NRK setter søkelys på manglene i fødsels- og barselomsorgen

NRK satte i helga søkelyset på manglene i fødsels- og barselomsorgen. Det ble både innslag på Ukeslutt på NRK P1 og nettsak på NRK.

Lytt til innslaget på Ukeslutt (20. august 2o22)

Les saken på NRK nett

Utgangspunktet for debatten på Ukeslutt var historien til Jørgine Massa Vasstrand, kjent som Funkygine. Hun fortalte om hvordan det var å bli sendt hjem flere ganger fordi det ikke var tid til henne på sykehuset da hun skulle få satt i gang fødselen. Hun understreket at sykehus burde ta bedre vare på gravide og fødende enn de gjør i dag.

Cecilia Ingulstad fra Barselopprøret møtte statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng til debatt. Debatten var preget av ulik virkelighetsforståelse, og det var tydelig at statssekretæren ikke deler vår oppfatning av hvor kritisk situasjonen er i fødsels- og barselomsorgen.

Statssekretæren understreket ved flere anledninger at vi har en god fødsels- og barselomsorg i Norge, og begrunner det med at det er lav spedbarnsdødelighet her i landet.

Vi mener at vi ikke kan sette lista her. Overlevelse må være et minimum, ikke noe vi slår oss på brystet med. Det går ikke an å hvile i at vi er veldig gode på fødsel- og barselomsorg når jordmødre varsler om forhold som truer kvinnene og babyenes sikkerhet, og kvinner deler rystende historier som underbygger jordmødrenes varsler. 

Situasjonen er svært alvorlig, og det har vært kritisk i mange år. Det er overraskende at en representant for Helse- og omsorgsdepartementet ikke innser dette, og det er urovekkende at den samme representanten forsøker å avskrive det hele ved å hevde at det egentlig står veldig bra til.

Oppsummering av viktige punkter i debatten

Cecilia Ingulstad i Barselopprøret beskriver det som nå er normaltilstanden på de store sykehusene i hovedstaden. Her er kapasiteten så presset at kvinner ofte ikke får komme inn tidsnok. Kvinner føder hjemme, underveis eller i dørene på sykehuset. Frykten for å ikke nå frem gjelder ikke bare kvinner i distriktene som bor langt unna sykehusene.

Når kvinnene først kommer inn, er det mange som opplever å nesten ikke se en jordmor. Jordmødrene fikk i sommer beskjed om at de må regne med å ha flere fødsler samtidig. På barsel eller barselhotell er det ikke sikkert at kvinnene møter en jordmor i det hele tatt, for her bemannes det nå av sykepleiere og medisinstudenter som verken har kompetansen eller erfaringen som er nødvendig.

Les hva jordmor forteller om sommeren på Ullevål sykehus

Statssekretær Karl Kristian Bekeng maler et annet bilde. Hans påstand er at vi har en veldig god fødselsomsorg generelt i Norge sammenlignet med andre land. Han trekker frem at vi ligger veldig godt an på kvalitetsindikatorer som spedbarnsdødelighet. I tillegg hevder han at de fleste oppgir at de er fornøyde i tilbakemeldinger som gjøres systematisk. Han legger til at det ikke betyr at vi ikke kan bli bedre.

Cecilia Ingulstad slår fast at overlevelse bør være et minimum. Hun stiller også spørsmål ved hvilke tall Bekeng viser til. Den forrige landsomfattende brukerundersøkelsen var i 2017, og her scoret barselomsorgen nye dårligere enn fødselsomsorgen. Det har kommet mange varsler i det siste, blant annet fra alle bydelsjordmødrene i Oslo, og de sier at kvaliteten på barselomsorgen har blitt dårligere de siste årene. Mye kan altså ha skjedd siden 2017, og det er på tide å spørre kvinner på nytt.

Statssekretæren forteller at mye av ressursene i fødselsomsorgen trekkes mot å holde overlevelsen høy, og legger til at det har vært et stort, overordnet mål å sørge for at alle kan oppleve en trygg fødsel. Journalisten ber ham definere en trygg fødsel, og han svarer følgende: «Det er på de kriteriene som sier at spedbarnet overlever, veldig mange mødre klarer seg, noen får noen utfordringer som vi må ta tak i, men jevnt over så er norsk føde- og barselomsorg god.»

Les Barselopprørets innlegg: Hvem skal bestemme hva som er en trygg fødsel? De som styrer, eller de som føder?

Som svar på dette peker Cecilia Ingulstad på at det er så få jordmødre på OUS i sommer at de har måttet stenge en hel avdeling. Det betyr at mange kvinner kommer sent inn med kroppen full av adrenalin, noe som gjør at de ikke kommer ordentlig i gang med fødselen. Dermed må det gripes inn, og dette fører også til mer komplikasjoner for kvinnene. Det er igangsettelser som stoppes underveis.

Statssekretæren sier at de øker bemanningen for å løse disse problemene. Han hevder også at man må se på organiseringen, og at det angivelig er masse regelverk som legger forventninger både til sykehusene og kommunene slik at de ansetter opp på begge steder, og så får man disse hullene i vaktplan.

Cecilia Ingulstad utfordrer statssekretæren på påstanden om at de bemanner opp, og viser til at det aldri har vært så få  jordmødre på OUS. Når de ikke har jordmødre igjen på barselavdelingen, er det en fallitterklæring. Hun avslutter med å videreformidle det jordmødre i kommunen og på sykehus som hun har snakket med, har sagt til henne: «Spør oss, snakk med oss. Spør oss hvorfor vi ikke orker å jobbe på sykehus når det er fødsler vi brenner for. Det er yrket vårt.»

Forrige
Forrige

Ullevål-jordmor om sommeren: – Den verste noensinne

Neste
Neste

Bydelsjordmor forteller om sommeren i Oslo