Tips til deg som vil skrive kronikk
Vi har laget en uhøytidelig liste med tips over hvordan man kan skrive en kronikk om sin svangerskaps-, fødsels- eller barselhistorie. Den har ingen ambisjon om å være fullstendig og alle utfyllende tips tas imot med takk i kommentarfeltet. Forhåpentligvis kan vi ved å dele kunnskap og erfaringer bidra til at flere viktige historier blir fortalt – og ikke minst hørt!
1. Skriv
Skriv ned tanker. Episoder. Opplevelser, kanskje bare små glimt, kommentarer. Alt som har satt seg fast i hukommelsen. Prøv å ikke ta skriveprosessen så alvorlig på dette stadiet, tenk at ingen andre enn deg trenger å lese dette og at du når som helst kan slette det, kaste det, brenne det eller skrive det på nytt. Når du kjenner at du har fått skrevet ned det du har på hjertet – så kan du forsøke deg på neste trinn.
2. Budskap
Det er lettere å få en historie på trykk, og det er ofte også lettere å skrive den, hvis man har et tydelig budskap eller vinkling. Tenk over hvordan du kan løfte din historie opp på et mer allment nivå, slik at du kan si tydelig hvorfor denne fortellingen er viktig.
Her er noen eksempler på artikler som har vært på trykk:
Sofie Horsle Setlo skrev en sak i VG om sine opplevelser rundt svangerskap og fødsel. Hun etterlyser bedre psykisk oppfølging og har dette som et tydelig budskap i kronikken sin: «Det er alltid en historie i et menneske. Oppfølging av mors psykiske helse bør være et automatisk tilbud til alle i svangerskapsomsorgen”
Man kan også trekke inn erfaringer for eksempel fra sin yrkesbakgrunn: Psykolog Danielle Legland fødte sitt første barn under pandemien og skrev en kronikk der hun forteller om den isolasjonen og usikkerheten hun opplevde og diskuterer hvilke senvirkninger dette kan få: «Fødsel i unntakstid kan gi en dårlig start på foreldrerollen»
Eller kanskje du har lest en artikkel som gjør deg så rasende at du kjenner at du bare må komme med et tilsvar? Hanne Johansen skrev i kronikken sin: «Jeg satt alene på sykehussenga og gråt meg gjennom riene mens kjæresten min ble nektet adgang.» som et tilsvar på kronikken med tittel «Du føder ikke alene», fra jordmor Helene Normann Furnes.
Muligheten er mange, og eksemplene over er – nettopp eksempler.
3. Format
Husk at de fleste avisene har en begrensning på antall ord i kronikkene de publiserer. Man kan alltids korte ned en tekst, men det kan likevel være nyttig å ha i bakhodet hva slags format man må forholde seg til.
Her er noen eksempler:
VG: Hovedkronikker kan være opptil 5000 tegn, men aller helst kortere. En replikk på ca 1500 tegn, og et kortere debattinnlegg mellom 1800 og 3500 tegn.
Aftenposten: Debattinnlegg kan være fra 600 til 3000 tegn (inkludert mellomrom). Kronikker kan være inntil 6000 tegn (inkludert mellomrom).
Et lite tips når det gjelder lengde: I avisene er det ofte plass til kun et fåtall lengre kronikker, men flere småinnlegg. Det vil si at sjansen kan være større for å få inn et kortere innlegg. Man kan jo også ha dette i bakhodet hvis man ser at det man har skrevet blir for langt, eller egentlig inneholder flere historier. Da hender det at resultatet blir bedre hvis man deler opp teksten til to eller flere debattinnlegg.
4. Profil og opplag
De ulike avisene har både ulik profil og opplag, og det kan være relevant å tenke på dette før man bestemmer seg for hvilken avis man sender teksten sin til.
PROFIL: for eksempel vil Klassekampen naturlig nok være opptatt av andre vinklinger og saker enn for eksempel VG. Har du skrevet en tekst om at manglende oppfølging i barseltiden gjør at flere må betale for privat hjelp, så kanskje Klassekampen vil være rette mottaker? Eller kanskje du har fulgt med i debatten som går i for eksempel Dagsavisen og vil komme med et motsvar der?
OPPLAG: ønsker du at innlegget ditt kommer på trykk i en stor avis slik som VG? Er det viktig for deg at så mange som mulig leser det du skriver og at saken enkelt kan deles videre? Eller kjenner du tvert imot at du er mer komfortabel med at saken kommer på trykk i en avis med færre men kanskje mer dedikerte lesere?
5. Tenk over hvordan det vil være at flere leser det du har skrevet
Ta en siste runde der du tenker over hvordan det kjennes at flere skal lese noe som kanskje er veldig personlig. Kjenner du noen du har tillit til som kan lese over teksten og gi deg noen gode råd? Det kan være lurt å ha diskutert det litt på forhånd – og forsøke å kjenne etter hva som er riktig for deg.
Anne Tørdal forteller i sin kronikk at hun lenge lurte på om hun skulle publisere teksten fordi hun tenkte mye på hva datteren ville føle hvis hun leste den når hun ble stor: Når alt ikke er bra med mor og barn
6. Send inn teksten din (til en avis av gangen)
Det kan være fristende å sende teksten til så mange aviser som mulig og se om man får napp. Tenk på at aviser kun vil trykke innlegg som ikke allerede er sendt til andre aviser, og at det er bedre å lage en liste over aviser i prioritert rekkefølge, starte øverst på lista og så sende det videre dersom den ikke blir antatt.
7. Avslag er helt vanlig
Ikke minst – det er helt vanlig å få avslag. Selv profilerte skribenter kan få avslag når de sender inn en kronikk. Det trenger ikke å bety at teksten ikke er god og at ikke en annen avis vil trykke den.
8. Hurra – du har fått teksten din på trykk i en avis!
Del det gjerne med oss – sånn at vi kan dele artikkelen din videre. Og ikke minst, fortell oss om hvordan prosessen har vært og hvilken følelse du står igjen med i etterkant.
