«Jeg brukte for lang tid»

Jeg fødte første barn nå i 2022 i Kristiansand. 

Jeg hadde forbredt meg på en naturlig fødsel uten unødvendige inngrep og uten sterk smertelindring, drømmen min var egentlig å føde på fødestue eller hjemme. 

Men ifølge min kommune jordmor var det ikke sånne tilbud i Vest-Agder. Så jeg var nødt til å føde på sykehus, men jeg skrev i fødebrevet at jeg ville følge min kropp og at jeg hadde forbredt meg godt til fødselen og visste hva jeg gikk til. 

Jeg kom inn på føden kl 11:00 med 5 cm åpning og rier jeg hånterte veldig bra uten smertelindring. Jeg satt på venterom med CTG i 1 time og fikk ikke lov til å stå eller bevege meg fordi «CTGen kunne måle feil eller falle av».

Vi fikk en fødestue kl. 12 der mannen min så leste bok til meg, og etter en time ba jeg om lystgass som jeg fikk, jeg hørte på musikk og sang og danset, og jordmoren jeg hadde var helt nydelig. Så kom vaktskifte og jeg fortalte jordmoren som kom da at jeg ville være mest for meg selv og at jeg ikke hadde noe vondt når jeg brukte lystgassen. 

Hun gikk ut litt og imens så spiste jeg og mannen god mat og lo og hadde det fint.

Så snudde det.

Jordmoren jeg hadde var inne hele tida. Hun tok på meg uten lov (som jeg hadde skrevet i fødebrevet at jeg ikke ville siden jeg har opplevd overgrep og det å bli tatt på av fremmede vekker vonde minner) og snakket masse med meg og mannen min om alt og ingenting (det sto i fødebrevet at måten jeg håndterer smerte på, er å fokusere på pusting og jeg ikke ville bli snakka til unødvendig under fødselen på grunn av dette).

Når jeg hadde hatt rier i 6 timer på sykehuset, får jeg beskjed at nå har jeg brukt for lang tid og de «måtte» ta vannet. 

Jeg var usikker først, men jordmoren mente det måtte gjøres og det hastet. (Jeg trodde babyen var i fare så jeg sa ja til slutt.) 

Det var noen blodårer i veien, så det måtte til en lege og enda en jordmor for å se om morkaka var i veien, og da fikk jeg beskjed om at det kanskje måtte bli keisersnitt. Jeg ble livredd.

Legen gikk inn med noe slags «kikkert» som er et av de verste smertene jeg har opplevd i hele mitt liv. Morkaka var ikke i veien og de tok vannet. Etter dette hånterte jeg riene veldig bra igjen og fikk kommentar flere ganger fra jordmor at jeg  «ikke hadde vondt nok».

Jeg flyttet meg selv opp på 4 ben siden jeg ønsket å føde i den stillingen, og når kroppen sa ifra begynte jeg å presse. 

Da får jeg streng beskjed fra jordmor at jeg må legge meg på ryggen for at ho skal kunne sjekke åpning. (Jeg viste at mange kvinner opplevde dette og jeg viste at jeg kunne si nei så det gjorde jeg.) Jeg sa nei minst 4 ganger før jeg skrek på ho at om ho ikke klarte å sjekke åpning når jeg er på 4 ben, så får ho hente noen som kan gjøre det for jeg har sagt nei. Da ga hun seg og sjekket meg, og jeg var 10 cm, men hodet var fortsatt litt opp i bekkenet. 

Da sier ho igjen at jeg må på ryggen for å få fart på sakene. 

Jeg hører på ho, for igjen… jeg trodde barnet var i fare... 

Jeg hadde hørt at presseriene var nok til å få ut barnet, så jeg tenkte å følge de bare siden jeg ikke syns de var veldig vonde, og jeg viste at om kroppen tar det i sitt tempo revner man ikke like mye som regel. Men nei, da ble jeg fortalt at jeg var for redd og at jeg måtte presse så hardt jeg kunne.

Da var jeg så ute av det at jeg hørte på de bare av automatikk. 

Neste jeg vet hører jeg «Nå SKAL vi klippe deg siden du begynner å revne litt».

I etterkant har jeg hørt at mange ikke kjenner når de blir klippet fordi riene er så vonde. Men jeg syns ikke riene var vonde, så det å bli klippa var på lik linje med smerten jeg opplevde når de tok vannet, jeg følte jeg kunne høre huden bli klippa og de klippa jo så seint at det var helt grusomt…

(De klippe rett før «ring of fire», og for å sette ting i perspektiv, så syns jeg ikke det var vondt med ring of fire engang i forhold til å bli klippet.)

Dagen etter spør jeg en jordmor hva som var så farlig og hvorfor det hasta så med å føde så fort, for jeg var ikke sliten og jeg hadde det veldig bra før alt dette.

Da fikk jeg beskjed at jeg hadde brukt for lang tid inne på fødestuen.

De ødela fødselen min på grunn av tidspress og plassmangel.

Maya

Fødte på Kristiansand sykehus i 2022

Forrige
Forrige

Denne fødselen endte opp med å bli mer ensom enn den i 2020

Neste
Neste

En historie om å ikke bli tatt på alvor