Denne teksten ble publisert i Klassekampen 4. november 2021.

Organisasjonen Barselopprøret utfordret ledelsen på Ullevål sykehus etter at en av to barselavdelinger ble midlertidig stengt for å spare penger. Fredag 22. oktober møttes vi til debatt for å diskutere hvorvidt denne nedstegningen går utover pasientsikkerheten, og hvorvidt sykehuset klarer å ivareta kvinnene og deres pårørendes psykiske og fysiske helse i den perioden barselavdelingen er planlagt stengt.

Dette er fortellingen om hvordan saken om stengingen av Barsel A på Ullevål sykehus endte opp i Dagsnytt 18. Det er fortellingen om en veldig god uke for Barselopprøret hvor vi for første gang var de som fikk ballen til å rulle. Det hele startet med en melding på Instagram, og 6 dager, 22 timer og 28 minutter senere satt Barselopprøret på Dagsnytt 18.

Vi skriver for å uttrykke vår store misnøye med at barselavdelingen Barsel A ved Ullevål sykehus er stengt fra 13. oktober – 15. desember i år.

Vi ønsker at dette såkalte prosjektet avsluttes øyeblikkelig av hensyn til kvinnene, barna og ledsagerne dette går utover, samt de ansatte ved OUS som bli påvirket av denne stengingen.

En av barselavdelingene på Norges største fødeavdeling, på Ullevål sykehus, er midlertidig lagt ned for å spare penger. Barsel A ble stengt 13. oktober, og er ikke planlagt åpnet før midt i desember. Kvinnene blir plassert på den andre barselavdelingen, Barsel B, eller Observasjonsposten for gravide.

Dette er en transkripsjon av første del av debatten på Dagsnytt 18 den 8. september 2021.

Hva var det vi så utspille seg på Dagsnytt 18 den 8. september? NRK inviterte daværende helseminister Bent Høie til debatt om fødselsomsorgen fordi Jordmorforbundet var bekymret for pasientsikkerheten.

Da vi startet Barselopprøret februar 2021, satte vi oss fire målsetninger. Det var å skape oppmerksomhet, bygge felleskap, spre kunnskap og få gjennomslag. Vi skjønte raskt at vi måtte jobbe politisk for å nå målet om å få gjennomslag, men det store spørsmålet gjenstod. Hvordan skulle to småbarnsmødre uten nevneverdig politisk erfaring ha noe håp om å kunne påvirke politikken?

På vegne av et dusin av landets fremste eksperter på psykisk helse overleverte psykolog Peder Kjøs i april en rapport om psykisk helse under pandemien til statsministeren. Gravide, fødende og nybakte foreldre var ikke nevnt.

Gravide, fødende og nybakte foreldres mentale helse har i stor grad blitt negativt påvirket av pandemien, noe vi selv har erfart. Tiden før, under og etter fødsel er en sårbar tid, og i disse fasene av livet er man mer utsatt for psykiske utfordringer. Dette gjelder spesielt i krisetider.

Sommeren 2019 opprettet Fylkesmannen i Oslo og Viken (nå Statsforvalteren) tilsynssak mot fødeklinikken på Ullevål sykehus og barselavdelingen på Rikshospitalet. Årsaken til at man opprettet sak, var at man var bekymret for bemanningssituasjonen på disse enhetene.

Pasient- og brukerombudet har som jobb å sørge for at pasienter og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet blir ivaretatt. Hvis du har opplevd noe kritikkverdig i forbindelse med svangerskap, fødsel og/eller barseltid, kan du ta kontakt med ditt lokale kontor for å diskutere saken din.

Ann Kristin Eriksen og Madeleine Engeland Kristiansen har sett nøye på informasjonsformidling til førstegangsforeldre gjennom svangerskap, fødsel og barsel. De har produsert et hefte som oppsummerer det de har funnet, svært godt, og vi har fått lov til å dele dette med dere.

Vi har et stort bemanningsproblem på barsel. Nybakte mødre opplever å ikke få den hjelpen og støtten de har krav på, kvalitetskravene i retningslinjen for barselomsorg blir ikke innfridd og jordmødre og barnepleiere forteller om en svært presset arbeidshverdag.

Hvorfor er det sånn?

Vi har laget en uhøytidelig liste med tips over hvordan man kan skrive en kronikk om sin svangerskaps-, fødsels- eller barselhistorie.