Ny forskning på fosterovervåkning i Norge
Det har kommet ny forskning som ser på fosterovervåkning under fødslene i Norge i 2019 og 2020.
Forskerne viser at det er omfattende bruk av CTG-overvåkning, også under lavrisikofødsler, selv om det er på tvers av faglige retningslinjer. De stiller spørsmål ved om leger og jordmødre ser på CTG-overvåkning uten medisinsk indikasjon som et problem. Forskerne regner det som usannsynlig at kvinnenes preferanser angående fosterovervåkning har påvirket resultatene da fosterovervåkningsmetode etter deres erfaring ikke presenteres som et valg. Avslutningsvis oppfordrer de til å ta grep for å redusere den unødvendige bruken av CTG ved norske fødeavdelinger.
Videre oppsummerer vi det vi mener er de viktigste funnene fra artikkelen Intrapartum fetal monitoring practices in Norway: A population-based study.
Om de to typene fosterovervåkning og faglige anbefalinger
De to typene fosterovervåkning som undersøkes er intermitterende auskultasjon (IA) og kontinuerlig elektronisk overvåking ved hjelp av kardiotokografi (CTG). IA innebærer at fosterlyden blir undersøkt med jevne mellomrom med jordmorstetoskop eller håndholdt dopplerutstyr. CTG innebærer at to elektroder som registrerer riene og fosterets hjerteaktivitet, festes med elastiske bånd over magen.
Ved lavrisikofødsler anbefales IA, og ved risikofødsler anbefales CTG. Faktisk er CTG frarådet ved lavrisikofødsler med mindre det er medisinsk indikasjon fordi det øker sannsynligheten for unødvendige inngrep i fødsel. CTG gir høyere risiko for keisersnitt og bruk av tang og vakuum i fødsel. Forskning viser at bruk av CTG ikke reduserer risikoen for cerebral parese eller andre uheldige utfall for barnet, men det er en redusert risiko for neonatale anfall.
Hvordan ble fødslene overvåket?
Studien viser at de aller fleste fødsler, hele 80 %, overvåkes med CTG.
Av alle fødslene ble 14 % overvåket med bare IA, 46 % ble overvåket med bare CTG og 34 % ble overvåket med IA og CTG. For de resterende fødslene var det ingen registrert overvåkningsmetode i dataene.
Fosterovervåkning under alle fødsler
14 % kun IA
46 % kun CTG
34 % både IA og CTG
6 % “ingen metode registrert”
Forskerne så også på lavrisikofødsler og risikofødsler for seg. De faglige anbefalingene for fosterovervåkning er forskjellig for lavrisikofødsler og risikofødsler. Ved lavrisikofødsler anbefales IA, og ved risikofødsler anbefales CTG.
Funnene er oppsummert under.
Fosterovervåkning under risikofødsler
4 % kun IA
62 % kun CTG
27 % både IA og CTG
7 % “ingen metode registrert”
Fosterovervåkning under lavrisikofødsler
26 % kun IA
27 % kun CTG
42 % både IA og CTG
5 % “ingen metode registrert”
Disse funnene viser at det er høy forekomst av CTG-overvåkning under lavrisikofødsler på tross av hva de faglige anbefalingene sier for denne gruppen. Den høye forekomsten av CTG-overvåkning kan settes i sammenheng med at CTG brukes som en “barnevakt” når det er for travelt på fødeavdelingen til at kvinner kan ha en-til-en-omsorg med jordmor selv om det ikke er medisinsk indikasjon for det.
4 % av risikofødslene er ikke overvåket i tråd med faglige anbefalinger, men forskerne antar at konsekvensene av dette antakeligvis er små siden det er snakk om en liten andel kvinner og fordi forskning ikke har vist at CTG-overvåkning gir friskere barn.
Hvordan ble “straightforward” lavrisikofødsler overvåket?
Forskerne så også spesielt på en undergruppe av lavrisikofødslene, såkalt “straightforward”, som ikke inkluderte bruk av ristimulerende oksytocindrypp, epidural, assistert forløsning, keisersnitt eller misfarget fostervann. Ifølge de faglige anbefalingene burde denne gruppen ha fått IA, men funnene viser at 50 % av denne gruppen har blitt overvåket med CTG.
Fosterovervåkning under “straightforward” lavrisikofødsler
45 % kun IA
19 % kun CTG
31 % IA og CTG
0 % “ingen metode registrert”
Da forskerne så nærmere på om det var noen faktorer som kunne forklare hvorfor mange av disse kvinnene med “straightforward” lavrisikofødsler fikk CTG-overvåkning, så de at det var en tendens til at kvinner som lå i grenseland av det som oppfattes som “normalt”, hadde større sannsynlighet for å bli overvåket med CTG. Forskerne peker på at dette kan kobles til at jordmødre kan overvurdere risikoen for komplikasjoner, og dermed igangsette CTG-overvåkning.
Det som kan sies å anses som “normalen” eller gi lavere forekomst av CTG-overvåkning, var å ha en KMI som er innenfor definisjonen av normalvektig, føde i nærheten av estimert termindato, komme fra Norge eller et annet høyinntektsland og ikke røyke før svangerskapet. Kvinner som var undervektige, overvektige eller hadde fedme, fødte tidligere eller senere i terminperioden enn uke 39+0–40+6, kom fra andre land enn det som ble definert som høyinntektsland eller røyket før svangerskapet, ble i større grad overvåket med CTG.
Alder og hvorvidt kvinnen var førstegangsfødende eller flergangsfødende, spilte også inn. Kvinner som var 30 år eller eldre hadde lavere sannsynlighet for å bli overvåket med CTG enn yngre kvinner, og førstegangsfødende fikk CTG-overvåkning oftere enn flergangsfødende.
I tillegg spilte størrelsen på fødeinstitusjonene (målt i antall fødsler i året) inn på sannsynligheten for at disse kvinnene ble overvåket med CTG. Det viste seg at kvinnene som fødte ved mindre fødeinstitusjoner, hadde større sannsynlighet for å bli overvåket med CTG enn kvinnene som fødte på de største fødeinstitusjonene. Forskerne peker på at dette kan handle om at en del av de mindre fødeinstitusjonene ikke har nyfødtintensiv, og at dette kan påvirke jordmødrenes valg av metode for fosterovervåkning. De peker også på muligheten for at det er fordi det er mindre travelt på mindre fødeinstitusjoner. En studie har nemlig vist at kvinner som føder på travle dager, får færre inngrep i fødselen, noe som ble forklart som at det er mer overbehandling når leger og jordmødre har god tid.
Det viste seg også at kvinner som fødte i Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest hadde mindre sannsynlighet for å bli overvåket med CTG enn de som fødte i Helse Sør-Øst.
Tidligere forskning viser at leger og jordmødre kan være usikre på IA, og anser CTG for å være et sikrere “bevis” på at barnet har det bra. Dette kan være med på å bidra til å påvirke kulturen for hvordan og når man benytter IA og CTG innad på avdelingen. Disse faktorene kan være mer på å forklare hvorfor det er så høy CTG-bruk under lavrisikofødsler ved norske fødeinstitusjoner på tross av faglige anbefalinger. Forskerne bak artikkelen vi har oppsummert her, oppfordrer til å ta grep for å redusere den unødvendige bruken av CTG ved norske fødeavdelinger.
