– Tilbudet kvinner får på barselhotellet er virkelig den verste kombinasjonen

6. sep.

– Lav bemanning og manglende kompetanse gjør at kvinner får et stadig dårligere tilbud på barselhotellet på Ullevål sykehus

Vi møter en jordmor som har jobbet på barselhotellet ved Ullevål sykehus de siste par årene. Hun kom til barselhotellet som nyutdannet jordmor, men med lang erfaring som sykepleier.

Vi begynner med å snakke litt om hvilke kvinner det er som flyttes til barselhotellet etter fødsel. Jordmor forteller at det er friske kvinner med barn født til termin som skal flyttes. Dersom mor går på medisiner, må hun være stabilisert før hun kan flyttes over til hotellet.

Jordmor legger til at mange ikke er klar over er at det ikke bare er jordmødre som jobber på barselhotellet. Hotellet er i dag i stor grad bemannet av sykepleiere. Sykepleiere har ikke den samme kompetansen innenfor barselomsorg som en jordmor.

– Mangel på rett kompetanse, sammen med lav bemanning og høyt tidspress har bidratt til å skape en kultur på barselhotellet som gjør at foreldre og nyfødte ikke får den oppfølgingen de skal ha.

Tidspress går utover de nybakte familiene

Lav bemanning er noe av det som kjennetegner barselomsorgen over hele landet. Vi har kunnet lese flere beretninger om arbeidshverdagen til jordmødre på travle barselavdelinger, og det opplyses ofte at man er bekymret for pasientsikkerheten uten å gå nærmere inn på hva dette betyr. Med sin beretning ønsker denne jordmoren å synliggjøre hvilke konsekvenser mangelfull barselomsorg har for kvinnene.

Dårlig ammestart

– Noe av det viktigste vi skal gjøre på barselhotellet, er å tilby ammerådgivning og ammestøtte. Dette gjelder særlig til kvinner uten tidligere ammeerfaring. Vi skal vise kvinnene riktig hekteteknikk, riktig påkobling og ammestilling. Dette er et svært viktig arbeid. Vårt oppdrag er å sikre at spedbarn får i seg nok næring og at kvinner ikke får sår på brystet.

Hun forteller at ammeveiledning er «learning-by-doing» og at det for mange kvinner kan ta lang tid å lære seg riktig ammeteknikk. – Det er faktisk heller unntaket enn regelen at en kvinne kommer i gang med ammingen uten støtte.

– Barselkvinner får ofte ikke den hjelpen de trenger, og dette kan få store konsekvenser. Hvis mor ikke har rett teknikk eller ikke klarer å fange opp at barnet er sultent, kan barnet til slutt bli for slapt til å drikke. Da tror foreldrene at barnet er mett, mens det i realiteten er så sultent at det ikke har energi til å suge.

– Derfor er det så viktig at vi som jobber på barselhotellet er nærværende de første dagene.

Mødre og spedbarn overlates til seg selv etter fødselen

Jordmor forteller at man ofte ikke har tid til å sjekke hvordan det går med mor og barn dersom ikke mor selv ber om hjelp. I travle perioder kan det gå en hel dag uten at en familie får tilsyn.

– Det ideelle er jo at man er inne og ser til alle regelmessig. Nå er det de som roper høyest som får mest hjelp. Det betyr ikke at det er de som har størst behov for støtte.

Risikoen for at man ikke får tilsyn er enda større om natten enn om dagen. Barselhotellet på Ullevål har to etasjer. Om natten er det bare en person på vakt på hver etasje.

– Dersom det skjer noe akutt, kan vi utløse en alarm. Denne alarmen går til personen som er på vakt i den andre etasjen. Det betyr i praksis at man risikerer at en hel fløy på barselhotellet kan være uten en eneste person på vakt.

Mangel på tilsyn kan få store konsekvenser for de mest sårbare familiene

Jordmor forteller at de vanligvis vil kunne plukke opp ekstreme tilfeller av psykisk uhelse hos mor. Samtidig er hun tydelig på at de hverken har tid eller anledning til å observere kvinnene i stor nok grad til å kunne avdekke tidlige symptomer på psykose eller depresjon.

– Når det gjelder for eksempel psykose, så dukker de mer uttalte symptomene opp senere i forløpet. De tidligere tegnene er derimot ikke like synlige, og de ansatte på barselhotellet har ikke nok tid til å kunne plukke opp disse.

Hun forteller at arbeidshverdagen gjør at de ansatte på hotellet ikke har oversikt over om en mor får sovet nok mens hun er på hotellet. De vet heller ikke om hun får spist eller stelt seg.

– Søvnmangel over tid fører til at man mister litt av virkelighetsoppfatningen. Hos noen kan stress eller mangel på søvn over lengre tid føre til psykoselignende symptomer. God søvnhygiene er ofte den beste medisinen mot psykisk uhelse, men forebygging blir ikke prioritert på hotellet.

Mangelfull kompetanse går på bekostning av kvinners helse

Informasjon som egen helse er en viktig rettighet alle pasienter har i Norge.[1] I pasient- og brukerundersøkelsen fra 2017 kom det frem at kvinner over hele landet var mindre fornøyde med barselomsorgen enn med fødselsomsorgen. Mangelen på informasjon om egen helse etter fødselen var et punkt kvinnene var særlig misfornøyde med.[2] Gjennom samtalen med jordmor får vi et bedre innblikk i årsaken til at mange barselkvinner får så dårlig informasjon om egen helse.

Mange kvinner får mangelfull informasjon om egen helse

Jordmor forteller at mange vakter på hotellet dekkes av sykepleiere eller andre typer helsepersonell som ikke er jordmødre, og at mangelen på personal med rett kompetanse gjør at mange kvinner får for dårlig oppfølging.

Hun trekker frem ansvaret for å palpere kvinnens livmor etter fødsel som et eksempel. I dagene etter fødsel skal jordmor palpere livmoren for å sjekke at den trekker seg sammen slik den skal. Det kreves spesialkompetanse for å kunne gjøre denne vurderingen korrekt.

Jordmor viser til at svært mange kvinner etterlyser mer og bedre informasjon om egen helse etter fødsel.

– Hvordan skal vi kunne gi kvinnene god nok informasjon når den som gjennomfører undersøkelsen ikke har den nødvendige kompetansen?

Kvinner risikerer skader i underlivet på grunn av manglende kompetanse

Jordmor trekker frem oppfølging av sting og rifter i underlivet som et annet eksempel på hvordan mangelen på riktig kompetanse kan få store konsekvenser for kvinners helse etter en fødsel.

– Vi skal også sjekke kvinnens sting mens hun er på barselhotellet. Man lærer ikke å sjekke denne typen sting i underlivet i sykepleierutdannelsen. Å vite hvordan et underliv kan se ut etter fødsel krever mye erfaring fordi det er så stor variasjon fra kvinne til kvinne.

– Vurdering av sting bør ikke bare gjøres gjennom en inspeksjon hvor man kun ser på underlivet. Ved behov, som hvis den fødende har symptomer på at muskelfibre har røket, bør også vagina og rektum undersøkes gjennom palpasjon, altså at man kjenner etter med hendene. Jeg våger å påstå at ingen sykepleiere har noen anelse om dette.

Jordmor forteller at kvinner kan få store plager i lang tid etter fødsel dersom man ikke oppdager problemene i tide og at denne typen praksis ikke ville vært akseptabel ved andre typer kirurgi. – For å være helt ærlig forstår jeg ikke hvorfor vi sjekker rifter og sting på barselhotellet når vi ikke har kompetanse på det.

Barselomsorg i strid med retningslinjene

De nasjonale faglige retningslinjene for barselomsorgen fra 2014 gir anbefalinger for barseltiden med hovedvekt på de aller første ukene etter fødselen. De representerer hva som anses som god praksis og sier noe om hvordan man bør organisere tjenestetilbudet.[3] Jordmor forteller oss om en barselomsorg som er langt fra anbefalingene i retningslinjene.

Hva slags omsorg bør kvinner få etter fødselen?

På spørsmål om hva som er god barselomsorg, svarer hun at det er flere aspekter som må oppfylles. God barselomsorg handler om å vise praktisk omsorg og utføre konkrete oppgaver som er viktige for den nyfødte og foreldrene. Det kan være alt fra å følge opp den nyfødtes vekt til å ta blodtrykket til barselkvinnen.

– Men det handler også om å vite hvorfor man utfører sine oppgaver, og derfor er det så viktig å ha jordmødre på jobb på barsel. God omsorg, det er å kunne tyde symptomer i kontekst av barseltiden. Er feber hos mor tegn på brystbetennelse, eller kan det være noe annet?

Hun forteller at mange oppgaver lar seg gjennomføre under tidspress, men at resultatet påvirkes av dette. Både når det kommer til barnets vekt, fordi ammerådgivning under tidspress sjeldent er optimalt, til blodtrykk, som kan påvirkes av en stresset atmosfære.

– God omsorg er dessuten ikke bare fysiske, men også følelsesmessige handlinger. Med det mener jeg tilsyn, omtenksomhet og oppmerksomhet. Det er en viktig del av det forebyggende arbeidet. Ved å lytte til og se pasienten kan man tilpasse omsorgen til den enkeltes behov. Det er denne delen av omsorgsarbeidet som virkelig trues ved underbemanning.

Følger barselhotellet de nasjonale faglige retningslinjene?

Jordmor forklarer at alle kvinner skal få tilbud om en fødselssamtale med jordmor eller lege som var ansvarlig ved fødselen.[4] Dette er sjeldent tilfellet i praksis.

– Det skjer ofte at når jordmor kommer på jobb og får beskjed om at en slik samtale skal holdes, så har paret allerede reist hjem fordi liggetiden er så kort.

I tillegg til en samtale om fødselen, skal den nybakte familien få en velkomstsamtale når de kommer til barselhotellet, forteller jordmor.[5]

– Det er ikke uvanlig at velkomstsamtalen ikke varer mer enn et par minutter fordi det ikke er tid til mer. Ofte henviser man bare kvinnen til sykehusets nettsider selv om det i retningslinjene står at kvinner skal få informasjon både muntlig og skriftlig.

– Før hjemreise skal familien også få en utreisesamtale. Også til denne blir det ofte svært liten tid, og igjen blir familiene ofte henvist til sykehusets nettside fremfor å ha en ordentlig samtale med jordmor.

Trygg utskrivning fra barselhotellet?

Ifølge retningslinjen for barselomsorgen skal sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnen og den nyfødte behovs. Tidspunkt for hjemreise vurderes på et bredt grunnlag: mestring av foreldrerolle, amming/ernæring og den generelle helsetilstanden hos mor og barn. Denne vurdering skal gjøres i samråd med kvinnen.[6] Jordmor forteller at både tidspress og plassmangel gjør at utskrivning av pasienter ikke skjer i tråd med kravene i retningslinjen.

Mangelfull observasjon av familier før hjemreise

Hun forteller at tidspress ofte gjør det vanskelig å gjøre gode vurdering når det gjelder riktig tidspunkt for utskrivning. Dette gjelder særlig pasienter som er i gråsonen.

– Det er mange familier som kjenner seg usikre. Noen ganger trenger foreldrene bare litt oppmuntring for å få selvtillit på at dette kan de klare. Samtidig opplever jeg ofte at denne usikkerheten betyr at denne familien faktisk har behov for å være lenger på hotellet.

– Jeg tror at vi i mange tilfeller ikke klarer å ta riktig vurdering. Slik jeg opplever det, skriver vi ut familier som kommer til å kjenne seg svært ensomme og usikre ved hjemkomst.

– Jeg synes ikke det er rart at så mange utvikler depresjon når man er så alene i en så sårbar situasjon. Vi setter teori høyt i vårt samfunn, og mange synes å tro at man kan lese seg til alt, men det å bli mor og å lære seg å ta vare på et barn, det er en annen type kunnskap som man må tilegne seg gjennom erfaring.

Tidspress gjør at man tar «snarveier» ved utskrivning

Jordmor forteller at det er en egen side i journalsystemet Partus som handler om oppfølgingen av mor. På denne siden kan man hake av for om mor har hatt fødselssamtale med jordmor/lege og om barnefar/ledsager deltok på denne. Man kan også hake av for om mor ønske en ny samtale om fødselen.

I Partus skal man også hake av for om mor har hatt utreisesamtale med jordmor eller sykepleier, om barnefar/ledsager deltok i denne samtalen og om vurderingen av hjemreise er gjort i samråd med kvinnen. Man kan også hake av for om mor ønsker tidlig hjemmebesøk.

– Ofte er det så travelt på avdelingen at man tar noen «snarveier» når vi fyller ut Partus. For eksempel haker man av for at man har hatt en utreisesamtale med kvinnen, mens man i virkeligheten kun har henvist henne til sykehusets nettside.

– Det er ikke det samme som å ha en faktisk utreisesamtale med mor. I en utreisesamtale skal kvinnen ha mulighet til å stille spørsmål og ha en samtale med jordmor. I løpet av denne samtalen kan jordmor vurdere om kvinnen faktisk har forstått informasjonen hun har fått og om hun er klar til å reise hjem.

Videre oppfølging hos helsestasjonen er ikke sikret ved utskrivning

Jordmor viser til at det også er en rute i journalsystemet som handler om videre oppfølging av kvinnen etter at hun har kommet hjem. Det er ulike alternativer slik som «poliklinikk», «egen lege», «jordmor 1. linje», «helsestasjon», «får ikke kontakt med kommunejordmor» eller at «kvinnen ikke ønsker hjemmebesøk».

– Det siste alternativet er «kvinnen avtaler selv», og det er dette som oftest blir valgt. Dermed skyver sykehuset ansvaret for videre oppfølging over på kvinnen.

– Hjemreise forutsetter egentlig at kvinnen får et «organisert barseltilbud på hjemstedet»[7], men sykehuset skriver altså ut kvinner uten å vite hva slags oppfølging de vil få i kommunen. Mange kjenner ikke til retningslinjene og kombinasjonen av tidspress og mangel på kunnskap gjør at det blir slik i mange tilfeller.

Jordmor forteller at på barnets side i journalsystemet er det et punkt som handler om amming. Også på dette punktet blir det ofte tatt snarveier ved utskriving.

– Hvis kvinnen har klart å legge barnet til brystet en gang mens jordmor observerer, så er det nok til at vi kan hake av for at ammingen fungerer.

– Men det er noe helt annet å legge barnet til brystet med støttet av jordmor, enn å skulle klare dette alene om natten for eksempel. Vi har ingen rutiner for å spørre kvinnen om de opplever at ammingen fungerer før vi skriver dem ut.

Hun legger til at hun tror grunnen til at man ikke spør kvinnene, er at da ville nok flere svart at de opplever å ikke mestre ammingen og da ville de ha måttet beholdt kvinnene lengre. Hun avslutter med å forklare at dagens praksis er fundert på at man må få skrevet kvinnene ut slik at man kan få nye pasienter inn.

Familier skrives ut for tidlig på grunn av plassmangel

Jordmor opplyser om at det ofte er fullt på vanlig barselavdeling, og at de da blir nødt til å ta imot familier som egentlig burde ha vært på barsel.

– Det hender iblant at vi får kvinner som har hatt keisersnitt, flyttet over til oss. Jeg opplever at det mangler både kunnskap og nok personal til å kunne ta godt nok vare på en kvinne som er nyoperert. Vi får også ofte pasienter som er i gråsonen og som hadde trengt mer omsorg.

Hvis det er fullt på barselhotellet, da har sykehuset ikke andre alternativer enn å prøve å motivere familier til å velge tidlig hjemreise. Kapasitetsproblemer er ført opp som den andre viktigste grunnen til tidlig hjemreise i e-håndboken til OUS etter mors ønske. [8]

– Vi vet veldig godt hvordan vi skal formulere oss for å få en familie til å velge å reise hjem. Jeg har aldri opplevd at noen familier nekter å reise eller viser til retningslinjene for barselomsorgen.

– Det er aldri noen som setter hardt mot hardt. Jeg tror de ikke tør å kreve mer. Det er et hierarki der man er avhengig av de som sitter med makten. Hvis kvinner hadde turt å protestere mer på forholdene som møter dem i fødsel og barsel, så ville nok OUS hatt mindre makt enn det de har i dag.

Til slutt –Jordmødres lojalitet dekker over hull i systemet

Vi avslutter intervjuet med å spørre jordmor om hvordan det er mulig at disse forholdene har kunne vedvare over så lang tid.

– Jeg tror at årsaken til dette handler mye om at det er jordmødres natur å være lojale. Vi er vant til å jobbe i team og til å støtte hverandre. Det som egentlig er en fantastisk egenskap, utnyttes for å dekke over hull i et system som burde ha vært tettet for lengst.

Hun forteller at jordmødre ofte strekker seg mye lenger enn de burde for å ikke svikte kvinnene og barna. Hun trekker frem nattskiftet på barselhotellet som et eksempel.

– Om natten er vi kun en person på vakt og kan ikke avlaste familier med spedbarna. Dette er et sikkerhetsspørsmål fordi vi må være tilgjengelige hvis det skulle oppstå en akutt situasjon. Til tross for dette husker jeg at min kollega tok et barn om natten fordi mor trengte å sove.

– Det samme gjelder matserveringen. Hos oss er kvinnen anvist til å selv hente mat i kantinen til faste tidspunkt. Dette gjelder også i de situasjonen der mor er alene etter fødsel og ikke har noen pårørende som kan hente mat til henne.

Hun avslutter med å fortelle at de likevel henter mat til mødre fordi de ser at det er nødvendig.

– Dette er bare kun noen små eksempler på at vi stadig strekker oss lenger enn det vi burde fordi å ikke gjøre dette ville være å svikte en nybakt mor i en svært sårbar situasjon.

– Tilbudet kvinner får på barselhotellet er virkelig den verste kombinasjonen. Vi har ikke plass til å beholde kvinnene den tiden de har behov for, og vi har heller ikke kunnskapen som er nødvendig for å gi god informasjon og omsorg.