– Det føltes som å jobbe på en fabrikk. Det er ikke omsorg som står i fokus på barselhotellet ved Ullevål sykehus

Det har gått mer enn fem år siden hun valgte å slutte i jobben som jordmor på barselhotellet ved Ullevål sykehus. Likevel husker hun godt hvordan det var å jobbe på et sted der det sjeldent var tid til å vise omsorg for kvinnene etter fødsel. – Det føltes rett og slett som å jobbe på en fabrikk. Det var fokus på kort liggetid, ofte på bekostning av behovet for ro og veiledning. Det er ikke omsorg som står i fokus på barselhotellet ved Ullevål sykehus.

Et sjokk å komme til barselhotellet – ingen fødselssamtale til mor

Jordmor forteller at hun kom til barselhotellet med erfaring fra føde-barsel og helsestasjonsarbeid. Sjokket ble derfor stort da hun oppdaget hva slags tilbud barselkvinnene fikk på hotellet. 

– Det første som slo meg da jeg startet i jobben, var at man ikke gjennomførte postpartum-samtaler (fødselssamtale). Dette var noe alle kvinner fikk tilbud om på avdelingen der jeg jobbet tidligere, og jeg opplevde disse samtalene som svært viktige. De ga kvinnene en mulighet til å bearbeide fødselsopplevelsen, stille spørsmål og oppklare eventuelle misforståelser.

Hun forteller at slike samtaler også kunne være oppklarende og viktig for partner. For eksempel kunne det hende at det var blitt sagt noe under fødselen som gjorde at partner hadde trodd at det var noe galt med mor eller barnet. Partner kan ha vært redd eller bekymret under fødselen og ha behov for å få klarhet i hva som egentlig hadde skjedd.

– Jeg tok opp fraværet av fødselssamtale med min leder, og fikk bare til svar at det ikke var organisert slik hos dem. På barselhotellet var det kun kvinner med en spesielt tøff fødsel som unntaksvis ble tilbudt en slik samtale. Da opplevdes det som noe spesielt og utenom det vanlige.

Effektivisering i alle ledd – felles infomøte dagen etter fødsel

Hun forteller at hun var vant til å avtale tid med de foreldrene som ønsket det, for å veilede dem i stell av den nyfødte. Det var fysiske møter mellom jordmor og de nybakte foreldrene. I disse møtene hadde jordmor tid til å bli kjent med paret og se hva nettopp denne familien hadde behov for.

– Mange foreldre har aldri holdt et spedbarn før sitt eget, og kan være nervøse for at de kan miste barnet under stell eller bading. Som jordmor er vi trent til å gi dem veiledning som styrker dem i foreldrerollen. Man må ha tid til samtaler der foreldrene selv kan stille spørsmål slik at man kan ha en reflekterende samtale. Informasjonen man gir, må tilpasses de ulike familienes behov.

Hun forteller at man på barselhotellet hadde erstattet individuelle veiledningssamtaler med et felles infomøte dagen etter fødsel. På dette møtet gjennomgikk jordmor en PowerPoint-presentasjon med informasjon om amming, spedbarnet og den første tiden etter fødsel for mor.  Dette møtet foregikk utenfor avdelingen i et konferanserom på hotellet. Møtet foregikk alltid på kveldstid, når avdelingen kun var bemannet med to jordmødre, slik at den som var igjen da var alene med resten av avdelingen. Det ble viktig å gjøre seg fort ferdig slik at en kunne komme tilbake og hjelpe til.

– Jeg opplevde at dette var veldig fremmedgjørende for foreldrene. De satt der rundt et bord med et spedbarn som kanskje var sultent og urolig, sammen med andre mødre og deres partnere. Det var ikke rom til å gå inn på den enkelte fødselen, og jeg opplevde at mange synes det var vanskelig å stille spørsmål i en slik setting.

Lav bemanning og tidspress

Hun forteller at det var viktig for henne å skape en så god og trygg atmosfære som mulig for kvinnene på hotellet etter fødsel.

– Jeg forsøkte alltid å gå innom alle rommene når jeg kom på vakt. Det er viktig å presentere seg når det er vaktskifte, og jeg opplevde at stemningen ble roligere når familiene visste hvem som var på jobb, og jeg hadde fått gjort en liten innsjekk med tilstanden på rommet. Likevel var det ofte så travelt og kaotisk når jeg kom på jobb at det var umulig å rekke innom alle. De med store behov kunne bli oversett.

Hun forteller at hun opplevde at omsorgen ble minimalisert i kontakten med kvinnen grunnet tidspress. Når jordmor oppsøkte rommene på eget initiativ, var det for å sjekke at livmoren trakk seg riktig sammen, om mor hadde tisset og om barnet hadde sugd.

– Det som manglet, var å ha mulighet til å sette seg ned hos mor. Da kan man vise med hele kroppsspråket at man har tid, og at det er trygt for kvinnen og partner å åpne seg om hvordan de har det og å stille spørsmål.

– I praksis var vi innom for å gjennomføre rutineundersøkelser. Det kunne fort bli kjølig og instrumentelt. Rett og slett som å jobbe på en fabrikk.

Hun forteller at det var enda verre om natten enn på dagtid. På natt var det kun én jordmor på vakt på avdelingen.

Barselhotellet er ikke lenger et sted kun for friske mødre og spedbarn

Hun forteller at barselhotellet kun er ment til å ta imot friske barselkvinner med friske barn født til termin, men at det ofte ikke var slik i praksis.  

– Vi kunne ha flere barn inne samtidig som trengte lysbehandling. Eller barn med lavt blodsukker eller som var irritable og smertepåvirket etter en krevende vakuumforløsning. Også blant kvinnene som kom til oss, var det langt fra alle som hadde hatt en vanlig fysiologisk fødsel. Det var kvinner på første dag etter keisersnitt, kvinner med barn på nyfødt intensiv, kvinner som hadde hatt blodtap utover det normale under fødsel.

Hun forteller at hennes erfaring er at medisinske inngrep under fødselen ofte medførte at barseltiden ble mer krevende for kvinnen og at de derfor hadde hatt behov for mer oppfølging av helsepersonell enn det som var mulig på barselhotellet.

– Å føde er en stor livsomveltende hendelse. I dag innebærer en fødsel ofte mange medisinske intervensjoner som kan utløse stressresponser. Dette gjelder også for de friskeste gravide. Det er stor forskjell på en fødsel som starter av seg selv og forløper uten intervensjon med god støtte av partner og jordmor, og en fødsel der kvinnen er redd, uten emosjonell støtte, og som ender i et hastekeisersnitt.

Hun sier at praksisen med å flytte kvinner som av ulike grunner burde hatt mer oppfølging av helsepersonell over på barselhotell etter fødselen vitner om en minimalisering av krevende og belastende kroppslige tilstander.

Barselhotellet er bygget for en type kvinne det finnes svært få av

– Jeg opplevde barselhotellet som kjølig, inhumant, travelt og objektifiserende. Det var ulikt hvordan familiene opplevde oppholdet. Var det rolig på avdelingen, hendte det selvfølgelig at vi hadde tid til å gi god oppfølging og ammeveiledning.

– Det er trist å tenke på at kvinnene faktisk måtte ha flaks for å få god oppfølging i dagene etter fødsel.

Hun forteller at flergangsfødende med en lett og god fødsel og god ammeerfaring kunne ha det helt topp på barselhotellet. Der kunne kvinnen få en rolig start, ha partner hos seg og ha litt fred fra eldre søsken.

– Barselhotellet er lagt opp for en type kvinner det finnes veldig få av. Realiteten er at mange er førstegangsfødende, og at mange som flyttes til hotellet har vært gjennom en langvarig fødsel og kanskje også vakuum og induksjon. Disse kvinnene får altfor dårlig oppfølging på barselhotellet.

Hun forteller at det i tillegg hendte det at de måtte skrive ut familier på grunn av kapasitetshensyn. Det var ofte ikke tid til å sikre at mor fikk den oppfølgingen hun skulle ha når hun kom hjem. Det var ikke noen rutinemessig samarbeid med helsestasjonen, og kvinnen ble under utreisesamtalen oppfordret til å selv ta kontakt.

– Dermed ble ansvaret for å sikre videre oppfølging lagt over på kvinnen.

Barselhotellet er ikke forenlig med god barselomsorg

Hun forteller at det rett og slett var for mye å gjøre til at hun kunne fortsette som jordmor med sin barsel- og ammekompetanse. – Det ble et verdivalg, skulle jeg understøtte ledelsens økonomiske modell eller stå opp for mine egne verdier og kompetanse? Valget ble enkelt.

– Jeg skrev mange avvik mens jeg jobbet på barselhotellet. Jeg varslet også tillitsvalgte på sykehuset uten at det førte til endring. Jeg fikk ikke tilbakemeldinger som trygget meg på at ledelsen forsto alvoret. Jeg opplevde at min kompetanse ikke ble gitt adekvate rammer, og så ingen annen vei enn å søke meg til annet arbeidssted. Jeg har selv et ansvar for å vite at den jobben jeg gjør er forsvarlig, og under disse rammene kom jeg stadig i konflikt med min forståelse av faget og den jobben jeg ønsket å utføre. Det var særlig fraværet av forståelsen for mors psykiske helse som jeg syntes var sjokkerende.

Hun forteller at det sluttet mange dyktige jordmødre mens hun jobbet på barselhotellet, og til slutt valgte hun å gjøre det samme selv.

– Vi løp hele tiden. Omsorgen er spaltet bort, og det er kun det medisinske igjen. Jeg så hvor mange kvinner som var ekstremt slitne og fortvilte. De kjente på skam over at de ikke fikset ammingen, og skyldfølelse over at de ikke kjente varme følelser for barnet eller klarte å roe det. Dette er så viktig å snakke om slik at mor får rom nok til å vokse inn i sin nye rolle.

– I virkeligheten driver barselhotellet med omsorgssvikt av nybakte foreldre. Det var hjerteskjærende å se at familiene ofte ikke fikk tilfredsstilt helt grunnleggende behov som søvn, mat og ro. Det er et ydmykende fravær om omsorg og medmenneskelighet i denne formen for barselomsorg.