Til tross for koronapandemi og igangsettelse syns jeg fødselsopplevelsen ble fin

Jeg fødte første gang i fjor sommer. Var inne på overtidskontroll en torsdag, 7 dager over. Fikk beskjed om veldig lite fostervann og begynnende svangerskapsforgiftning. Blodprøve ble tatt og jeg skulle komme tilbake senere på dagen.

Da jeg kom tilbake hadde sambo og jeg snakket om at jeg sikkert ikke ble lagt inn der og da, så jeg tuslet inn uten bag. Sambo måtte selvfølgelig vente i bilen.

Jordmoren og legen som møtte meg pratet med en gang om igangsettelse, noe jeg ble lettere sjokkert over! Heldigvis var de veldig søte og snille, og så reaksjonen min og tok godt vare på meg i situasjonen – selv om det kom noe bardus på meg.

Jeg fikk sagt ifra til sambo at han måtte få levert bagen nede i resepsjonen, og at han kunne dra hjem (40 minutter unna) og vente til fødsel var i gang. Som kunne være nå eller om noen dager.

Rett før 15.00 fikk jeg satt inn ballong. Første forsøk var ubehagelig, så de satte den inn på nytt. Deretter geleidet de meg inn på et enerom, hvor legen tok seg god tid til å prate med meg om det videre forløpet. Allerede klokken 17 gikk vannet, riene startet med en gang og det samme gjorde oppkasten. Jeg fikk ringe sambo så han kunne komme (litt lavterskel corona der). 18.15 hadde jeg 4 cm åpning, samtidig som sambo kom inn døra. 00.48 fødte vi en frisk og fin IVF-gutt️. Relativt rask fødsel, uten pauser mellom riene og med spyposen i hånda løpet ut.

Dette var (den lange) bakgrunnen til spørsmålene, og for å svare kort:

  • Nei, jeg fikk ikke spørsmål om jeg ville settes i gang.

  • Nei, jeg fikk ikke vite om fordeler og ulemper.

  • Nei, jeg fikk ikke vite om valgmuligheter.

  • Ja, jeg fikk den støtten jeg trengte – der var de kjempeflinke!

Sett i ettertid kunne man stilt flere spørsmål, men man stoler jo på fagfolk. Spesielt som førstegangsfødende.

Til tross for koronapandemi og igangsettelse syns jeg fødselsopplevelsen ble fin. Sambo fikk også være med meg helt til vi dro hjem etter to dager️.

A. R.

Fødte på Elverum sykehus, juli 2020

Forrige
Forrige

Det føltes som et traume. Ennå sitter det igjen som noe tøft og brutalt

Neste
Neste

Etter min første fødsel føler jeg meg tråkket på, tilsidesatt, ikke godt nok informert og uviktig