha noe håp om å få til en faktisk og varig endring.

Partiet Sentrum

Når og hvor

Vi møtte Randi Rosenqvist som er stortingskandidat for Oslo for Partiet Sentrum. Møtet fant sted 23. juni 2021 på Zoom, og Partiet Sentrum hadde satt av en times tid til møtet.

Samtalen

• Partiet Sentrum har kun eksistert i trekvart år, og det er mange av kandidatene som er ferske som politikere. Randi Rosenqvist som nå stiller til valg for Sentrum, har bakgrunn som psykiater.

• Vi starter samtalen med å snakke om hvilket syn man har på svangerskap, fødsel og barsel i dagens samfunn. Kan det være en tendens til at man bagatelliserer de enorme fysiske og psykiske endringene en kvinne går gjennom i denne tiden? Kan det være en årsak til at man ikke vier mye større ressurser til dette feltet, blant annet ved å styrke helsestasjonene?

• Så går vi over til å snakke om de store linjene i Sentrums helsepolitikk. Sentrum er skeptiske til helseforetakene, men at de på nåværende tidspunkt ikke har en alternativ løsning. Et av programpunkt hos Partiet Sentrum er at pasienter bør ferdigbehandler på det nivået de er, med mindre de skal på et nivå opp.

• Det betyr for eksempel at et sykehus må behandle ferdig en pasient før man skriver ut vedkommende til oppfølging hos fastlege. Det må bli slutt på dagens praksis med å skrive ut pasienter så raskt som mulig. Hvis pasienten skal flyttes før vedkommende er ferdigbehandlet, så skal dette kun skje dersom personen for eksempel må flyttes til et større sykehus med mer spesialisert kompetanse. 

• Partiet Sentrum ønsker å evaluere Samhandlingsreformen. Intensjonen bak reformen var nok god. Det vil si at man ønsket å overføre mer ansvar til kommune for behandling og forebygging. I praksis ser vi at vi har fått en situasjon der spesialisthelsetjenesten definerer bort mange oppgaver, uten at kommunene har kapasitet til å ta over. I dag er det blitt slik at god budsjettstyring går ut på at utgiftene skal belastes andre.

• De store linjene i Partiet Sentrums helsepolitikk er å finne på side 55 i stortingsvalgprogrammet deres.

Våre tanker etter samtalen

Partiet Sentrum er et nytt parti som enda ikke har detaljert politikk på alle felt, og dermed ble det ikke til at vi snakket i detalj om fødsels- og barselomsorg. Det ble likevel en spennende samtale der vi fikk snakket mye med Randi Rosenqvist om morskap og endrede holdninger i samfunnet rundt det å bli mor og hvordan man skal ta vare på nye familier. Vi opplever også at Partiet Sentrum i stor grad deler vår oppfatning av hva som er de grunnleggende utfordringene i helsevesenet. Hvis de skulle klare å komme seg over sperregrensen i valget i september, så tror vi at dette kan være et parti som kan være med på å snu utviklingen i fødsel-s og barselomsorgen i riktig retning.

Et lite tilbakeblikk etter et snaut halvår som aktivister

Når vi nå leser gjennom samtalene vi har hatt, slår det oss hvor mye vi har lært på de siste månedene, og det er veldig rart å tenke på at det bare er litt over seks måneder siden vi startet Barselopprøret. Vi blir ganske lattermilde når vi tenker på hvor uerfarne og smått forvirret vi må ha fremstått i samtalene vi har hatt med politikerne i våres. Det gjør også at vi kjenner oss veldig takknemlige når vi tenker på hvor mange som har tatt seg tid til å lytte til oss, dele av sin kunnskap og erfaring og som har gitt oss en håndsrekning på veien. Dette tar vi ikke som en selvfølge, og vi tenker at dette viser noen av de mest positive sidene ved norsk politikk, nemlig at det er kort avstand mellom folk og politikere.

Vi har jobbet intenst med vurderingene av partiprogrammer og intervjuer med politikere i opptakten til valget. Plutselig går det opp for oss at vi allerede er i september og at den valgdagen vi har snakket om så lenge er rett rundt hjørnet. Tanken på at vi snart vil finne ut hvem som kommer inn på Stortinget og hvilke partier som kommer i regjering, fyller oss med spenning og en liten dose uro. Gjennom samtalene vi har hatt med representantene for de ulike partiene, har vi oppdaget at vi deler engasjement med politikere på begge sider av den politiske aksen. Vi har fått en fornemmelse om at endring er mulig, og tar oss i å sjekke de prognosene for å hvem som kommer inn på Stortinget.

Vi har et håp om at det vil være mulig å samarbeide med politikerne de neste årene for å få til de endringene vi mener er nødvendig. Det kjennes som vi går inn i neste fase av vårt arbeid. Vi har til nå brukt mye tid på å utforme våre krav, kartlegge politikken til de ulike partiene og å finne frem til politikere vi kan samarbeide med. Nå må vi jobbe for å få våre krav vedtatt som faktisk politikk. Vi håper at vi i enda større grad enn tidligere kan involvere flere i dette arbeidet, for det vil kreve en stor innsats å påvirke politikere og samfunnsdebatten i så stor grad at vi kan få til en kursendring. Det kommer til å bli krevende, og det blir nok en bratt læringskurve, men det er også utrolig spennende å få lov til å jobbe med dette.