En historie om å ikke bli tatt på alvor

Det er fire år siden jeg først begynte å skrive på denne historien, men hver gang fingrene traff tastaturet ble jeg uvel og forbannet av minnene som fulgte med. Dette er en historie fullstendig blottet for konsensus i et tilsynelatende nedprioritert fagmiljø. En historie om barselomsorg i fritt fall, og om å ikke bli tatt på alvor som kvinne og individ.

Det er ikke sikkert historien virker så avskrekkende på andre, men for meg personlig ble det et traume fylt med stress og utrygghet, midt i en sårbar tid som nybakt mor med en helt fersk baby på armen gjennom det hele. Dette er min fortelling, en fortelling om en ferdigpakket veske i gangen, klar til å rykke ut til legevakt eller sykehus til alle døgnets tider midt oppi det som skulle være den søte babytid.