Gjemt og glemt – Kjøs-rapporten bekrefter behovet for et barselopprør

På vegne av et dusin av landets fremste eksperter på psykisk helse overleverte psykolog Peder Kjøs i april en rapport om psykisk helse under pandemien til statsministeren. Gravide, fødende og nybakte foreldre var ikke nevnt.

Gravide, fødende og nybakte foreldres mentale helse har i stor grad blitt negativt påvirket av pandemien, noe vi selv har erfart. Tiden før, under og etter fødsel er en sårbar tid, og i disse fasene av livet er man mer utsatt for psykiske utfordringer. Dette gjelder spesielt i krisetider.

Smitteverntiltak som skader

Smitteverntiltakene som er iverksatt har vært direkte skadelige. Både sykehus og helsestasjon kutter i tilbudet. Kvinner møter en redusert svangerskapsomsorg. Sykehuset sender kvinner enda tidligere hjem, og kommunene avlyser hjemmebesøk av jordmor. Tilbudet ved helsestasjonene har vært kraftig redusert siden landet stengte, og vi er ikke tilbake til normal drift ennå. Alt dette gjøres i smittevernets navn, tilsynelatende uten tanke på konsekvensene det får for folks mentale helse. Og for å toppe det hele, blir man bedt om å isolere seg.

Når partner ekskluderes, står mor alene

En alvorlig konsekvens av smitteverntiltakene, er at mor har måttet gå gjennom svangerskap, fødsel og barseltid i større ensomhet enn normalt, siden partner i høy grad har blitt holdt utenfor av smittevernhensyn. Når den ene forelderen ekskluderes, sitter den andre igjen med større ansvar. Mor har i stor grad vært budbringer mellom helsevesen og partner gjennom hele løpet, noe som er et ekstra administrativt ansvar. At partner har vært utestengt, har også resultert i at mor har måttet bære det emosjonelle ansvaret alene. Mor har måttet være modig og trygg for babyen da de var alene på barsel, da de var alene på nyfødtintensiv, da de var alene på helsestasjonen og da de var alene hjemme. Hvem holdt mor da hun holdt babyen?

Dette ekstra administrative og emosjonelle ansvaret har bare lagt stein til byrden i en fase av livet hvor man er ekstra sårbar. Summen av alle disse små tiltakene, på toppen av en fødsel som i beste fall var preget av stor usikkerhet, og i verste fall svært traumatisk, har vært svært strevsom å bære for flere av oss.

Anerkjennelsen som ikke kom

Å bli inkludert i denne rapporten ville vært en anerkjennelse av at det vi har vært gjennom det siste året, har vært tøft. Vi er mange som sitter med en opplevelse av at ingen egentlig bryr seg om redselen vi følte, om å sjekke om keisersnittsåret gror som det skal, om smertene som oppstår når mor ble skrevet ut fra barsel før riktig sugetak er etablert, om at vi ikke vet hvordan vi skal klare det og at vi ikke treffer noen vi kan snakke med det om. Når vi hadde trengt tidenes klapp på skulderen, har vi heller fått vite at vår opplevelse ikke er viktig. Rapporten bekrefter denne holdningen.

Graviditet, fødsel og barseltid under korona har vært en ekstrem påkjenning for mange. For noen av oss har pandemien vært en katastrofe. Derfor er det uforståelig at ekspertgruppen ikke nevner oss i sin rapport 

Hvorfor er vi ikke nevnt?

Det er vanskelig å forstå hvorfor gravide, fødende og nybakte foreldre ikke nevnes. Det kan ikke være mangel på fokus i media med engasjementet rundt #jegføderikkealene og alle kronikkene som er skrevet av gravide kvinner eller nybakte foreldre. Det mangler heller ikke på relevant kunnskap. Vi har blant annet undersøkelser som viser en enorm økning i fødselsdepresjoner under pandemien.

Ligger forklaringen i at ingen kom til å tenke på oss? Ved et par anledninger kunne ekspertgruppen ha kommet på oss. De nevner ordet «barselgrupper» i oversikten over barn 0–1 år, og de viser til at hjemmebesøk til nyfødte har gått ned. Vi føler oss gjemt og glemt.

Regjeringen går glipp av viktig informasjon

Det at gravide, fødende og nybakte foreldre ikke er nevnt i rapporten, usynliggjør de negative konsekvensene smitteverntiltakene har hatt for gravide, fødende og nybakte foreldres mentale helse. Vi frykter at regjeringen går glipp av viktig informasjon om disse gruppene som de kan bygge på når de iverksetter nye tiltak, og vi er redd for at ingen tar lærdom av det som skjedde med oss under pandemien.

Vi vil også trekke frem at flere av tiltakene som nevnes i rapporten, ikke har kommet oss til gode. Bevilgningene til helseforetak og kommune har ikke gjort at vi har fått hurtigtestene vi har blitt lovet, vi har ikke sett oppbemanning på barselavdelinger, vi opplever fortsatt at det omdisponeres personale fra helsestasjonene og BUP er overbelastet. Alt dette går direkte utover gravide, fødende og nybakte foreldre.

Vi trenger et barselopprør

Hva sier det egentlig om samfunnets syn på gravide, fødende og nybakte foreldre når vi ikke engang nevnes i denne rapporten? Det sier i hvert fall noe om hvor usynlig barseltida er i vårt samfunn når et dusin av landets fremste eksperter ikke kommer på å inkludere oss. Vi trenger en holdningsendring. Vi trenger et barselopprør. Rapporten bekrefter dette.

Teksten er skrevet av Sigrid Sunniva Stien, Caroline Lind Brudvig, Aïda Leistad Thomassen og Cecilia Ingulstad.