Ingen annen mulighet enn å føde selv, alene uten hjelp

I september i år startet min fødsel alt for tidlig, allerede i uke 18 av svangerskapet. Dette fordi jeg hadde fått en infeksjon.

Det hele startet med store smerter i magen som bare ble verre, legevakten ble kontaktet og jeg havner etter mye om og men på medisinsk avdeling ved UNN Narvik. Der uteblir tilsyn av jordmor. Får kun behandling mot infeksjonen jeg har fått. Får i tillegg lite smertelindring da det ikke er bra for barnet. Men ingen på denne avdelingen skjønner at jeg er i fødsel. Får beskjed kontinuerlig mens jeg er innlagt om at barnet har det fint og mine smerter skyldes infeksjon.

Grunnet dårlig plass får jeg ikke ha samboer sammen med meg om natten. Han ble sendt hjem sent på kvelden og jeg blir sittende på et rom å gråte, ingen har tid til å snakke med meg i mer enn noen sekunder om gangen.

Etter å ha vært innlagt i over to døgn, går vannet i sykehussenga. Da er det totalt 3 sykepleiere rundt meg. Det er fremdeles ingen som skjønner at jeg er i fødsel. Etter å ha fått morfin for andre gang den dagen får jeg tydelig beskjed om å “slutte å jobbe mot smertene”. Hvis jeg ikke “skjerper meg” er det ingenting de kan gjøre for å hjelpe meg. Jeg får hjelp opp av sengen og blir fulgt på et felles toalett i korridoren. Hvor jeg blir sittende og føder alene. Barnet dør.

Her var det ingen annen mulighet enn å føde selv, alene uten hjelp. Orket ikke “ringe på” å be om hjelp da jeg ikke fikk noe annet enn kjeft og krass kritikk for mitt mas de siste timene.

Men heldigvis en time senere får endelig samboer komme tilbake og vi blir raskt flyttet til fødeavdelingen, hvor det er flere nyfødte barn og mye barnegråt. I tillegg er fødeavdelingen stappe full, noe som ikke er unormalt i dag. Min samboer blir sendt ut døren ganske sent på kvelden (Selv om jeg under svangerskapskontroll ble lovet at jeg kunne ha med meg både samboer og mamma på fødeavdelingen). Jeg blir igjen sittende alene på et rom hele natten å gråte, mens jeg blør og hører på barnegråt.

Jente 27

Fødte på UNN Narvik, september 2023

Forrige
Forrige

Annas historie: Et eksempel på god barselomsorg fra Kongsvinger sykehus

Neste
Neste

Medisinsk «gaslighting» av kvinner trenger oppmerksomhet og det trenger å ta slutt