Kjerkols fødeforbehold må ikke bli foretakenes frikort

I sin sykehustale kunngjorde helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at dagens fødetilbud i nord blir fredet fram til 2027. Dette er en viktig seier for alle som kjemper for nærhet til føden. Kjerkol kom imidlertid med en urovekkende betingelse det er viktig å merke seg: Opprettholdelsen vil bare være mulig «gitt forsvarlig drift».

Vi frykter at Kjerkols uttalelse i praksis er grønt lys til videre kutt i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Og bekymringen vår er ikke tatt fra løse lufta: Det bugner av eksempler som viser hvordan nettopp hensynet til drift brukes som argument for å kutte i tilbud til gravide, fødende og barslende.

De fleste vil forbinde forsvarlighet med at folk skal ha tilgang til trygge helsetjenester av høyest mulig faglig standard. Nøyaktig hva begrepet «forsvarlig» inneholder, er imidlertid opp til en skjønnsmessig vurdering fra den som bruker det. Dette er problematisk ved Kjerkols forbehold. Snakker hun om medisinsk eller økonomisk forsvarlighet? Dette er to ulike ting som ofte er i konflikt med hverandre. Som eksemplene våre vil vise, er det gjerne de økonomiske hensynene som vinner frem.

Fødeavdelingen i Kristiansund og ABC-enheten ved Ullevål sykehus i Oslo er eksempler på fødetilbud som nylig har blitt lagt ned. Felles for begge er at hensynet til drift har veid tyngre enn argumentene for hvorfor tilbudene burde opprettholdes – selv om sistnevnte bygde på forskning, klinisk erfaring og brukermedvirkning.

Ledelsen ved Oslo universitetssykehus hadde ulike vikarierende forklaringer på hvorfor ABC-enheten måtte legges ned, fra at de ikke hadde midler til å opprettholde et luksustilbud for få kvinner til at de egentlig hadde så god kapasitet at de måtte legge ned flere fødestuer på sykehuset. Argumentene handlet utelukkende om drift og økonomi.

De siste årene har vi også sett flere tilfeller av reduksjon i svangerskaps- og fødselsomsorgen som har medført lengre reisevei og mer usikkerhet for de berørte. Disse eksemplene illustrerer at hensynet til driften trumfet hensynet til de som bærer fram og føder barn.

Fjorårets sommer tegnet til å bli rekordlang på Helgeland med hele 16 ukers sommerstenging til sammen for fødeinstitusjonene i Brønnøysund, Mo i Rana og Sandnessjøen. Begrunnelse: spare penger. Vi vet fra forskning at risikoen for komplikasjoner for mor og barn øker i takt med lengden på reiseveien, og historiene som kvinnene forteller, viser hvilke alvorlige konsekvenser sommerstengte fødeinstitusjoner kan få.

I november 2022 ble fødeavdelingen på Stokmarknes omgjort til fødestue på noen timers varsel fordi sykehuset manglet bioingeniører. Plutselig sto gravide i Lofoten og Vesterålen uten en fungerende fødeavdeling, og fordi en del kvinner anbefales å føde på fødeavdeling i stedet for fødestue, ble mange nødt til å innfinne seg med at reiseveien til fødeinstitusjonen ble lengre. Nordlandssykehuset hevdet at dette ikke var noe kutt i fødselsomsorgen, men en generell endring i tjenestetilbudet som også rammet de fødende. Forstå forskjellen den som kan.

UNN Tromsø var blant sykehusene som i 2023 kuttet tilbudet om tidlig ultralyd til alle gravide. Begrunnelsen var at det er vanskelig å rekruttere jordmødre, samtidig som det var få spor etter konkrete tiltak for å bøte på personellmangelen. Igjen var hensynet til driften et slags frikort for å la være å innfri på de tjenestene sykehuset er lovpålagt å tilby.

Den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus er nok et eksempel på hvordan hensyn til hva som gagner budsjettene og sykehusdriften, veier tyngst. Uten begrunnelse i verken forskning eller brukerundersøkelser, har Helse Bergen planlagt for at enda flere kvinner skal reise hjem få timer etter fødsel og få barselomsorg i kommunen i stedet. Å flytte store deler av utgiftene for barselomsorg fra sykehuset til kommunene er en økonomisk genistrek. Hvorvidt det er god medisinsk praksis, er heller tvilsomt.

Felles for disse eksemplene er at de representerer en reduksjon i tilbudet til gravide, fødende og barslende, og at det på ulike måter er hensynet til driften som brukes som argument. Helse- og omsorgsministeren har ikke gått inn i noen av de overnevnte sakene, og dette må tolkes som at praksisen er akseptabel fra regjeringens side.

Vi i Barselopprøret er glade for at fødetilbud bevares, men vi frykter at de på langt nær er trygge så lenge helse- og omsorgsministeren i praksis gir helseforetakene blankofullmakt til å selv definere hva som er forsvarlig, og på den måten kunne vekte økonomiske hensyn over hva som gir gode helsetjenester.

Kjerkol oppfordret i sykehustalen til å løfte blikket, se helheten og fokusere på det som fungerer, er arbeidsbesparende og gir god behandling. Det hun gjør ved å videreføre helseforetakenes mulighet til stadige kutt, er ironisk nok det motsatte av hva hun etterspør. Vi er spente på statsrådens planer for Helse-Norge de fire neste årene, men forbeholdenheten lover ikke godt.