Brukerundersøkelse – historikk og problemer
Dette er en presentasjon av historikken til brukerundersøkelsene fra svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge, hvordan brukermedvirkning har vært inkludert i arbeidet med disse undersøkelsene og hvilke problemer det er med å gjennomføre den siste brukerundersøkelsen på nytt uten revisjon.
Kort historikk
I 2009 startet kartleggingen av nasjonale undersøkelser og måleinstrumenter man kunne bruke for å gjennomføre en brukerundersøkelse blant de som benytter seg av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Dette skjedde etter publiseringen av St.meld. nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet hvor det ble bestilt en brukerundersøkelse.
Utviklingsarbeidet som ble gjennomført i forkant av den første nasjonale undersøkelsen i 2011, omfattet følgende:
Litteratursøk
Referansegruppe med tre møter
Kvalitative intervjuer
To spørreskjemaer: kvinners erfaringer, partners erfaringer
Testing av de to spørreskjemaene
Justering av spørreskjemaene
Pilotundersøkelse Ahus
Analysering av resultater og testing av måleinstrumentene
Den første gjennomføringen av undersøkelsen var blant dem som fødte i 2011. Her var svangerskapsomsorgen og partners erfaringer inkludert. Fritekstsvarene ble også analysert og presentert i rapporten.
Da undersøkelsen ble gjennomført blant de som fødte i 2016, var det uten spørsmål om svangerskapsomsorgen og partners erfaringer. Fritekstsvarene ble ikke analysert eller presentert i rapporten. Åtte indikatorer som omfattet 29 av spørsmålene i skjemaet ble valgt ut, og disse ble regnet som hovedfunnene i spørreundersøkelsen.
Sist gang spørreundersøkelsen ble gjennomført, var blant de som fødte i 2017. Her var gjennomføringen og analysen i stor grad som året før.
I 2025 har Helsedirektoratet sendt ut brukerundersøkelsen på nytt. Denne gangen er spørsmål om svangerskapsomsorgen og barselomsorgen i kommunen igjen inkludert i tillegg til fødsels- og barselomsorgen på sykehus.
Brukermedvirkning i prosessen
I tidligere stadier
I forbindelse med utarbeidingen av spørreundersøkelsen ble det opprettet en referansegruppe bestående av ulike aktører som skulle komme med faglige innspill. Det var det to brukerrepresentanter blant de åtte medlemmene i denne referansegruppen. Den ene representanten kom fra den nå nedlagte brukerorganisasjonen Liv laga. Den andre kom fra Ressurssenter for menn (Reform). Det ble arrangert tre møter i denne referansegruppen. Referansegruppen hadde ingen formell myndighet, men kunne komme med råd.
Utover disse tre møtene ser det ikke ut til å ha vært noe mer brukermedvirkning i forbindelse med undersøkelsen av brukernes erfaring med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, verken når undersøkelsene ble gjennomført blant de som fødte i 2011, 2016 eller 2017.
Kvalitative intervjuer og pilotering blant målgruppen for spørreskjemaet i forarbeidet anser vi selvsagt ikke som brukermedvirkning.
Nå og i fremtiden
Det har ikke vært brukermedvirkning i prosessen frem mot utsendelsen av brukerundersøkelsen i 2025. Dette må endres før neste gjennomføring.
Når kvalitetsindikatorene for erfaringer med fødsels- og barselomsorgen nå er utfaset, mener vi det er helt essensielt at brukermedvirkning skal implementeres i en eventuell utarbeiding av nye kvalitetsindikatorer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Dette kan gjennomføres selv om undersøkelsen allerede er sendt ut.
Problemer med å gjennomføre brukerundersøkelsen uten justeringer i skjema og analyse
Her presenterer vi noen av de største problemene med å sende ut den tidligere versjonen av spørreskjemaet uten å oppdatere det. Vi peker også på svakheter i hvordan analysene har blitt gjennomført tidligere.
Undersøkelsen må være oppdatert
Undersøkelsen bør revideres jevnlig. Den har ikke vært revidert siden den ble laget. Det burde den bli hvert femte år slik at man er sikre på at man innhenter svar på de spørsmålene man trenger svar på. Brukermedvirkning må selvfølgelig inkluderes i revisjonsarbeidet.
Spørsmålene kan med fordel revideres, og kanskje man skal stille flere eller andre spørsmål. Nå minner brukerundersøkelsen og presentasjonen av resultatene mer om en kundetilfredshetsundersøkelse enn en undersøkelse som forsøker å finne svar på hvordan det egentlig er å føde i Norge i dag.
Når formålet skal være å undersøke om helsetjenestene som ytes er i tråd med gjeldende lovverk, må man ha spørsmål og indikatorer som kan fange opp og måle dette, og da særlig rettigheter som retten til informasjon, medvirkning og samtykke. Her har dagens spørreskjema et forbedringspotensiale.
Alle fødende bør få dele sine erfaringer
De som føder utenfor institusjon og de som mister barnet er eksludert fra å delta i undersøkelsen. Eksklusjonskriteriene bør diskuteres på nytt, for det er gode argumenter for å inkludere de som opplever transportfødsler eller dødfødsler og de som føder hjemme enten det er planlagt eller uplanlagt. Dette gjelder i enda større grad nå som undersøkelsen igjen omfatter spørsmål om svangerskaps- og barselomsorgen i kommunen.
Man må spørre om fødsler fra hele året
Det har tidligere vært kvinner som fødte i fjerde kvartal som spørres. I den nyeste undersøkelsen som gjennomføres i 2025 er undersøkelsen sendt ut til de som fødte mellom 1. august 2024 til 28. februar 2025. Dette betyr at man aldri har hentet inn erfaringene til blant annet de som føder i de travleste sommermånedene hvor det også stadig er sommerstengte fødesteder. Det kan gi et for lite generaliserbart bilde da slutten av året tradisjonelt er en rolig tid på fødeinstitusjonene, spesielt sammenlignet med sommeren. Utvidelsen i 2025-gjennomføringen av brukerundersøkelsen er bedre enn tidligere år, men man bør spørre om fødsler fra hele året.
Fritekstsvarene må analyseres
Fritekstsvarene bør analyseres og presenteres systematisk. Dette ble bare gjennomført for fødsler fra 2011. Rapporten fra den gang viser at disse svarene inneholder verdifull informasjon om hvordan svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen oppleves. De to siste gangene undersøkelsen ble gjennomført, ble ikke disse svarene analysert eller presentert i rapporten. Det må endres i denne runden.
Hva som får fungere som hovedresultater, bør gjennomgås
Blant de åtte indikatorene som ble fremhevet i siste undersøkelse og omtalt som hovedresultater, omhandler over halvparten av spørsmålene hvordan kvinnene opplevde helsepersonell. Dette er en potensiell metodisk svakhet som ikke nødvendigvis fanger opp erfaringer med «systemet» da kvinner ofte er svært positive i sin omtale av helsepersonell selv når de kommer med krass kritikk av fødsels- og/eller barselomsorgen.
Brukermedvirkning er nødvendig i utarbeidingen av eventuelle nye kvalitetsindikatorer basert på brukerundersøkelsen. Kvalitetsindikatorene, dvs. de åtte utvalgte indikatorene fra den siste brukerundersøkelsen, er utfaset. Hvis det skal etableres nye, må brukerperspektivet inn i arbeidet gjennom at man inkluderer brukerrepresentanter.
De som ønsker å lese dokumentene som handler om forarbeidene, samt rapportene fra de tidligere undersøkelsene, kan finne dem på nettet. Et godt sted å starte er på denne siden til FHI: Brukererfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Til kvinne og til partner, på norsk og på engelsk
