Den nye kvinneklinikken i Bergen: en fallitterklæring for barselomsorgen

[Konseptrapporten vi viser til i denne teksten når vi snakker om planene for nye KK, er ikke lenger tilgjengelig via lenken, men du kan laste ned dokumentet som pdf her. (08.11.2023)]

Når nye KK åpner 7. november 2023, ligger Helse Bergen og Haukeland universitetssykehus i tet i kappløpet om å redusere barselomsorgen mest mulig. Det vi er vitne til i Bergen, er en regelrett utdefinering av barselomsorg som en oppgave som sykehusene har ansvar for. Når Helse Bergen nå åpner sin nye kvinneklinikk, vil dette kunne få dramatiske konsekvenser for mange familier.

Helse Bergen har bestemt at friske kvinner som har hatt ukompliserte fødsler og har født friske barn til termin, er for friske til å få barselomsorg ved nye KK. Ifølge deres beregninger utgjør denne gruppen 40 % av de fødende. I planene for nye KK er det et uttalt mål at denne gruppen skal reise hjem 6–8 timer etter fødsel. Nye KK er faktisk bygget med dette som et viktig dimensjonerende premiss. Det betyr at det ikke er bygget stort nok til at det er plass til disse barselkvinnene.

I beskrivelsene av føde- og barseltilbudet ved nye KK argumenterer Helse Bergen for at deres oppgave er å tilby spesialisthelsetjenester, og at det ikke innbefatter å gi barselomsorg til friske kvinner. De hevder at det er kommunene som har ansvaret for denne gruppen. Dermed utdefinerer de barselomsorg for friske kvinner som en av sine oppgaver. Dette er ironisk når kvinner som føder i utgangspunktet er friske. Skulle man fulgt denne logikken, ville sykehusfødsler være forbeholdt kvinner med komplikasjoner.

Helse Bergen har gitt seg selv fritt spillerom til å bygge ned barselomsorgen i Bergen og omegn. Dette spillerommet finnes egentlig ikke, for Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen kommer med tydelige føringer for innholdet i barselomsorgen på sykehuset: Det skal blant annet tilbys individuelle samtaler og ammeveiledning, og oppholdet skal være langt nok til at man kan kartlegge eventuelle problemer og sikre at familien er i stand til å ivareta barnet hjemme. Tidspunkt for hjemreise skal dessuten avgjøres i samråd med kvinnen.

Anbefalingene i barselretningslinjen gjelder friske barselkvinner og barn født til termin – med andre ord nettopp den gruppen Helse Bergen ikke vil ha ansvar for. Barselretningslinjen spesifiserer hva som er faglig forsvarlig barselomsorg, og er tydelig på at de som har ansvar for å dimensjonere og organisere barselomsorgen, bør sette seg inn i hva som anses som en faglig forsvarlig tjeneste. Det er kunnskapsløst og muligens lovstridig å ikke tilby barselomsorg til friske kvinner med friske barn født til termin på sykehus.

Det finnes en åpning i barselretningslinjen for å overføre ansvar fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, men det finnes klare krav for hva som må være på plass for at en slik overføring kan skje. Blant annet må man kartlegge kompetansebehovene ved en eventuell overføring av ansvaret, og overføringen må også planlegges. Barselretningslinjen slår også fast at en eventuell overføring av ansvaret forutsetter at kommunene har tilgjengelig kompetanse og tilstrekkelige ressurser.

Vi har ikke klart å finne dokumentasjon på at en slik kartlegging har funnet sted. Dermed er det uklart hvilke konkrete planer Helse Bergen har om hvordan overføringen av ansvaret for friske barselkvinner til kommunene skal gjennomføres, og hva slags barselomsorg kvinnene vil få. Det er også lite som tyder på at kommunene er rustet til å overta et større ansvar for barselomsorgen når de ikke klarer å gi alle nybakte mødre det ene hjemmebesøket av jordmor som de skal ha. I Bergen kommune i 2022 var det for eksempel kun 64 % som fikk dette.

I planene for nye KK er det også vanskelig å finne ut hvordan og i hvilken grad brukerperspektivet har blitt ivaretatt. Brukermedvirkning er et førende prinsipp i norsk helsevesen, og brukere skal ha innflytelse på utformingen av helsetilbud i helseforetakene. Dette er særlig graverende når det ikke finnes noe dokumentasjon som tyder på at kvinner generelt ønsker seg kortere liggetid på sykehuset etter fødsel. Vi mener at dette er nok et eksempel på at kvinner ikke blir hørt i utviklingen av helsetjenester, slik Kvinnehelseutvalget slo fast i sin NOU.

Vi er av den oppfatning at tilbudet ved nye KK verken tar utgangspunkt i det barselretningslinjen beskriver som faglig forsvarlig barselomsorg eller kvinnenes ønsker. Dermed mener vi at man må kunne konkludere med at motivasjonen for å bygge ned barselomsorgen ved nye KK er økonomisk. Friske barselkvinner er ikke lønnsomme for sykehusene med dagens finansieringsordning. Når ansvaret flyttes over på kommunene, flyttes også kostnadene. Dette er en økonomisk genistrek for Helse Bergen.

Spørsmålet som gjenstår er hvordan et helseforetak har kunnet gjennomføre en så stor omlegging av en så viktig helsetjeneste som barselomsorgen, uhindret? Hvordan har Helse Bergen kunnet gjøre dette uten å kunne vise at dette vil gi kvinner bedre barselomsorg? Det hadde vært rimelig å forvente at de tar utgangspunkt i forskning, klinisk erfaring og brukermedvirkning når de utarbeider et nytt tilbud, men kunnskapsgrunnlaget er urovekkende tynt.

Svaret er at de har kunne gjøre dette fordi ansvarlige politikere har sovet i timen eller latt seg forlede av Helse Bergens fremstilling. Dermed kan Helse Bergen utforme en barselomsorg som strider mot det som er definert som faglig forsvarlig, og som i praksis medfører at kvinner overlates til seg selv få timer etter fødsel. Resultatet av politikernes unnfallenhet er at kvinner vil få enda dårligere barselomsorg i fremtiden. Men det er heldigvis ikke Helse Bergens ansvar – ifølge Helse Bergen.

Vil du lese mer om føde- og barseltilbudet ved den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus i Bergen?

Vi har laget en kort oversikt over føde- og barseltilbudet. Vi har også skrevet en lengre analyse av tilbudet.