Jeg har hatt to flotte fødselsopplevelser i to forskjellige land, men merket størst forskjell på tilbudet etterpå.

Jeg har født i to forskjellige land. Min første datter ble født i England i 2017. Jeg har hatt to flotte fødselsopplevelser, men merket størst forskjell på tilbudet etterpå. Ved min første fødsel reiste vi allerede hjem klokken 2 på natta etter å ha født 18.30. Dette var noe vi ønsket selv og vi følte oss veldig trygge på dette fordi vi ville få besøk hjemme neste morgen. Da jordmor kom hjem til oss, pakket hun puter rundt meg, sjekket at jeg hadde spist, skiftet bleie på babyen, passet på at jeg var komfortabel, sjekket sting og spurte masse spørsmål rundt amming. Vi hadde ikke fått til ammingen enda. Vi fikk besøk av jordmor hjemme hos oss hver dag (!) de neste to ukene for å få hjelp til amming og veiing og alt føltes veldig trygt. Det var flere forskjellige jordmødre som var innom, men de hadde tatt gode notater slik at jeg slapp å begynne helt på nytt hver gang. Når to uker var gått var det helsesykepleier sin tur til å ta over barselbesøkene. Hun kom en gang i uken de neste fire ukene og veide, sjekket utviklingen til barnet, ga råd i forhold til amming og spurte om min psykiske helse. Jeg følte meg trygg, ivaretatt og sett. 

Mitt andre barn ble født i september 2020 i Norge. Jeg hadde en fantastisk jordmor som støttet meg hele veien til tross for at partner måtte være hjemme med eldste fordi barnevakten havnet i karantene. Jeg følte meg trygg og hadde derfor rask fremgang og fødte i vann uten smertelindring. Jordmor ga meg mat etter fødsel og vinket farvel.  Her begynner min dårlige opplevelse. Jeg måtte raskt ut av føderommet, da en annen trengte plassen. Det var selvfølgelig helt greit. Vi ble plassert på et vanlig rom mens vi ventet på plass på barselhotellet.  

De glemte å gi meg lunsj, og jeg var kjempesulten når jeg tok mot til meg og trykte på knappen. Jeg hadde jo vært oppe hele natten etter at jeg fødte. Jeg fikk til slutt mat. Så var det på tide å flytte over til hotellet. Ingen informerte meg om jeg måtte gå inn eller ut med babyen og hvordan dette skulle foregå. En ung mann kom med en babybag mens jeg ammet. En ansatt sa, "Hun slutter å gråte når dere begynner å kjøre". Hun gråt hele veien og jeg synes det var helt forferdelig at noen andre skulle bære min baby gråtende. Når vi kom fram til hotellet (partner hadde da kommet for å være med oss noen timer) fikk jeg beskjed om at jeg måtte hente min egen middag. Dette synes jeg var vanskelig å gjøre da jeg måtte passe på babyen min og hente et brett med mat. Jeg hadde fortsatt ikke sovet etter fødselen, babyen var urolig og jeg ville bare ligge i senga. Partner fikk ikke hente mat til meg da han ikke kunne sove på hotellet, siden han måtte hjem til storesøster. En ansatt tilbydde seg heldigvis å hente mat for meg. Dessverre glemte hun det, så jeg måtte vente til kveldsmat. Hele barselsoppholdet var veldig ensomt. Ble sjekket noen ganger om dagen, men ingen sjekket amming siden jeg hadde ammet før eller spurte hvordan jeg hadde det. Jeg sleit med søvn fordi jeg ikke følte meg trygg og det var mye bråk utenfor sykehuset. En snill ansatt tok babyen min litt den første natta fordi hun gråt masse og jeg måtte sove. Det satt jeg stor pris på, da dette normalt ville vært partner sin jobb. Hver gang jeg skulle hente mat, måtte jeg ringe for å ha noen til å passe på babyen. Jeg ønsket ikke å sitte nede å spise da jeg var så sliten, og jeg trengte to hender til å bære brettet med mat. Jeg hadde hatt mye migreneanfall under svangerskapet og det tok tid før jeg kom meg og fikk opp energien. Når jeg kom hjem fra sykehuset, tok det kun et par dager før vi måtte reise på første time på helsestasjonen. Jeg var fortsatt helt utslitt av søvnmangel og tenkte tilbake på barselstiden i England hvor jeg følte meg så ivaretatt og trygg. Man har ikke alltid energi eller mot til å spørre om hjelp når man er så sliten. Når vi kom på seksukerskontrollen hadde vi slitt med kolikk i noen uker og hvis barseltilbudet hadde vært lagt opp slik at jeg følte jeg kunne spørre om hjelp så hadde nok denne tiden vært enklere for oss.

Susanne

Fødte på St. Olav, september 2020