Tidlig hjemreise fra barsel (Frankrike vs. Norge)

I Norge ønsker sykehus å skrive ut kvinner seks timer etter fødsel. I Frankrike regnes det som tidlig hjemreise hvis man drar før det har gått 72 timer etter at man fødte. 

Det er stadig debatt om liggetiden etter fødsel på norske sykehus. Samtidig som trenden går ubønnhørlig mot stadig tidligere hjemreise, mangler norsk barselomsorg helt grunnleggende elementer for å sikre at kvinner som reiser tidlig hjem etter fødsel, ivaretas.

Når reiser man «tidlig hjem» etter fødsel i Norge?

For å sikre at alle barselkvinner får et likeverdig og godt tilbud, burde det være helt grunnleggende at vi er enige om hva som regnes som «kort liggetid» eller «tidlig hjemreise». I Norge finnes det ikke noen nasjonal definisjon på hva som regnes som «tidlig hjemreise» i retningslinjen for barselomsorgen. [1]  Det er denne retningslinjen, som lages av Helsedirektoratet, som legger føringer for innholdet i barselomsorgen i Norge. Helsedirektoratet holder akkurat på med et stort arbeid for å revidere denne, men har valgt å heller ikke ta inn noen definisjon på tidlig hjemreise i de oppdaterte anbefalingene.[2]

Mangelen på en felles definisjon på hva som er «tidlig hjemreise», betyr at det heller ikke finnes noen definisjon på hva som er standard liggetid for friske kvinner og barn etter en vaginal fødsel eller et keisersnitt. Resultatet er at det er opp til hvert enkelt sykehus å organisere barseltilbudet. Så lenge barselomsorg ikke er lønnsomt for sykehusene[3], er konsekvensen at tilbudet stadig reduseres. Da man bygget den nye Kvinneklinikken i Bergen for eksempel, dimensjonerte man tilbudet ut ifra at 40 % av de fødende skulle reise hjem innen 6–8 timer etter fødsel.[4]

Tidlig hjemreise er definert i Frankrike

Det er mulig å gjøre det annerledes, og Frankrike er et eksempel på dette. I Frankrike har man en felles anbefaling for liggetid for mor og barn med lav medisinsk, fysisk og sosial risiko etter en fødsel. Anbefalt liggetid for disse kvinnene og barna er 72 til 96 timer (dvs. 3–4 døgn) etter en vaginal fødsel, og 96–120 timer (dvs. 4–5 døgn) etter en keisersnittfødsel. Enhver utreise før det har gått 72 timer ved en vaginal fødsel og 96 timer ved en keisersnittfødsel, regnes som tidlig hjemreise.[5]

Til sammenligning var gjennomsnittlig liggetid i Norge i 2024 i gjennomsnitt 2,4 døgn etter vaginal fødsel og 3,6 døgn etter keisersnitt.[6] Det betyr at dersom vi skulle holdt oss til den franske definisjonen, tilbys det store flertallet av kvinner som får barn i Norge, kort liggetid på barsel.

Hvordan sikrer man at kvinner som reiser tidlig hjem blir ivaretatt?

Argumentet for å sende kvinner tidlig hjem fra barsel i Norge, er at de skal få barselomsorg av kommunen, men det stilles ingen krav til sykehusene om å forsikre seg om at kvinnene faktisk mottar barselomsorg etter hjemkomst. I dagens retningslinjer står det kun at hjemreise forutsetter et «organisert barseltilbud på hjemstedet» uten at dette er definert.[7] I forslaget til de nye anbefalingene er «omfang av tilbud familien har for videre oppfølging i helse- og omsorgstjenesten i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten» kun et av momentene som skal tas med i vurderingen av tidspunktet for hjemreise.[8]

Begge formuleringene er vage og sier ikke hva som må være på plass for at kvinner skal kunne skrives ut tidlig. Det er ikke uvanlig at barselkvinner i Norge blir skrevet ut med beskjed om å selv ta kontakt med helsestasjonen når de kommer hjem. Også her er det mulig å gjøre ting annerledes. I Frankrike er det slik at personalet på sykehuset kan foreslå tidlig hjemreise hvis de mener at mor og barns helse tillater det. Dersom en kvinne takker ja til tidlig hjemreise, må tidspunktet for det første hjemmebesøket av jordmor være bestemt før kvinnen forlater sykehuset. Er det ikke mulig å organisere et slikt hjemmebesøk, kan ikke kvinnen sendes hjem.[9]

Tidlig hjemmebesøk og individuell oppfølging gir god barselomsorg

Undersøkelser viser at det er viktig at første kontakt med helsepersonell skjer så tidlig som mulig etter hjemreise. Jo tidligere kvinner får hjemmebesøk, jo nyttigere oppleves det.[10] I Norge er anbefalingen at man skal få hjemmebesøk av jordmor første–andre døgn etter hjemreisen.[11] Dette er blitt utvidet til ett til tre dager i forslaget til nye anbefalinger, også for kvinner som reiser hjem i løpet av det første døgnet etter fødsel.[12] Tre døgn kan være veldig lenge å vente dersom man sliter med ammingen, er bekymret for babyen eller har store plager selv etter fødselen.

I tillegg til tidlig oppfølging hjemme, må også barselomsorgen være individuelt tilpasset for at den skal være god nok.[13] Mange kvinner har behov for mer enn ett hjemmebesøk av jordmor, og dagens retningslinje anbefaler at kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel/hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør tilbys ytterligere hjemmebesøk av jordmor i løpet av den første uken etter fødselen.[14] Denne muligheten til å tilby flere hjemmebesøk er tatt ut av forslaget til nye anbefalinger for barselomsorgen.[15]

Dermed opphører i praksis barselomsorgen til mor i Norge etter at jordmor har vært på besøk én gang. De fleste familier får riktignok et besøk av helsesykepleier 7–10 dager etter fødselen, men en helsesykepleier har ikke samme utdannelse som en jordmor og kan for eksempel ikke sjekke at riften til mor gror som den skal.

Frankrike anbefaler tidligere og hyppigere hjemmebesøk

Franske kvinner skal derimot slippe å vente tre døgn på å få jordmor hjem til seg etter hjemkomst. De franske anbefalingene er tydelige på at det første hjemmebesøket bør skje tidlig, helst innen det har gått 24 timer fra kvinnen forlot sykehuset.[16]

I tillegg skal kvinnen ha minst to hjemmebesøk ved tidlig hjemreise. To hjemmebesøk er minimum, men det anbefales at det gjennomføres tre besøk i løpet av de første 12 dagene etter fødsel. Tidspunktene for hjemmebesøk to og tre avgjøres basert på en individuell vurdering av mor og barns behov. Det er mulig med ytterligere hjemmebesøk ved behov. Alle kostnader dekkes av det franske helsevesenet frem til det har gått 12 dager etter fødsel. Etter dette må man betale en egenandel. [17]

Veien videre for norsk barselomsorg

I disse dager er de reviderte anbefalingene til barselomsorgen ute på høring. Det er lite som tyder på at de vil sikre at kvinner får bedre barselomsorg ved tidlig hjemreise enn det de gjør i dag. De reviderte retningslinjene legger ingen føringer for lengden på liggetiden, og kommer ikke med noen definisjon av hva som er kort liggetid. De stiller heller ingen konkrete krav til sykehusene om hva som må være på plass for å kunne skrive ut barselkvinner tidlig. Dermed blir de stående som tannløse anbefalinger, som ikke sikrer en likeverdig barselomsorg og god i hele landet.

Kilder

Barselopprøret. (u.d.). Den nye kvinneklinikken i Bergen: en fallitterklæring for barselomsorgen. Hentet fra Barselopprøret - Fordypning: https://barselopproret.no/fordypning/den-nye-kvinneklinikken-i-bergen-en-fallitterklaring-for-barselomsorgen

Folkehelseinstituttet. (u.d.). Årsrapport for Medisinsk fødselsregister 2024. Hentet fra https://www.fhi.no/contentassets/b15e622b8bfd44aeb82b3eee744006c3/arsrapport-for-medisinsk-fodselsregister-2024-rev.pdf

Haute Autorité de Santé. (2014, mars 5). Sortie de maternité après accouchement : conditions et organisation du retour à domicile des mères et de leurs nouveau-nés. Hentet fra https://www.has-sante.fr/jcms/c_1290110/fr/sortie-de-maternite-apres-accouchement-conditions-et-organisation-du-retour-a-domicile-des-meres-et-de-leurs-nouveau-nes

Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien . Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen/Nytt%20liv%20og%20trygg%20barseltid%20for%20familien%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje%20(fullversjon).pdf

Helsedirektoratet. (2025, november 25). Barselomsorgen (HØRINGSUTKAST). Hentet fra helsedirektoratet.no: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen-horingsutkast

Ingulstad, C. (2022, mars 9). Kynisk ansvarsfraskrivelse. Hentet fra Dagsavisen: https://www.dagsavisen.no/debatt/kynisk-ansvarsfraskrivelse/4479280

l'Assurance Maladie. (2025, februar 25). Préparer la femme à son retour à domicile après l’accouchement. Hentet fra ameli.fr: https://www.ameli.fr/etablissement/sante-prevention/retour-domicile-apres-accouchement  

Fotnoter

[1] Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien . Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen/Nytt%20liv%20og%20trygg%20barseltid%20for%20familien%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje%20(fullversjon).pdf, s. 24.

[2] Helsedirektoratet. (2025, november 25). Barselomsorgen (HØRINGSUTKAST). Hentet fra helsedirektoratet.no: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen-horingsutkast

[3] Ingulstad, C. (2022, mars 9). Kynisk ansvarsfraskrivelse. Hentet fra Dagsavisen: https://www.dagsavisen.no/debatt/kynisk-ansvarsfraskrivelse/4479280

[4] Barselopprøret. (u.d.). Den nye kvinneklinikken i Bergen: en fallitterklæring for barselomsorgen. Hentet fra Barselopprøret - Fordypning: https://barselopproret.no/fordypning/den-nye-kvinneklinikken-i-bergen-en-fallitterklaring-for-barselomsorgen

[5] Haute Autorité de Santé. (2014, mars 5). Sortie de maternité après accouchement : conditions et organisation du retour à domicile des mères et de leurs nouveau-nés. Hentet fra https://www.has-sante.fr/jcms/c_1290110/fr/sortie-de-maternite-apres-accouchement-conditions-et-organisation-du-retour-a-domicile-des-meres-et-de-leurs-nouveau-nes

[6] Folkehelseinstituttet. (u.d.). Årsrapport for Medisinsk fødselsregister 2024. Hentet fra https://www.fhi.no/contentassets/b15e622b8bfd44aeb82b3eee744006c3/arsrapport-for-medisinsk-fodselsregister-2024-rev.pdf, s. 12.

[7] Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien . Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen, s. 12.

[8] Ibid, s. 32.

[9] l'Assurance Maladie. (2025, februar 25). Préparer la femme à son retour à domicile après l’accouchement. Hentet fra ameli.fr: https://www.ameli.fr/etablissement/sante-prevention/retour-domicile-apres-accouchement

[10] Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien . Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen, s. 34.

[11] Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien, s. 12.

[12] Helsedirektoratet. (2025, november 25). Barselomsorgen (HØRINGSUTKAST). Hentet fra helsedirektoratet.no: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen-horingsutkast

[13] Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien, s. 34.

[14] Ibid, s. 12.

[15] Helsedirektoratet. (2025, november 25). Barselomsorgen (HØRINGSUTKAST). Hentet fra helsedirektoratet.no: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen-horingsutkast

[16] Haute Autorité de Santé. (2014, mars 5). Sortie de maternité après accouchement : conditions et organisation du retour à domicile des mères et de leurs nouveau-nés. Hentet fra https://www.has-sante.fr/jcms/c_1290110/fr/sortie-de-maternite-apres-accouchement-conditions-et-organisation-du-retour-a-domicile-des-meres-et-de-leurs-nouveau-nes

[17] l'Assurance Maladie. (2025, februar 25). Préparer la femme à son retour à domicile après l’accouchement. Hentet fra ameli.fr: https://www.ameli.fr/etablissement/sante-prevention/retour-domicile-apres-accouchement