Jeg unner absolutt alle fødekvinner å kjenne på trygghet og styrke i fødsel

Da jeg ble gravid med mitt andre barn, bestemte jeg meg for å gjøre absolutt alt jeg kunne for å få en bedre opplevelse rundt svangerskapet, fødselen og barseltiden enn jeg hadde med min førstefødte.

Med mitt første barn hadde jeg et vanskelig svangerskap. Jeg gråt en del og var mye engstelig. Da fødselen endelig var i gang, ble det hele ganske så traumatisk. Ting gikk veldig fort. Alarmen på fødestua gikk og inn kom jordmødre, barnepleiere og leger. Alle med ulike beskjeder om hva jeg skulle gjøre og hva som kom til å skje. Jeg følte alt var totalt utenfor min kontroll – det var ikke lenger meg og min kropp. Barnet ble født og havnet på nyfødtintensiven i omtrent en uke. Jeg bodde fremdeles på barsel og var i limbo. Hvor skal jeg være? Hvem skal jeg henvende meg til? Hvor kan jeg spise? Hvor er det bind? Kan noen hjelpe meg med amming? Er jeg redd? Trist? Lykkelig? Skuffet? Ensom? Alt var et salig kaos både følelsesmessig og rent praktisk, og alt jeg ville var å være nær babyen min. Å sitte i spisesalen helt alene ved siden av nybakte foreldre med et lite nurk ved siden av seg, var uutholdelig og hjerteskjærende. Det hele endte med barseldepresjon. Jeg skjønte det ikke da, det ble ikke fanget opp av noen, først da jeg ble gravid med mitt andre barn, falt brikkene på plass.

Jeg gikk til psykolog for å bearbeide følelsene rundt forrige svangerskap, fødsel og barseltid da jeg var gravid med mitt andre barn. Jeg tok kurs i hypnobirthing. Etter hvert begynte jeg å se fram til fødsel igjen. Jeg ønsket meg en fødsel uten dramatikk, utrygghet, kaos og stress. Jeg ble tryggere, begynte å stole på at kroppen min vet hva den skal gjøre. I samarbeid med jordmoren jeg gikk til kontroller hos, skrev jeg et føde- og barselbrev, og det er noe av det lureste jeg har gjort. Det var kortfattet og enkelt, med noen punkter om hva jeg trenger og ønsker under fødsel og i tiden etterpå. Jeg informerte også om min tidligere opplevelse.

Under selve fødselen følte jeg meg respektert og sett av jordmoren som fulgte meg. Hun hadde virkelig satt seg inn i fødebrevet mitt og visste hva jeg ønsket og ikke. Min første fødsel gikk veldig fort, og noe av det jeg var mest engstelig for andre gang var å føde for eksempel i bilen. Jordmoren visste at det gikk fort første gang og slapp meg inn på fødestua selv om jeg bare var 2–3cm da jeg kom. Jeg slapp stress og mas. Hun var der og fulgte med hele tiden. Mannen min var der og støttet meg. Jeg var rolig. Fødselen gikk fort, men jeg var aldri redd.

4 timer etter at barnet kom til verden, trasket jeg inn på barselavdelingen, pappaen reiste hjem til vårt eldste barn. Jeg var i fin form, og det samme var barnet mitt. Jeg følte at barnepleierne og jordmødrene hadde lest hva jeg skrev i brevet mitt, hjalp til med det jeg ønsket og passet litt ekstra godt på meg under oppholdet på barselavdelingen. Det var en kjempegod opplevelse hvor jeg følte meg ivaretatt og trygg fra start til slutt.

Jeg unner absolutt alle fødekvinner å kjenne på trygghet og styrke i fødsel. Det er ganske rått å gå ut med en nyfødt baby fra fødestua og føle seg som tidenes urkvinne. Det må skje noe med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, både med tanke på kvinnene og de som jobber med dette.

Hanne

Fødte på Ålesund sykehus, oktober 2017 og juni 2020