Send oss din historie
Din historie kan endre alt, for det er historiene som skaper endring.
Vi vil høre din historie – og om du lar oss, la andre høre den også.
Send til historie@barselopproret.no
Historie om to fødsler og to barseltider
Fødsel 1
Vannet gikk 11. mai 03–04
Igangsettelse 12. mai 12.30
Baby 13. mai 08.49
Måtte settes i gang på grunn av lang tid siden vannet gikk, og da gav de meg noen sjuke greier som de kalte «skolissa» klokka 12.30 som fra 15.00–03.45 gav meg veldig harde, brå og intense rier, etter hvert var det 2–20 sekunder mellom treminutterrier.
Men om de nu är så underbemannade på barsel, varför låter de inte pappan vara kvar?
Att sända min historia hjälper nog mig att bearbeta min andra förlossning.
Alla säger att födsel 2 är lättare osv osv. Här gick vi 10 dagar över tiden. Inne på en fredag, får besked att du blir satt igång på måndag. På måndag, nä på tisdag blir du satt igång. På tisdag, nä du har lite högt blodtryck. På onsdag, nä allt ser bra ut så vi kan vänta lite till. Varav jag bryter ihop totalt. Undrar varför man alltid ska behöva gråta för att få hjälp!
Jeg er rett og slett ikke sikker på at jeg overlever en ny barselperiode
Jeg fødte 26. mars 2020, to uker etter den første nedstengingen av landet.
Inntil nedstengingen var mannen min med på alle kontroller, noe jeg og jordmoren på helsestasjonen syntes var helt fantastisk, og han syntes var helt naturlig. Svangerskapskontrollene var veldig bra og jeg fikk god kontakt med jordmoren på helsestasjonen.
Skulle ønske noen hadde vært litt mer “pågående” med å undersøke og hjelpe meg disse første ukene
Jeg fødte første barn i desember 2017 på Ullevål sykehus. Jeg ble lagt inn en torsdag, og fødselen skulle settes i gang på grunn av mistanke om lite vekst og lite fostervann 8 dager over termin. Vi fikk rom på føden med en gang, og var kanskje heldige med det. Jeg ble satt i gang med en/flere tabletter, dette husker jeg ikke helt, og det tok noen timer før det skjedde noe som helst.
På kvelden fikk jeg beskjed om at de ikke kunne gi meg flere piller likevel, da det var fullt på føden
Jeg var førstegangsfødende i juni i fjor, og var naturlig nok veldig spent på hva som ventet meg. Jeg hadde et helt uproblematisk svangerskap, og var frisk hele veien. På en av de siste kontrollene hos jordmor oppstod bekymringer knyttet til babyens vekst, da både magemålet og vekten min plutselig stod helt stille etter å ha fulgt kurven hele veien frem til dette punktet. Ble derfor sendt til en ekstra kontroll på Ullevål, hvor de konstaterte at jenta vår var frisk og rask, men litt liten.
Jeg gikk over termin, og 9 dager etter termin hadde jeg kontroll på Ullevål igjen. Jeg var mentalt forberedt på at de bare ville sende meg hjem, men denne gangen virket de mer bekymret for størrelsen på babyen og bestemte at jeg skulle igangsettes samme formiddag.
Hvis det er en plass man burde bli sett og tatt vare på, så er det vel ved en fødsel?
Jeg vil gjerne fortelle min historie til dere. Den er lang, men jeg føler både de små og store tingene gir et bilde av min opplevelse.
I 2017 gikk jeg 11 dager over termin og ble så satt i gang. Jeg hadde vært på kontroll flere ganger fordi babyen var stor, nesten 5 kg. Jeg fikk beskjed om at de ikke ville sette i gang før dag 11 fordi det kunne være farlig å sette i gang, og at keisersnitt gjorde de ikke på grunn av stor baby. Hvis jeg måtte settes i gang, ble det med intravenøst drypp, men de skulle ikke drøye det lenge før det ble keisersnitt (siden babyen var så stor). Så kom dagen for å sette i gang, og jeg var veldig nervøs.
Det føltes som et traume. Ennå sitter det igjen som noe tøft og brutalt
Jeg ble planlagt igangsatt på grunn av en underliggende tarmsykdom. Jeg gikk til uke 37 (så slik sett innenfor det som blir kalt termin). Jeg ble først strippet så sendt hjem i to døgn, så sendt hjem på nytt med ballong i 24 timer, for så at jeg ble fysisk innlagt da jeg måtte påbegynne tablettkur for igangsettelse. Jeg fikk to fullverdige kurer før fødselen startet.
Dette var i september 2020 og (selvfølgelig) under corona. Jeg var førstegangsfødende og veldig nervøs for å måtte føde uten min samboer. Alle sykepleierne og legene som jeg var i kontakt med var hyggelige og forståelsesfulle, så i min historie vil jeg unødig si noe negativt om de som jobbet med meg i forbindelse med igangsettingen. Det jeg syntes var vanskelig å forholde seg til, var at avdelingen ikke var konsekvent på hvem som fikk ha «mannen» sin tilstedet.
Til tross for koronapandemi og igangsettelse syns jeg fødselsopplevelsen ble fin
Jeg fødte første gang i fjor sommer. Var inne på overtidskontroll en torsdag, 7 dager over. Fikk beskjed om veldig lite fostervann og begynnende svangerskapsforgiftning. Blodprøve ble tatt og jeg skulle komme tilbake senere på dagen.
Min mor var helt rystet over at vi kunne bli sendt hjem uten at ammingen/melken var i gang
Jeg fødte i juli ‘20 på Ullevål. Planen var å føde på ABC-klinikken, men mini ville ikke ut, og jeg var litt bekymret da en i nær familie ble født sent nærmest uten fett på kroppen. Dermed ble jeg igangsatt og måtte på vanlig barselavdeling. Fikk ingen info om fordeler/ulemper. Kl. 12 en torsdag hadde jeg time. Fikk tildelt et dobbeltrom hvor ei som var godt i gang med rier og pesing allerede lå bak et skilleforheng. Så ble ballongen satt inn. Jeg reagerte ganske på det, ble uvel og svimmel. Fikk heldigvis følge av legen tilbake til sengen. Men partner hadde jo ikke lov til å være der.
Uten den psykologiske støtten rundt meg, så hadde jeg lite å gå på. Jeg følte systemet sviktet meg.
Min sønn ble født vaginalt 13.03.20, dagen etter at Norge stengte ned.
Jeg fikk ikke ha med min doula og fødselsfotograf, som jeg virkelig hadde trengt i de mest sårbare 24 timer av mitt liv, men jeg fikk ha med mannen fordi vi kom inn på sykehuset 11.03.20.
Det motsatte av aktiv fødsel er ikke passiv fødsel
I en pose ligger et strikkeprosjekt som nesten ble ferdig. Jeg fullførte aldri, fordi vannet gikk den kvelden jeg satte meg ned i sofaen for å få unna de siste rundene. Kom inn for en sjekk, sa de da jeg ringte til sykehuset, men kom alene.