Analyse av føde- og barseltilbudet ved den nye kvinneklinikken i Bergen – en nedbygging av barselomsorgen

[Konseptrapporten vi viser til i denne teksten er ikke lenger tilgjengelig via lenken, men du kan laste ned dokumentet som pdf her. (08.11.2023)]

I november 2023 skal den nye Kvinneklinikken (KK) på Haukeland universitetssykehus i Bergen åpnes. Helse Bergen, helseforetaket som Haukeland sykehus er en del av, har lagt opp til en omfattende endring av føde- og barseltilbudet når de har planlagt og bygget nye KK.

Viktige premisser i denne endringen er målet om at 40 % av de fødende skal reise hjem 6–8 timer etter fødsel og at kommunene skal overta ansvaret for store deler av den barselomsorgen som helseforetaket ikke lenger anses som sitt ansvar.

I møte med slike omfattende endringer i et tilbud som så mange er avhengig av, er det viktig å spørre hvorfor. Hvorfor skal så mange kvinner reise tidlig hjem? Hvorfor skal kommunene overta ansvaret for barselomsorgen? Og hvorfor er dette viktige premisser i planleggingen av føde- og barseltilbudet ved nye KK?

Før vi forsøker å svare på spørsmålene over, vil vi vise at tidlig hjemreise for 40 % av de fødende og overføring av ansvaret for barselomsorg til kommunene har vært svært viktige føringer i byggingen av føde- og barseltilbudet ved nye KK.

Hvorfor akkurat 40 %?

I planleggingen av føde- og barseltilbudet ved nye KK har Helse Bergen tatt utgangspunkt i at fødende kan deles i tre grupper basert på hva slags fødselsforløp de har. 20 % av de fødende vil være kvinner med kompliserte fødselsforløp eller risikofødsler. 40 % vil være i en mellomgruppe mellom kompliserte og ukompliserte fødselsforløp. De resterende 40 % er antatt å være friske kvinner som føder friske barn til termin gjennom ukompliserte fødselsforløp (Fornyet konseptrapport, s. 38–39).

Det er denne siste gruppen av friske barselkvinner som etter planen skal være klare til å reise hjem 6–8 timer etter fødsel slik vi kan lese i sitatet under:

Planen er at kvinner med ukompliserte fødselsforløp og friske barn skal vere utskrivingsklare seks til åtte timar etter fødselen, og at oppfølginga vidare skal skje heime. Liggjetida i sjukehus blir med dette vesentleg kortare (Regional plan, s. 29).

Dette viser at 40 % er tallet på hvor stor andel av de fødende som antas å være friske og føde friske barn til termin. Helse Bergen viser ikke til noe forskning eller noen brukerundersøkelser som peker mot at en så stor andel kvinner ønsker å reise tidlig hjem eller at dette er det beste for mor og barn.

Avisa Bergens Tidende har tidligere antydet at tallet 40 % er hentet fra en nasjonal retningslinje slik sitatet under illustrerer:

I dag reiser 27 prosent av kvinnene hjem i løpet av det første døgnet. Andelen øker, men det er fortsatt et stykke igjen til 40 prosent, som er den nasjonale retningslinjen som KK opprinnelig ble planlagt etter (BT, 5. april 2022).

Men tallet 40 % er ikke hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Det er heller ikke hentet fra noen annen retningslinje som vi er kjent med. Basert på Helse Bergens egen beskrivelse av planene for nye KK, er det tydelig at 40 % av de fødende skal reise tidlig hjem etter fødsel av den enkle grunn at sykehuset mener at de er for friske til å være på sykehus.

Tidlig hjemreise som viktig dimensjonerende premiss

I beskrivelsen av byggeprosjektet som nye KK er en del av, går det tydelig frem at tidlig hjemreise er et viktig dimensjonerende premiss, slik sitatet under viser.

En del kvinner ville kunne reise hjem direkte fra fødestuen etter noen timers observasjon for å motta videre omsorg basert på tjenestetilbud organisert av førstelinjetjenesten i eget hjem. Dette er et viktig dimensjonerende premiss i prosjektet (Fornyet konseptrapport, s. 18).

I tillegg legger Helse Bergen også til grunn at kommunene skal overta mer av barselomsorgen, jf. sitatet under.

Det legges også til grunn at grensesnittet mot kommunehelsetjenesten vil endres fremover slik at langt mer av barseltiden vil skje hjemme med støtte fra et kommunalt tjenestetilbud (Fornyet konseptrapport, s. 38).

Det er faktisk slik at føde- og barseltilbudet er planlagt på en måte som er avhengig av at kommunene tar mer av barselomsorgen: «Modellen [med innføring av multifunksjonsrom] forutsetter at mer av barselomsorgen ivaretas i kommunal sammenheng» (Fornyet konseptrapport, s. 39).

Føde- og barseltilbudet ved nye KK er altså planlagt og bygget med utgangspunkt i at 40 % av de som føder, skal reise hjem 6–8 timer etter fødsel og at kommunene skal overta en stor del av barselomsorgen som tidligere har vært sykehusets ansvar.

Hvorfor skal kvinner reise tidlig hjem, og hvorfor skal kommunene overta ansvaret for barselomsorgen?

I beskrivelsen av føde- og barseltilbudet ved nye KK, skriver Helse Bergen om sine forventninger til at liggetiden for de friske kvinnene vil gå ned og at kommunene vil måtte overta ansvaret for de som ikke har behov for spesialisthelsehjelp (dvs. helsehjelp på sykehus). Dette fremgår av sitatet under:

I fremtiden kan det forventes at ytterligere fokus på oppgavefordeling mellom første og andre linjetjenesten vil påvirke hvilke oppgaver som løses hvor. Spesielt gjelder dette den del av barselomsorgen som ytes til de familiene hvor det ikke er avdekket særskilte behov i svangerskapsomsorgen eller oppstått komplikasjoner under fødselen som betinger at de har behov for spesialisthelsehjelp også i den første barseltiden. Omsorgen til denne gruppen av såkalte friske kvinner og friske nyfødte må forventes i fremtiden i henhold til intensjonene i Samhandlingsreformen å kunne ytes i førstelinjetjenesten i høyere grad enn det som er tilfellet i dag. Det betyr at det forventes at lengden av innleggelse i sykehus for de friske familiene/ kvinnene vil bli langt mer differensiert enn det som er tilfellet pr i dag. En del kvinner ville kunne reise hjem direkte fra fødestuen etter noen timers observasjon og motta den videre omsorg basert på tjenestetilbud organisert av førstelinjetjenesten (Fornyet konseptrapport, s. 16–17).

I sitatet over skisserer Helse Bergen hvordan de forventer at barselomsorgen vil fungere i fremtiden. De beskriver en situasjon hvor normen er at kvinner får barselomsorg i kommunen, og at det kun er de som har særskilte behov eller som opplevde komplikasjoner, som kan få hjelp på sykehuset i starten som nybakt mor. Helse Bergen legger til grunn at en stor andel av barselkvinner altså ikke har behov for spesialisthelsetjenester, og dermed er ikke disse kvinnene deres ansvar. I den regionale planen for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Helse Vest (det regionale helseforetaket som Helse Bergen ligger innunder) er det også spesifisert at helseforetakene ikke bør gjøre kommunenes jobb: «Spesialisthelsetenesta bør ikkje ta på seg oppgåver som naturleg høyrer heime i primærhelsetenesta» (Regional plan, s. 31). Slik fraskriver helseforetakene seg ansvaret for en stor andel barselkvinner.

Begrunnelsen til Helse Bergen for at flere kvinner skal reise tidligere hjem, er todelt. For det første, slik vi har vist over, argumenterer Helse Bergen for at den gruppen kvinner som skal reise tidlig hjem, er en gruppe som sykehusene ikke har ansvar for, og som derfor skal få et eventuelt tilbud i kommunene. Dette er også det viktigste argumentet for at kommunene skal overta ansvaret for enda større deler av barselomsorgen. For det andre peker de på at det er forventet utvikling at liggetiden på sykehus reduseres. Hvorfor dette er et argument for å fortsette denne utviklingen, blir ikke utdypet.

I vår gjennomgang av relevante dokumenter fra Helse Bergen og Helse Vest, har vi ikke lyktes i å finne argumenter for at kvinner skal reise tidlig hjem som underbygges av forskning på at dette er bra for mor og barn, eller brukerundersøkelser hvor kvinner gir uttrykk for at de ønsker kortere liggetid på sykehus. Vi finner heller ikke henvisninger til vurderinger fra kvalifisert helsepersonell som støtter den planlagte utviklingen.

Det ser dermed ut til at svaret på spørsmålene om hvorfor kvinner skal reise tidlig hjem og hvorfor kommunene skal overta ansvaret for barselomsorgen, er at det stemmer overens med Helse Bergens visjoner for hvordan de kan effektivisere fremtidens fødsels- og barselomsorg og spare både penger, plass og personale.

Er kommunene rustet til å overta barselomsorgen?

Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen er kommunene og helseforetakene lovpålagt å inngå forpliktende samarbeidsavtaler om barselomsorgen. I denne retningslinjen står det også spesifisert hva som må være på plass for at en eventuell overføring av ansvar fra helseforetak til kommune skal kunne skje, jf. sitatet under:

Dersom oppgaver overføres fra spesialisthelse- til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, kan det være behov for kompetanseoverføring. Behovet bør kartlegges og planlegges før oppgaver overføres. En god utnyttelse av kompetanse kan avtales gjennom en arbeids- og oppgavefordeling. Flere kommuner har erfaring med kjøp av tjenester fra helseforetak og interkommunalt samarbeid. Dersom kommunen får ansvaret for oppfølgingen av barselkvinner og nyfødte, forutsetter det at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilgjengelig kompetanse og tilstrekkelige ressurser til å ivareta oppfølgningen (Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, s. 27).

Det er lite som tyder på at Helse Bergen har inngått samarbeid med kommunene for å kartlegge og planlegge før ansvaret for store deler av barselomsorgen overføres til dem. Vi har ikke funnet noen dokumenter som tilsier at det er utarbeidet avtaler mellom Helse Bergen og kommunene rundt. Derimot blir det i dokumentene som beskriver nye KK, gjentatte ganger påpekt at det er usikkert hvordan det kommunale tilbudet vil blir, slik sitatene under viser:

Det er uvisst kor langt kommunehelsetenesta er kommen med tanke på utviklinga av barseltilbodet med oppfølging i heimen når den nye føde-/barselavdelinga blir teken i bruk (Regional plan, s. 29).

Det er uklart hvordan løsningen mellom Helse Bergen og kommunen blir ved overtaking av barselomsorgen (Fornyet konseptrapport, s. 118).

Vi stiller derfor spørsmål ved om Helse Bergen innfrir kravene i barselretningslinjen når de nå bygger ned barseltilbudet til en stor andel kvinner uten at det finnes et tilstrekkelig tilbud i kommunene og uten at de har inngått samarbeidsavtaler med kommunene som avklarer hvordan kvinnene som reiser tidlig hjem, skal ivaretas.

Er utviklingen i tråd med barselretningslinjen?

Helse Bergen hevder at utviklingen med redusert liggetid etter fødsel er i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. I 2022 skrev de på sine nettsider at denne retningslinjen legger føringer for utskriving og er styrende for planleggingen av barseltilbudet. For å underbygge dette siterer de et utdrag fra barselretningslinjen om blant annet sier at «Det er grunn til å tro at praksis med ‘’ambulant fødsel’’ vil bli vanligere når det gjelder friske kvinner som føder et friskt barn til termin». Ambulant fødsel er et annet ord for tidlig hjemreise.

Vi mener at det er på sin plass å påpeke at sitatet som Helse Bergen her bruker, er en del av en virkelighetsbeskrivelse, ikke en del av anbefalingene i retningslinjen. Det finnes konkrete anbefalinger som går på lengden på sykehusoppholdet, og disse spesifiserer at det er behovene til kvinnen og den nyfødte som legges til grunn, og kvinnen skal være med på vurderingen. Nedenfor har vi gjengitt hele den sterke anbefalingen som gjelder utreise fra føde-/barselavdelingen:

Sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og den nyfødtes behov. Vurderingen gjøres i samråd med kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner. (Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, s. 32)

I denne anbefalingen spesifiseres det også at det må være et organisert barseltilbud på kvinnes hjemsted. Dette betyr i praksis at kvinnen får hjemmebesøk av jordmor innen første til tredje døgn etter hjemreise. Retningslinjen presiserer at kvinner som reiser tidlig hjem fra sykehuset, bør få tilbud om flere hjemmebesøk av jordmor den første uken.

Barselretningslinjen kom i 2014, altså etter at Samhandlingsreformen ble vedtatt, og allerede da ble det påpekt at det var behov for flere hjemmebesøk på grunn av kort liggetid på sykehus: «På bakgrunn av en faglig vurdering er det behov for flere koordinerte hjemmebesøk siden mor og barn har så kort opphold på sykehuset etter fødselen» (Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, s. 34). I 2014 var den gjennomsnittlige liggetiden på sykehus 2,8 døgn, og retningslinjen presiserer at det var behov for å bygge ut tilbudet med hjemmebesøk da.

Når vi skriver 2023, er det bare litt over halvparten av de nybakte mødrene i landet som får det ene hjemmebesøket de skal ha. Hvis flere kvinner skal reise tidlig hjem, må vi regne med at behovet for flere hjemmebesøk øker. Det er tvilsomt at kommunene klarer å svare på dette tilbudet når de ikke klarer å gi alle kvinner ett hjemmebesøk engang.

Vi står altså i en situasjon hvor Helse Bergen bygger ned barseltilbudet uten at det finnes noe apparat som tar imot kvinnene når de kommer hjem. På bakgrunn av dette mener vi at det er riktig å si at Helse Bergens plan om at 40 % av kvinnene skal reise tidlig hjem ikke er i tråd med barselretningslinjen.

Hvorfor?

Vi startet denne teksten med å stille tre viktige spørsmål: Hvorfor skal så mange kvinner reise tidlig hjem? Hvorfor skal kommunene overta ansvaret for barselomsorgen? Og hvorfor er dette viktige premisser i planleggingen av føde- og barseltilbudet ved nye KK?

Svaret på alle tre er til syvende og sist at Helse Bergen mener at de ikke har ansvar for friske kvinner som føder friske barn til termin når fødselen er over. 40 % av kvinnene skal reise hjem fordi de er for friske til å få oppfølging på sykehuset. En så frisk gruppe har ifølge Helse Bergen ingenting på et sykehus å gjøre, og derfor skal kommunene overta ansvaret for barselomsorgen.

Dette er viktige premisser for byggingen av nye KK fordi det åpner for en effektivisering av fødsler med maksimal plassutnyttelse hvor man kan ekspedere flere fødende raskest mulig. Når Helse Bergen dimensjonerer for at det bare er rundt 60 % av de som har født ved KK som vil få oppfølging på sykehuset, gir de seg selv grønt lys til å bygge mindre.

Når Helse Bergen skyver ansvaret for disse barselkvinnene over på kommunen, står de altså fritt til å planlegge, bygge og drive et føde- og barseltilbud som koster dem mindre. Hvis Helse Bergen hadde planlagt for at alle barselkvinner skulle få mulighet til å være på sykehuset så lenge de hadde behov for det, hadde de måttet bygge større og regnet med å trenge flere personer på jobb for å ta vare på disse kvinnene.

Det er altså mye å spare på at 40 % av de fødende reiser tidlig hjem. Og hvis man i tillegg klarer å overbevise omverdenen om at disse kvinnene heller ikke har noe å gjøre på sykehuset, kan man unngå å få kritikk for å bygge for lite.

Helse Bergen utdefinerer barselomsorg

Det vi ser i Bergen ved nye KK, er en storstilt nedbygging av barselomsorgen. Helse Bergen utdefinerer barselomsorg som noe de har ansvar for. De understreker at deres oppgave er å tilby spesialisthelsetjenester og argumenterer for at en stor del av barselkvinnene ikke har behov for denne typen helsetjenester. Dermed har de ikke rett på barselomsorg på sykehuset.

Samtidig som de fraskriver seg ansvaret for barselomsorgen, skyver de ansvaret over på kommunene, etter alt å dømme uten å forsikre seg om at kommunene kan ta på seg ansvaret. Vi er svært bekymret for hva slags konsekvenser dette vil kunne få for kvinnene som føder ved KK.

Hvordan er det mulig?

Vi befinner oss i en situasjon hvor et helseforetak har gitt seg selv fritt spillerom til å fraskrive seg ansvaret for barselomsorgen til en stor andel kvinner og utdefinere barselomsorg som noe de har ansvar for. Dette tillater de seg å gjøre til tross for at det strider med relevante retningslinjer og til tross for at det ikke er et apparat som kan ta imot kvinnene som ikke lenger skal få barselomsorg på sykehuset. Planene bygger verken på forskning eller brukermedvirkning.

Det er svært urovekkende at planene for nye KK ikke har blitt møtt med kraftige reaksjoner fra politisk hold, heller ikke nasjonalt. Den omfattende nedbyggingen av barselomsorgen vi er vitne til i Bergen nå, vil kunne gå utover kvinner og barn, ikke bare i Bergensområdet, men i hele landet. Andre helseforetak, blant annet Oslo universitetssykehus med landets største fødeavdeling, ser til Helse Bergen for inspirasjon til hvordan de kan øke andelen kvinner som reiser hjem få timer etter fødsel.

Vi kan ikke forstå hvordan det er mulig at dette kan skje. Vi stiller oss svært kritiske til føde- og barseltilbudet ved nye KK i Bergen og til stillheten fra politisk hold. Utviklingen av barselomsorgen har konsekvenser for hele samfunnet, og hvilken retning vi skal gå i, bør være under demokratisk styring. Det kan ikke være opp til helsetopper i helseforetakene som først og fremst er opptatt av budsjettene sine.