Svar fra Helsedirektoratet

Tidlig i mars 2025 sendte vi i Barselopprøret sammen med BirthRights Norge, Bunadsgeriljaen og Landsforeningen 1001 dager et brev til Helsedirektoratet om den pågående brukerundersøkelsen. Vi mener at det er store problemer med hvordan brukerundersøkelsen gjennomføres, og i brevet foreslo vi også noen konkrete forslag til hva Helsedirektoratet kunne gjøre for å sikre et man får et mer dekkende bilde av hvordan brukerne opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Her kan du lese svaret fra Helsedirektoratet i sin helhet.

Svar på anmodning fra brukerorganisasjoner om å utbedre brukerundersøkelse om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen

Helsedirektoratet takker for innspill til brukerundersøkelsen om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Brukererfaringsundersøkelsen blant kvinner som har født, gjennom svangerskap, fødsel og barseltiden, ble utviklet og etablert av Nasjonalt kunnskapssenter i helsetjenesten i 2011, med involvering av en referansegruppe – herunder brukere. Undersøkelsen ble gjentatt i 2016 og 2017 for spesialisthelsetjenesten. Spørreskjemaet er validert, og det er vurdert hensiktsmessig å videreføre det med tanke på sammenligning med tidligere resultater. Et av hovedmålene er å se på hele forløpet gjennom svangerskapet-, fødsel- og barseltiden.

Brukerundersøkelsen som nå pågår dekker alle kvinner som har født på sykehus i Norge i tidsrommet 1. august 2024-8. februar 2025. Totalt inviteres ca. 28 000 kvinner til å delta i hele Norge. Vi har allerede mottatt svar fra over 40 % av de som har mottatt undersøkelsen, som vi er svært glade for.

Ikke egnet metode for transport- og dødfødsler

Nasjonale, kvantitative brukererfaringsundersøkelser som denne har til hensikt å finne systematiske tendenser og er lite egnet til å få kunnskap om ekstraordinære eller individuelle erfaringer som for eksempel transportfødsler eller der hvor barnet har dødd, enten under fødsel eller i mors mage. Når det gjelder transportfødsler vil det også være metodisk utfordrende å inkludere denne gruppen da de ikke har vært gjennom hele forløpet som spørreskjemaet dekker.

Det vurderes som etisk utfordrende å henvende seg til kvinner hvor barnet er dødfødt eller at barnet har dødd i ettertid. Kvinnene er i en sårbar situasjon og vil kunne oppleve det som en ekstra belastning å motta spørreskjema i seg selv. Undersøkelsen er heller ikke utformet med tanke på å måle erfaringer knyttet til dødfødsel eller død i ettertid, noe som også vil kunne oppleves støtende.

For å få kunnskap og erfaringer fra hendelser som transportfødsler og dødfødsler, som det er få av i en totalpopulasjon, vil kvalitative metoder som case-undersøkelser eller intervjuer med aktuelle brukere være nødvendig for å fange opp det særegne ved slike opplevelser, og for å informasjon som er metodisk egnet til å belyse mulige forbedringsområder.

Driftsutgifter

Utsendelsen av brukererfaringsundersøkelsen for svangerskap, fødsel og barsel har dessverre blitt forsinket og det har fått konsekvenser for den tidsmessige fordelingen av driftsutgiftene. Det ble bevilget 2 millioner til denne spesifikke undersøkelsen til Folkehelseinstituttet som ble overført i 2024 til Helsedirektoratet når brukererfaringsundersøkelsene ble overført hit. I 2025 vil vi ha utgifter til utsendelsen av undersøkelsen, utvikling av statistikkløsning, rapportering samt personellkostnader.

Tidsperiode

Det er praktiske grunner til at undersøkelsen har den valgte inklusjonsperioden. Årsaken til at undersøkelsen er sendt til kvinner som har født i perioden 1. august 2024 til og med februar 2025, er for å unngå metodiske og målemessige utfordringer knyttet til å spørre folk om erfaringer langt tilbake i tid. Det har tatt tid å etablere infrastruktur for datainnsamling og juridiske tillatelser til denne nye oppgaven i Helsedirektoratet. Det vil være metodisk uheldig å inkludere kvinner som fødte tidligere enn august i 2024, og vi ønsker å rapportere resultater høsten 2025. Vi anerkjenner at vi ikke får dekket alle problemstillinger i denne undersøkelsen, og vil ta med oss disse erfaringene til videre arbeid.

Resultatene av undersøkelsen vil bli publisert i en ny statistikkløsning på Helsedirektoratet sine hjemmesider og i en offentlig rapport. Analyse og resultater av fritekstsvarene planlegges også publisert.

Dersom det utvikles nasjonale kvalitetsindikatorer basert på resultater av spørreundersøkelsen vil rammeverket for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem benyttes også med hensyn til brukermedvirkning.
Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem - Helsedirektoratet

Helsedirektoratet synes det er viktig med innspill fra brukere, helsetjenesten og andre aktører til vårt arbeid, og vi er takknemlige for at dere har skrevet til oss. Innspillene brukes til å kontinuerlig forbedre arbeidet vårt.