Jeg fikk INGEN oppfølging i de 6 timene jeg lå på barsel rett etter fødselen

Jeg gikk gravid i Oslo i 2019, og fikk ved en jordmortime i uke 37 (desember) beskjed om at jeg hadde tegn på svangerskapsforgiftning. Jeg kom tilbake til samme jordmor et par dager etter for en kontrollmåling, da hun ville være helt sikker på at målingene et par dager i forveien ikke var feilaktige. Jeg fikk da vite at det var tydelig svangerskapsforgiftning og jeg ble sendt rett fra jordmor til Ullevål med beskjed om at jeg mest sannsynlig kom til å bli satt i gang umiddelbart ettersom utsalget på testene var høyt.

På Ullevål tok de kontroll av meg, og igjen konstaterte de svangerskapsforgiftning ved urin- og blodtrykksmåling (nå for 3. gang). Jeg ble sendt hjem med blodtrykksmedisiner og fikk beskjed om at jeg nok skulle settes i gang om noen dager, men det var ikke kapasitet på sykehuset til meg ennå. Jeg måtte forøvrig komme inn dersom jeg fikk noen symptomer på akutt tilstand.

Den påfølgende dagen var jeg inne på sykehuset med akutt kvalme, men ble igjen sendt hjem da de sa at blodtrykksmedisinen hadde god effekt (blodtrykk er kun symptom, og medisinering er kun symptombehandlende, ikke sykdomsbehandlende). Neste dag dro jeg igjen inn på sykehuset da jeg hadde hodepine. Har nå altså hatt 2 ulike symptomer på akutt svangerskapsforgiftning. Jeg får likevel beskjed om å dra hjem, før jeg skal settes i gang for fødsel neste dag (6 dager etter jeg fikk dette påvist).

Under igangsettelsen får jeg beskjed om at jeg bør ta epidural da dette regulerer blodtrykket under fødselen, det sier jeg at jeg gjerne vil ha. Men de avventer med å sette epiduralen ettersom jeg er helt i begynnelsen av igangsettelsen. Jeg får nå veldig sterke blodtrykksregulerende piller som tas ved fast tidsintervall. Etter ca. 12 timer hvorav ballong, drypp og igangsettende piller var involvert går vannet mitt, og smertene mine under rier blir ca. 100 ganger sterkere. Jeg blir flyttet fra observasjonspost til føden, jeg har da 4 cm åpning. I løpet av den neste 1 time og 20 min har jeg en såkalt styrtfødsel før barnet kommer ut. Jeg etterspør epidual og smertestillende ca. 1 million ganger under fødsel, men anestesilege er ikke tilgjengelig, så jeg ble ikke prioritert tross at dette var noe sykehuset sa at jeg burde få på grunn av min svangerskapsforgiftning. 

Etter fødsel blir jeg flyttet til barselavdelingen og min mann blir sendt hjem da besøkstiden ikke er åpen ennå. Jeg blir lagt på et rom alene med min nyfødte sønn, og en annen fødekvinne + barn på andre siden av et forheng. Det går nå 6 timer hvor jeg i dette tidsløpet aldri ser en sykepleier, jordmor eller lege, og jeg har ikke fått blodtrykksmedisiner etter fødselen. 

Jeg kjenner meg så dårlig i kroppen at jeg ikke er i stand til å dra i alarm snoren ved sengen min. Jeg er ikke i stand til å løfte min sønn som trenger å få mat, skifte bleie etc. og jeg er ikke i stand til å bevege meg ut av sengen. Kroppen er fullstendig utladet. På et tidspunkt kommer en sykepleier inn for å si noe til den andre fødekvinnen i rommet. Jeg benytter da anledningen til å bruke absolutt alt jeg har av gjenværende krefter på å si "jeg føler meg ikke bra". Sykepleieren går ut av rommet og jeg ser henne ikke mer. 

Jeg våkner noen timer senere opp på en annen avdeling da jeg har hatt krampeanfall/eklampsianfall. Det er damen jeg delte rom med som hørte gjennom forhenget at jeg pustet rart, og hun tilkalte da hjelp. Uten henne kunne jeg i dag ha hatt organsvikt, hjerneskade eller i verste fall vært dø. Min mann kommer til sykehuset og aner ikke hva som akkurat har skjedd. Han kommer inn i gangen og ser meg bli trillet ut av mitt rom i en forvridd krampeaktig stilling, og han ser at leger og jordmødre løper i gangene rundt meg.

Jeg fikk senere påvist hevelser i hjernen, som heldigvis ikke gav alvorlige konsekvenser. 

Jeg ble videre satt på blodtrykksmedisiner i flere uker etter fødselen, da det er en viss fare for gjentakelse av krampeanfallet. 

Feil som ble gjort:

• Jeg burde blitt igangsatt umiddelbart da jeg hadde akutte tegn på svangerskapsforgiftning flere dager i forveien av fødselen. Jeg har i senere tid funnet ut at standard prosedyre er innleggelse med observasjon eller umiddelbar igangsettelse. Dette ble ikke gjort da sykehuset ikke hadde kapasitet til det.

• Hos pasient med truende eklampsi bør magnesiumsulfat bolusdose og opptrukket sprøyte med diazepam ligge klart ved siden av pasienten og i.v kanyle skal være innlagt. Ingen av disse tingene var på plass.

• En av sykepleierne som undersøkte meg da jeg kom inn med akutt kvalme GLEMTE å notere det i min journal. Så dette ble ikke fanget opp av lege.

• Jeg fikk ikke epidural under fødselen tross at sykehuset mente dette var nødvendig for meg i den tilstanden jeg var i, og at det ville redusere sjansen for eklampianfall.

• Jeg fikk INGEN oppfølging i de 6 timene jeg lå på barsel rett etter fødselen. INGEN kom for å spørre meg om formen var ok, og jeg var så dårlig at jeg ikke klarte å tilkalle hjelp

• Jeg fikk ikke blodtrykksregulerende medisiner i timene etter fødselen tross at jeg hadde blitt proppet med dette de foregående 5 dagene. 1/3 av alle eklampsianfall skjer etter fødselen, så det er ingen grunn til å stoppe medisineringen før flere dager etter fødsel.

• Min mann fikk ikke være med meg på barsel, tross at sykehuset tydelig ikke hadde kapasitet til å følge meg opp etter fødselen. Hvis han hadde vært der kunne han ha sagt ifra for meg at jeg var i dårlig form, og dermed forhindret anfallet ved medisinering.

Dette er nå snart 2 år siden, likevel spruter tårene når jeg skriver dette.

Jeg er nå gravid igjen. Jeg har aldri i mitt liv slitt med noe verken fysisk eller psykisk, men dette har tatt knekken på meg. Jeg er livredd for neste fødsel. Jeg nekter å føde på Ullevål, og jeg har sagt ifra til sykehuset hvor jeg skal føde (Bærum) at enten så skal min mann være til stede under 100 % av mitt opphold på sykehuset, eller så føder jeg på parkeringsplassen. Jeg er livredd for å være alene når et nytt anfall skjer. Jeg har fått beskjed om at jeg har større sjanse for nytt anfall da det har skjedd meg en gang tidligere. Jeg er nå angstfylt og paranoid. Har egen blodtrykksmåler, og stoler ikke på at sykehuset klarer å passe på meg og forhindre at dette skjer igjen. 

Vi trenger nok folk på barselomsorgen til at fødekvinner kan føle seg trygge!!!

Kristine Johansen

Fødte på Ullevål sykehus, desember 2019