Bemanning på barsel

Vi har et stort bemanningsproblem på barsel. Nybakte mødre opplever å ikke få den hjelpen og støtten de har krav på, kvalitetskravene i retningslinjen for barselomsorg blir ikke innfridd og jordmødre og barnepleiere forteller om en svært presset arbeidshverdag.

Hvorfor er det sånn? Vi har snakket med en jordmor som jobber på en barselavdeling for å lære mer.

Arbeidet på barsel

Hvor mange barselkvinner går det på én jordmor? Det finnes ingen objektiv grense for hvor mange barselkvinner en jordmor har ansvar for i løpet av en vakt. Og når man teller hvor mange pasienter en jordmor har ansvar for på barselavdelingen, teller man ikke med barna. Det reelle tallet er derfor egentlig det dobbelte.

Jordmoren vi har snakket med, forteller: «Om natten er vi tre personer på vår barselpost: én jordmor og to barnepleiere. Om kvelden er vi fire eller fem personer, og om dagen er vi fem eller seks. Andel jordmødre i bemanning avhenger av om vi får tak i folk. Vi har offisielt 25 sengeposter på barselposten. Så i prinsippet kunne vi hatt 25 kvinner og deres barn å ta oss av. Det er aldri 100% belegg.»

I medlemsundersøkelsen til Jordmorforbundet NSF fra 2019 (se side 119–120) oppgir 59 % av de spurte jordmødrene som jobbet på en fødeklinikk, at de har ansvar for mer enn 7 barselkvinner på en normal vakt.

De som jobber på barsel, skal ikke bare hjelpe til med mating av babyen eller se til at babyen har det bra. De har også mange oppgaver vi kanskje ikke tenker over, som å gi medisinsk oppfølging, servere måltider, rydde opp etter måltider, håndtere skittentøy, rydde rom, veilede foreldre i barnestell og fange opp hvordan familiene har det, bare for å nevne noe. Vi kan spørre oss om hvor mye tid det er til individuelt tilpasset ammeveiledning når alle disse oppgavene skal gjøres, og man har ansvar for mer enn syv barselkvinner.

Det er altså vanlig at en enkelt jordmor har ansvar for mange barselkvinner, og vi ser dessverre ofte at ressurser tas fra barsel slik at det blir enda færre jordmødre på avdelingen.

Færre hender på barsel

Jordmoren vi har snakket med, forteller at det er vanlig praksis å flytte jordmødre fra barsel over på føden for å dekke opp for personalmangel der. Hun sier: «Barsel er en reservetank for personale som kan dekke mangler på føden, men det er ingen som stepper inn og dekker hullene som dermed oppstår på barsel.» Resultatet er at det er færre til å ta seg av barselkvinnene.

Flytting av jordmødre fra barsel til føden på mer permanent basis er ikke uvanlig, og har store negative konsekvenser for barselomsorgen. Når jordmødre flyttes fra barsel, erstattes de ikke sjelden med sykepleiere. Grunnutdanningen til sykepleiere gir ikke den nødvendige kompetansen for å behandle barselkvinner godt nok uten vesentlig opplæring, og det er selvfølgelig jordmødre som må gi denne opplæringen, for barselomsorg er jordmødrenes fagfelt. Barselkvinner sikres ikke den oppfølgingen de har krav på, slik situasjonen er i dag.

I tillegg foregår det nedbemanning på barselavdelingene. Argumentet for nedbemanning er at det er færre fødsler, eller at det er for mange på jobb når man ser på aktiviteten på avdelingen eller sammenligner avdelingen med avdelinger på andre sykehus. I medlemsundersøkelsen til Jordmorforbundet NSF rapporterer 20 % om reduksjon i antall jordmødre der de jobber, mens 66 % rapporterer om at det ikke er noen økning i bemanning tilsvarende økningen i fødsler.

Men hvordan er det mulig å nedbemanne eller flytte personalressurser fra barsel? Det handler i stor grad om at arbeidet på barsel er usynlig.

Usynlig arbeid

Det føres statistikk over aktiviteten på føde- og barselavdelingene. Sykehusene bruker en elektronisk journalapplikasjon som heter Partus. Leverandøren av dette programmet tilbyr en statistikkpakke som gjør det mulig for føde- og barselavdelingene å føre oversikt over aktiviteter som skjer på avdelingene. Denne statistikkpakken gjør det også mulig for jordmødrene å få en personlig aktivitetsrapport slik vi ser på bildet under.

Dette bildet viser aktivitetsrapporten til en jordmor på barsel. Rapporten gir inntrykk av at denne jordmoren bidrar til svært lite, men hvilke aktiviteter er det som telles, og hvilke telles ikke?

Et eksempel på en aktivitet er «vakuum», et annet er «tang». Til sammen fører for eksempel føde- og barselavdelinger i Helse Sør-Øst statistikk over 28 aktiviteter. Bare to av disse skjer på barselavdelingen. Det som registreres er «postpartum samtale» og «utreisesamtale».

Jordmoren vi har snakket med, sier det på denne måten: «Det eneste barselavdelingen bidrar med, er å snakke om fødselen – og sende folk hjem.» Ammeveiledning regnes ikke en gang som en aktivitet, og dette til tross for at det kan kreve utallige timer for å få ammingen til å fungere tilfredsstillende.

Så det eneste jordmødrene på barsel bidrar med som synes i avdelingens aktivitet, er altså å snakke om fødselen – og å sende folk hjem. Omsorgsarbeidet for mor og barn er usynlig i rapportene. Jordmoren vi har snakket med, forteller: «Det er vanskelig å diskutere bemanningsplaner all den tid det ‘ikke skjer noen aktivitet’ på barsel. Det er som om kvinner opphører å eksistere når de har født, og det er ingen registrert aktivitet overhodet som har med barnet å gjøre, enda mesteparten av pleietiden handler om å se til at barna har det ok.»

Hvorfor er dette viktig? Det står mye i barselretningslinjen om hva slags omsorg nybakte mødre og deres barn skal få, men hvis ikke dette synliggjøres blant aktivitetene på avdelingen, blir det ikke prioritert. Det meste av barselomsorgen blir usynlig. Det får konsekvenser for hvordan avdelingene driftes, for bemanningen og hvilke ressurser som tildeles. 

Konsekvenser for mor, barn og de som jobber på barsel

Bemanningsproblemene på barsel har negative konsekvenser for både for mor og barn og de som jobber på barsel. Mor og barn sikres ikke den oppfølgingen de har krav på, noe som synliggjøres i medlemsundersøkelsen til Jordmorforbundet NSF. 31 % av de spurte oppgir at arbeidsstedet deres ikke har nok jordmorressurser til å gi individuell oppfølging og observasjon av barselkvinner, 17 % har ikke nok ressurser til oppfølging og observasjon av nyfødte, 23 % oppgir at de ikke kan gi individuelt tilpasset ammeveiledning på grunn av utilstrekkelige jordmorressurser, og 46 % svarer at de ikke kan ivareta kvinner som ønsker å bli på barsel til amming er etablert. 86 % svarer at de svært ofte, ofte eller av og til må sende hjem kvinner før ammingen er etablert, og kun 23 % oppgir at kapasitetshensyn sjelden eller aldri veier tyngre enn kvinnens behov for oppfølging når det kommer til om hun skal sendes hjem eller ikke.

Det er altså ikke nok tilgjengelige jordmorressurser til at alle barselkvinner skal få den oppfølgingen de har krav på. Da man spurte kvinner som hadde født i 2017 om deres erfaringer med fødsels- og barselomsorgen, fikk barselomsorgen jevnt over dårligere vurdering enn fødselsomsorgen, noe som trolig speiler at barsel er enda mer nedprioritert enn føden.

Også de som jobber på barsel påvirkes negativt av bemanningsproblemene. For få folk på jobb resulterer i økt arbeidspress, og jordmødre og barnepleiere har i lang tid ropt varsko. Mange jordmødre tviler på at de kommer til å stå i yrket hele arbeidslivet. I tillegg til belastende arbeidsforhold, påvirker dette også muligheten til kompetanseheving hos personalet. Muligheten til å holde seg faglig oppdatert og å kunne utvikle seg profesjonelt er viktig for å beholde jordmødrene. Vi har for få jordmødre, og vi har ikke råd til å miste de vi har.

Løsning

Det er altså flere grunner til at det er et stort problem med bemanning på barsel. For å løse dette problemet trenger vi bemanningsplanlegging som fungerer og som tar høyde for den faktiske arbeidsmengden. Vi trenger en plan som har som mål å innfri kvalitetskravene som barselomsorgen bygges på, og disse kvalitetskravene må sette standard for hvilke midler som avsettes til barsel. Vi trenger en bemanningsnorm for barsel som sikrer at det er nok folk på jobb, og at de har den nødvendige kompetansen som trengs, slik at mor og barn får den oppfølgingen de trenger. 

En bemanningsnorm innebærer at man har funnet ut omtrent hvor mange arbeidstimer det tar å gjennomføre jobben som skal gjøres, og at man deretter har nok folk på jobb til at man får gjort jobben. Bemanningsplaner blir laget for å dekke gjennomsnittsaktiviteten, og det betyr at noen dager vil være mer hektiske på grunn av ekstra mange pasienter, mens andre dager er roligere.

Avhengig av hva slags virksomhet det er snakk om, kan det være aktuelt å ha en grunnbemanning som passer til litt over eller litt under en gjennomsnittlig travel dag. I et akuttmottak bør det for eksempel være litt å gå på til enhver tid siden man ikke kan planlegge hvor mange pasienter man vil få, og konsekvensen av å være underbemannet når det virkelig gjelder, er stor. En avdeling som hovedsakelig har planlagt aktivitet, kan lage bemanningsplaner utfra velkjente behov. Føde-/barselavdelinger kan ikke styre hvor mange nye pasienter de får hver dag. I tillegg er personalet såpass spesialisert at det er vanskelig å skaffe ekstra fagfolk på kort tid. Bemanningsplanen må ta høyde for at fødsel er akutt og ikke kan planlegges.

Vi trenger en bemanningsnorm som tar innover seg at ulike barselkvinner har ulike behov. En frisk andregangsfødende med god ammeerfaring som føder helt ukomplisert, vil trenge langt mindre personalressurser enn en nybakt mor som har hatt et keisersnitt, eller blødd en liter eller to, fått flerlinger, eller fått et barn født før termin som trenger ekstra mye praktisk hjelp for å få i barnet mat de første dagene. Alle barselkvinner skal få den hjelpen og støtten de trenger uavhengig av forløp og omstendigheter, og for å få til dette, trenger vi nok folk på barsel.

Vi trenger en bemanningsnorm og en bemanningsplan som gjør det mulig å jobbe på barsel gjennom hele arbeidslivet, og som legger til rette for faglig utvikling for den enkelte ansatte. Vi trenger faste, fulle stillinger og en lønn som står til innsatsen. I kombinasjon med en økning av antall som kan utdanne seg til jordmødre og barnepleiere, vil vi kunne se en bedring i barselomsorgen. 

Barselopprøret krever nok penger og nok folk i barselomsorgen. Vi trenger en finansieringsmodell som sikrer kvalitet i barselomsorgen, og krever at det utredes en ny finansieringsmodell som sikrer dette, i tillegg til at barsel får øremerkede midler. Vi trenger nok jordmødre og barnepleiere på jobb – i fulle stillinger. Vi krever derfor at det innføres en bemanningsnorm og at det settes en faglig standard for hvem som jobber på barsel.