Dagsnytt 18, 9. juli 2024 (transkripsjon)

Tema: Jordmødre advarer mot ny trend blant gravide. – Synsing, mener Barselopprøret.

9. juli 2024 var Barselopprøret invitert til Dagsnytt 18. Tema for debatten var at jordmødre advarer mot det de kaller en trend blant gravide og fødende, nemlig at de takker nei til undersøkelser før og under fødsel. Gry Veiby var programleder, og Aïda Leistad Thomassen fra Barselopprøret møtte Hanne Charlotte Schjelderup fra Jordmorforeningen NSF.

Under har vi transkribert debatten i Dagsnytt 18. Debatten er tilgjengelig på NRK sine sider.

Transkripsjon

Programleder Gry Veiby: “Flere jordmødre varsler om en økende trend der gravide motsetter seg undersøkelser som blir anbefalt av helsepersonell basert på råd de finner i sosiale medier. Det kunne vi lese i VG tidligere denne uken. Og blant dem som advarer er Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet NSF. Hva slags historier er det dere hører?”

Hanne Charlotte Schjelderup: “Jordmorforbundet erfarer at det er flere gravide enn før som er skeptiske til oss jordmødre og fødselsleger ute i praksisfeltet. Vi ser og at det er en del kontoer på sosiale medier som sprer frykt og mistillitt. Vi er veldig opptatt av at de gravide lytter til faglærte råd sånn at vi får gjort jobben vår og reddet mest mulig mødre og barn i Norge. Det er hovedbudskapet i den artikkelen i VG at kvinner må lytte til faglærte råd.”

Programleder Gry Veiby: “Hva slags råd er det de får i sosale medier?”

Hanne Charlotte Schjelderup: “Vi ser at til og med førstegangsgravide kan ha misstillit før de egentlig har erfart en fødsel i praksis. Det undrer vi oss over, for det har ikke vært så vanlig før. Og det de gir tilbakemelding om, er at de er usikre på om de vil la seg vaginalundersøkes, om de skal bli lyttet på underveis i fødselen og at de er skeptiske til gode og nødvendige tiltak som jordmødrene gjør underveis for å redde både mor og barn, og vi har en veldig god fødselsomsorg i Norge, og det er unødvendig å skape en frykt og mistillit, for det gjør jo at samspillet mellom de fødende og jordmødrene ikke blir så godt som vi ønsker oss. Og derfor ønsker vi en debatt rundt det som skjer i fagfeltet.”

Programleder Gry Veiby: “Aïda Leistad Thomassen, du er leder fra Barselopprøret, og dere reagerer på at jordmødrene går ut med det her. Hvorfor det?”

Aïda Leistad Thomassen: “Først og fremst må jeg si at vi har stor respekt for Jordmorforbundet, og vi ønsker ingen splid, men vi reagerte sterkt på den saken som var i VG, og da på karakteriseringen av kvinner som takker nei til undersøkelser som uansvarlige og feilinformerte fordi de gjør valg som ikke er foreslått av fagfolk. Disse karakteristikkene bygger ikke på noe evidensgrunnlag, for vi vet faktiske ikke hvor mange kvinner det er som takker nei til undersøkelser, vi vet ikke hvilke undersøkelser de takker nei til og vi vet heller ikke hvorfor de takker nei til dem. Så i stedet for å gå ut ifra at kvinner baserer sine valg på luguber informasjon fra sosiale medier, så skulle vi ønske at fagfolk var ydmyke i møte med disse kvinnene og spurte hvorfor de ønsket å takke nei, og hvis de hadde gjort dette så ville de ha oppdaget at mange kvinner kan ha gode faglige grunner til å takke nei til for eksempel fosterovervåkning.”

Programleder Gry Veiby: “Hvilke konsekvenser kan det få da at jordmødrene har gått ut slik de gjør nå.”

Aïda Leistad Thomassen: “Jeg er redd for at det kan bidra til at vi ikke får den gode samtalen som vi burde ha mellom fagfolk og brukere, altså de som er gravide og skal føde barn. Og jeg tror det ville ha vært mye bedre om man hadde gått disse kvinnene i møte og spurte hvorfor. Og om jeg får lov, vil jeg gjerne komme inn på en konkret undersøkelse som enkelte kvinner kan ha grunn til å takke nei til. En av de undersøkelsene som ble nevnt i VG-saken er fosterovervåkning. I Norge i dag så er den typen fosterovervåkning som er vanligst kontinuerlig fosterovervåkning med CTG som er et sånn belte der man spenner en elektrode på magen. De faglige anbefalingene er at dette skal skje i risikofødsler, men tvert imot ikke i lavrisikofødsler med mindre det er indikasjon for det. Så de faglige anbefalingene er tydelige der, og Legeforeningen har til og med i sin kampanje «Gjør kloke valg» en anbefaling om at man unngår CTG i lavrisikofødsler. Så har vi forskning fra norske forhold som viser at på tross av dette, så er det veldig høy grad av CTG-bruk blant lavrisikokvinner. Om en lavrisikokvinne skulle finne på å takke nei til CTG, så kan man si at hun gjør et valg som er faglig begrunnet og tråd med de anbefalingene som kommer fra gynekologforeningen. Når vi i tillegg vet at mange kvinner opplever kontinuerlig fosterovervåkning som svært smertefull fordi de ikke får bevege seg.”

Programleder Gry Veiby: “Schjelderup, er det ikke greit at kvinner stiller spørsmål ved noe av det dere gjør uten at dere nødvendigvis går ut med det?”

Hanne Charlotte Schjelderup: “Jo da, og det heier vi på, og vi er veldig for at kvinner tar gode, informerte valg for fødslene sine og det legge vi til rette for som jordmødre. Det hun i Barselopprøret nå refererer til, er «Gjør kloke valg» som Jordmorforbundet står bak og som vi sammen med Legeforeningen har arbeidet frem allerede i 2020 for å hindre nettopp det som hun er inne på, at kvinner får unødvendige undersøkelser under fødselen. Så det er vi veldig opptatt av vi jordmødre at det skal være faglig begrunnete undesøkelser når vi gjør tiltak under fødselen. Så det er viktig for oss, det er noe vi har stått på for i fagfeltet.”

Programleder Gry Veiby: “Hvor mange kvinner er det snakk om da?”

Hanne Charlotte Schjelderup: “Vi får jo tilbakemeldinger ukentlig fra jordmødre som er opprørte, og det gjelder og hjemmefødselsjordmødre som opplever at når de er i fødsel som de har takket ja til å bistå under, så får de beskjed om å være i et annet rom i den fødende, de får ikke vaginalundersøke underveis og til og med har det vært tilfelle der kvinnen har sagt at nå kommer det noe ut av meg, men hva kommer egentlig ut av damen. Det fikk ikke jordmor komme å se, var det en hånd, en fot eller hodet, var det seteleie, og hun var fortvilt for å ikke kunne gi den bistanden for at fødselen skulle gå trygt og greit. Og sånne historier hører vi om og også at fødende motsetter seg vaginalundersøkelse og dette er jo noe av det viktigste vi gjør, vi kjenner jo med hendene våre. Jordmoryrket er et veldig praktisk yrke der vi må sette sammen informasjon med hender og hodet, og da må vi kunne vaginalundersøke for å se om baby kommer godt nok ned i bekkenet og at den tåler fødselsarbeidet og vi må få lytte gjennom en ri, og det er det også flere kvinner som ikke ønsker.”

Programleder Gry Veiby: “Hvordan skal jordmødre kunne være på lag med kvinnen når de ikke hører på rådene deres?”

Aïda Leistad Thomassen: “Først vil jeg bare si at kvinner har en lovfestet rett på linje med alle andre pasienter til å bestemme over sin egen kropp.”

Programleder Gry Veiby: “Det høres jo ut som ganske alvorlige situasjoner her da?”

Aïda Leistad Thomassen: “Potensielt ja, potensielt ikke. Men loven er fortsatt slik at man ikke har lov til å gi helsehjelp med mindre det foreligger samtykke. Så hvis en kvinne ikke samtykker til vaginalundersøkelse så har man faktisk ikke lov til å gjøre det. Og de unntakene som også er lovregulert, da står det om liv og helse. Det er veldig viktig i den debatten her å ha helt klart for seg hva det juridiske faktum er. Dette er noe fagfolk må respektere, og på dette grunnlaget kan man ha en god dialog og god informasjon slik at kvinnene kan ta de informerte valgene de trenger. Men så må man respektere de valgene kvinnene tar selv om man som helsepersonell mener de er feil fundert.”