Denne fødselen endte opp med å bli mer ensom enn den i 2020
Fødte en nydelig gutt 30.oktober i 2022, og selve fødselen på føden var en fin opplevelse, men jeg sitter igjen med en dårlig bismak etter opplevelsen på Føde/Gyn mottaket i timene før. Har sendt klage til Ullevål - legger ved en kopi her for å dele min opplevelse.
Klagen
Søndag 30.oktober 2022 kom jeg til Føde/Gyn mottaket ved Ullevål sykehus ca kl. 17.00 for en sjekk da jeg ikke hadde kjent noe liv fra baby hele den dagen. Vannet hadde gått kl 18.30 dagen før (lørdag 29.10.2022), og skulle i utgangspunktet komme på kontroll denne søndagen kl 18.30, men kom altså inn tidligere. Jeg ble raskt lagt inn for CTG overvåking på et fellesrom, så mannen min måtte vente ute på venterommet. Her ble jeg liggende alene i nærmere 2 timer, uten at jeg fikk tilbudt noe å drikke, uten at jordmor kom underveis for å høre hvordan det gikk med meg, og uten noe informasjon om årsaker til at jeg ikke lenger kunne kjenne baby bevege seg. Eneste gang jordmor kom, etter ca 1 time, var for å høre om mannen min hadde noe sjokolade jeg kunne spise for å se om det eventuelt kunne hjelpe på bevegelse fra baby. Jordmor gikk da ut til mannen min for å be han hente sjokolade fra bilen for å se om det kunne hjelpe. I hele den perioden jeg lå inne på en smal, hard benk alene, satt han alene ute i venterommet uten å motta noe informasjon eller betryggelser fra jordmor om at ting gikk fint med meg og baby. Eneste han fikk beskjed om var at jeg måtte ha sjokolade for å se om det ville få fart på baby. Verken han eller jeg hadde derfor noen ide om hvordan det stod til med baby, eneste vi visste var at jeg ikke kjente mer liv og bevegelse fra han.
I løpet av de 2 timene jeg ble liggende på mottaksrommet begynte rie-aktiviteten å ta seg kraftig opp. På et tidspunkt lå jeg å holdt meg for ansiktet og klynget i smerte. Da rien var over la jeg merke til at jordmor hadde slukket lyset i rommet. Jordmor er altså klar over at jeg ligger å vrir meg i smerter – men kommer ikke bort for å undersøke hvordan det går med meg. Her ønsker jeg også å legge til, at dersom de leste min journal, ville de sett at min forrige fødsel gikk relativt fort (baby ute på under 3 timer fra jeg kom til sykehuset), så jeg har derfor i forkant av denne fødselen vært nervøs for at dette ville gå mye fortere. Jeg har aldri følt meg så ensom og fortvilet som jeg følte meg mens jeg lå på benken, med mannen min ute på venterommet. Når jeg ligger med sterke rier lukker jeg meg inn i meg selv for å takle smertene best mulig, og fant det derfor ikke naturlig å ligge å rope etter hjelp fra jordmor – videre antok jeg at de fulgte med på ctg overvåkningen og så at jeg lå med hyppige rier. Forrige fødsel var i 2020 med koronarestriksjoner, så jeg hadde sett frem til en fødsel uten restriksjoner, hvor mannen min kunne være med meg hele veien. Denne fødselen endte opp med å bli mer ensom enn den i 2020.
Til slutt, etter ca 2 timer, kom en lege for å ta meg med på ultralyd, men han så relativt raskt at jeg var sterkt preget av rier, var i aktivt fødsel, og ikke skulle ta ultralyd, men heller rett opp på føden. Da kommer et par jordmødre til også, og endelig henter de mannen min. På dette tidspunktet er riene så heftige og hyppige at jeg så vidt klarer å få frem et eneste ord. Men er lettet over at mannen min har kommet, og at vi endelig skal opp på føden. Jeg hang over mannen min pga store smerter, og ble da bedt om å gå ut å vente på venterommet istedenfor å være inne på mottaksrommet. Vi tenkte at vi antagelig skulle opp på føden med en gang, så tenkte det var greit å vente der ute. Men det tok nærmere 40 minutter fra det ble bestemt at jeg skulle på føden, til vi faktisk kom opp dit. På venterommet i nesten 40 minutter hadde jeg noe som kjentes ut som en evigvarende rie som ikke tok slutt – det er ikke lett å finne en god måte å stå eller ligge på på et venterom, så jeg ble stort sett hengende over mannen min. Mannen min forsøkte å få kontakt med resepsjonen for å høre hva som tok så lang tid, men de avfeide han og så en annen vei. Han gikk derfor inn på mottaksrommet igjen for å finne jordmor. Da fikk han beskjed om at hun måtte skrive ferdig rapporten før vi kunne gå opp på fødeavdelingen. (Da jeg kom inn til mottaksundersøkelse i 2020, og det ble konkludert med at jeg var i aktivt fødsel med 6cm åpning, ble jeg sendt direkte opp til føden, så kan ikke forstå at dette skulle ta så lang tid nå). Da jordmor endelig kom for å høre om vi var klare til å gå opp, sier mannen min at jeg ikke vil klare å gå selv, da sier jordmor at hun kan finne rullestol, men at man har godt av å gå for å få i gang fødsel, og at det er meningen at det skal gjøre vondt. En kommentar hun fint kunne spart seg for, når hun i 2 timer har oversett alle tegn på at jeg har ligget i aktivt fødsel. Da jeg endelig kom meg opp på senga på føden, viste det seg at jeg hadde 10 cm åpning, hodet til baby var langt nede, og jeg begynte å presse med det samme. Baby var ute 20 minutter etter. Etter fødsel forklarer jordmor på føden at jeg antagelig ikke har kjent liv fra baby pga rier og at kroppen har gjort seg klar til fødsel. Denne informasjonen bør jordmor fra Føde/Gyn mottaket også kunne konkludert med og informert både meg og mannen min om dersom hun hadde fulgt med på hvordan det gikk med meg, og min CTG scanning. Jeg burde vært sendt opp på føden mye tidligere, antagelig allerede da jeg kom inn kl 17.
Når jeg blir spurt om hvordan min fødsel var, har jeg bevisst måttet utelukke tiden jeg hadde på Føde/Gyn mottaket, for når jeg tenker tilbake på, og snakker om det, opplever jeg igjen den fortvilelsen og ensomheten jeg lå i. En opplevelse jeg ikke unner noen fødende kvinner. Mange tårer er felt pga opplevelsene til både meg og min mann, og jeg er trist for at en fødsel jeg hadde gledet meg til, har blitt overskygget av behandlingen på føde/gyn mottaket. Ønsker også å legge til at verken jeg eller mannen min opplevde denne søndagen som særlig travel på Føde/Gyn mottaket, da mannen min satt alene på venterommet, og det virket til å kun være en eller to andre gravide kvinner på rommet jeg lå. Vi kan derfor ikke se at ‘spesielt travel periode’ skulle være grunnen til manglende oppfølging av oss mens vi var der.
De mest kritikkverdige forholdene vi opplevde er altså:
Jeg blir sendt alene inn på mottaksrom i 2 timer uten ordentlig tilsyn, informasjon om hva som kan være grunnen til at jeg ikke kjenner liv, blir ikke tilbud drikke eller annen omsorg
Mannen min blir sittende i 2 timer på venterommet uten noe informasjon om hvordan det går med meg og baby – han blir kun bedt om å hente sjokolade for å se om det fører til bevegelse fra baby.
Jeg ligger i tydelige smerter pga intens rieaktivitet, eneste reaksjon fra jordmor er å skru av lyset
Når det først blir konkludert med at jeg skal på føden, tar det 40 minutter før jeg kommer opp dit. I denne perioden blir vi sendt ut på venterommet for å vente, selvom jeg er tydelig preget av intense rier.
Når mannen min forsøker å få kontakt med resepsjonen mens vi venter, blir han avvist,
Når jordmor kommer for å følge oss opp til føden kommer hun med ubehagelige kommentarer om at «man har godt av å bevege seg for å få i gang fødsel» og «det skal gjøre vondt å føde». Her stod jeg med 10 cm åpning fordi jeg har ligget i aktivt fødsel på en smal hard benk alene, uten mannen min, og uten omsorg fra jordmor.
Pernille Holmelund-Julner
Fødte på Ullevål sykehus, oktober 2022
