Send oss din historie
Din historie kan endre alt, for det er historiene som skaper endring.
Vi vil høre din historie – og om du lar oss, la andre høre den også.
Send til historie@barselopproret.no
Fra full åpning til ingen åpning
Jeg er nå i ferd med å skrive totalt tre klager, mulig at det blir en fjerde også…
Del 1: Graviditet
I uke 28 finner privat jordmor at barnet ligger i seteleie og også at han er 9 % under snittet. I seg selv ikke så mye, men i håp om å få til de 3d-bildene, ender jeg de neste ukene opp på flere ultralyder og får også vite at han så er - 14 % og - 17 %.
Min mor var helt rystet over at vi kunne bli sendt hjem uten at ammingen/melken var i gang
Jeg fødte i juli ‘20 på Ullevål. Planen var å føde på ABC-klinikken, men mini ville ikke ut, og jeg var litt bekymret da en i nær familie ble født sent nærmest uten fett på kroppen. Dermed ble jeg igangsatt og måtte på vanlig barselavdeling. Fikk ingen info om fordeler/ulemper. Kl. 12 en torsdag hadde jeg time. Fikk tildelt et dobbeltrom hvor ei som var godt i gang med rier og pesing allerede lå bak et skilleforheng. Så ble ballongen satt inn. Jeg reagerte ganske på det, ble uvel og svimmel. Fikk heldigvis følge av legen tilbake til sengen. Men partner hadde jo ikke lov til å være der.
Jeg vil slå en kamp for amming!
Jeg har nå vært så heldig og fått to barn. Oppfølgingen i forkant er veldig god, og det blir tatt hensyn til mors behov hvis man trenger det av jordmor, arbeidsgiver og lege. Men, så blir barnet født, og alle forsvinner. Jeg har hatt utfordringer med ammingen hver gang, ikke bare en utfordring, men mange! Mitt første møte med amming var på sykehuset i 2018. Alle skulle hjelpe, gi meg nye stillinger og få melken i gang. Koste hva det koste vil.
På dag tre klarte vi ved hjelp av videoer på Ammehjelpens side å hjelpe henne å skape vakuum. Da skulle jo alt være greit, vel?
Jeg så en story på Instagram og tenkte det kunne være en mulighet til å belyse en problemstilling man ikke hører om før man mistenker det selv og begynner å google. Med mindre man er heldig med helsepersonell man møter som vet om problemstillingen. Det var ikke jeg.