Møte mellom OUS og Barselopprøret

Barselopprøret ble invitert av administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus til et møte hvor vi skulle komme med innspill til føde- og barseltilbudet ved nye OUS. Referatet kan leses under eller lastes ned som pdf ved å trykk på knappen under.

Referat fra møte mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og Barselopprøret

Tid og sted:

28.03.2022 kl. 13-14, Ullevål sykehus

Møtedeltakere:

Fra OUS:
Administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth
Klinikkleder Marit Lieng
Avdelingsleder Miriam Kim Nyberg 

Fra Barselopprøret:
Styreleder Aïda Leistad Thomassen
Nestleder Cecilia Ingulstad
Styremedlem Lisa Eian, også referent

Innledning

Møtet ble innledet av OUS v/Bjørnbeth. Det ble presisert av Bjørnbeth at OUS ønsker fokus på hvordan man skal få på plass et best mulig fødetilbud.

OUS er i en planleggingsfase der de nå jobber med arealer, funksjoner og hvordan funksjonene skal plasseres i forhold til hverandre. Det jobbes med organisasjonsutvikling og hvilken del av organisasjonen som skal jobbe med hva, og i hvilke arealer. Fremtidens spesialisthelsetjeneste blir teknologidrevet. I planleggingen er det mange hensyn å ta.

Bjørnbeth forklarte videre at hvordan fødselsomsorgen skal se ut, herunder spørsmålet om videre eksistens av ABC-enheten er viktige, overordnede spørsmål for OUS. Videre stilte Bjørnbeth to spørsmål til Barselopprøret: Er barselomsorgen i Norge er god nok? Bruker vi for lite ressurser på fødsels- og barselomsorg?

Bjørnbeth forklarte at de økonomiske rammene for det nye OUS er basert på tidligere erfaringer med sykehusutbygginger fra 2000-tallet og fremover, men med enkelte justeringer.

Videre forklarte Bjørnbeth at OUS ønsker at planleggingen av det nye fødetilbudet skal være transparent. OUS kan ikke på nåværende tidspunkt si noe om – eller love – at det blir en egen avdeling for ABC-enheten. Det ville vært å foregripe prosessen.  

Bjørnbeth forklarte videre at ved planleggingen av nye OUS er det generelt sett fokus på fleksibilitet og spesialisering.

Introduksjon

Samtlige møtedeltakerne introduserte seg selv personlig. Det ble avtalt innledningsvis at Barselopprøret skriver referat som sendes OUS i etterkant for godkjennelse.

Møtedeltakerne var enige om at referatet må kunne deles med andre etter godkjenning, for eksempel på nettsidene til Barselopprøret, ettersom informasjon om fødetilbudet ved OUS er av allmenn interesse.

Om Barselopprøret

Barselopprøret ved styreleder Aïda Leistad Thomassen introduserte organisasjonen og dens formål. Organisasjonen jobber for å skape bedring av barselomsorgen i Norge. For å oppnå formålet jobber Barselopprøret ved å skape oppmerksomhet, spre kunnskap, bygge fellesskap og påvirke politisk. Barselopprøret har blitt en aktør som er blitt naturlig å kontakte når barselomsorgen i Norge drøftes. For eksempel ble Barselopprøret kontaktet av media sist i forbindelse med den planlagte nedleggingen av ABC-enheten, og deltok på TV2 Nyhetskanalen og Dagsnytt 18 i den forbindelse.

Nylig hadde Barselopprøret møte med helseministeren for å overlevere over 13 000 underskrifter på deres 10 krav til bedre barselomsorg og for å gi innspill til bedring av barselomsorgen. Barselopprøret har fått over 7000 følgere på Instagram. Der deles informasjon om barselomsorgen og aktuelle saker innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Videre har Barselopprøret samlet inn personlige historier fra kvinner i hele Norge som har født. Ettersom det forskes lite på barselomsorgen, gir historiene et unikt innblikk i hvordan kvinner i Norge dag opplever den.

Barselopprøret overleverte et dokument med utvalg av historiene som har kommet inn, og oppfordret møtedeltakerne fra OUS til å lese disse historiene, og gjerne også flere av dem som ligger ute på www.barselopprøret.no/historier

Spørsmål fra Barselopprøret til OUS

Tidlig hjemreise

Thomassen forklarte innledningsvis at Barselopprøret er veldig kritiske til at det legges opp til tidlig hjemreise for 20 % av kvinnene. Det ble reist spørsmål om hvilken forskning eller brukerundersøkelse OUS baserer de seg på når det legges opp til tidlig hjemreise for 20 % av kvinnene. Er det en faglig vurdering? Tenker de det er et ønske fra 20 % av kvinnene?

Barselopprøret har tidligere fått kjennskap til at tallene er hentet fra kvinneklinikken på Haukland, som igjen har basert seg på praksis fra Danmark. I Danmark er det pågående fødsels- og barselopprør der fødende blant annet kjemper for å få overnatte på sykehuset én natt etter fødsel. Dette tyder på at denne praksisen er omstridt i Danmark. Barselopprøret mener at dette ikke er en utvikling vi ønsker i Norge.

Nyberg forklarte at på Rikshospitalet reiser 12 % av de fødende hjem tidlig. Særlig flergangsfødende ønsker å reise tidlig hjem. Det må være mulig å reise hjem tidlig for de som ønsker det.

Ingulstad stilte spørsmål om andelen på 20 % er forskningsbasert.

Lieng svarte at Kvinneklinikken har fått utdelt et areal ut fra framskrivingene for forventet antall fødsler utført av SSB.  Fødeavdelingens areal i Nye OUS er ikke avhengig av at minst 20 % skal reise tidlig hjem. OUS tenker at det er viktig å sørge for et areal som er fleksibelt og tilpasset det som til enhver tid er behovet.

Ingulstad presiserte at vi etterlyser brukermedvirkning i spørsmålet om tidlig hjemreise.

Lieng forklarte at selve tallet på 20 % er hentet fra erfaringer på Haukland.  Videre må vi se hen til prosjekt med bydelene angående barseltilbud for de ønsker å reise tidlig hjem.

Bjørnbeth presiserte at tallet på 20 % ikke er endelig satt.

Barselopprøret ønsket å få svar på hvor mange rom det planlegges for på barsel. De understreker at det er svært viktig å få vite dette for å kunne få et realistisk overblikk på hvordan barselomsorgen vil se ut i fremtiden. Lieng forklarte at antallet senger for barsel- og gynekologisk avdeling ikke er endelig vedtatt, og det jobbes fortsatt med avklaringer rundt pasientforløp.  Det må i alle tilfeller være fleksibilitet ved at gyn.- og fødeavdelingen ligger nærme hverandre. Videre må det sannsynligvis skilles på løsningen for helg og hverdag. Det jobbes for tiden med disse spørsmålene.  

Bjørnbeth forklarte videre at pasientgrunnlaget som legges til grunn i planleggingen er fra 2018 og oppjustert med SSBs beregninger for antall pasienter i 2035, med enkelte justeringer. Generelt ser sykehusene en utvikling der bruk av sengeplasser har avtatt over år og at dette er en villet utvikling fra brukernes side.

Ingulstad svarte at det er ikke nødvendigvis slik at man ved planleggingen av fødeavdelingen kan tenke på samme måte. Hun påpeker at det under pandemien ble synlig at Norge har et høyt belegg på sengene på norske sykehus, og at andre land som Tyskland har gått i motsatt retning og bygger ut antall senger. Det er ingen naturlov at alle skal sendes hjem fortest mulig. Det er vår oppgave som representant for brukerne å si at «stopp en halv - nå har det gått for langt.»

Lieng forklarte at tidlig hjemreise krever et godt mottakstilbud i bydelene. Fødeavdelingen har et pågående prosjekt med Oslo kommune for å planlegge hvordan man best kan legge til rette for oppfølging av barselkvinner i bydelene.  Hun understreker at de kvinnene som ønsker det, får dra tidlig hjem.

Fra Ingulstad ble det påpekt at man må finne ut av hvorfor kvinner faktisk vil hjem. Er det fordi partner ikke vår være på barselavdelingen? Er det fordi de ikke får god nok oppfølging? Det finnes ingen per i dag ingen studier som er publisert som undersøker dette.

Videre ble det fra Barseloppørets side påpekt at organisasjonen er kritiske til dagens prosedyre for tidlig hjemreise. Den omfatter for få sjekkpunkter som må oppfylles for hjemreise når det gjelder mors helse. Barselopprøret viste til rutinene som ligger tilgjengelige på nettet:  https://ehandboken.ous-hf.no/document/11828

Multifunksjonsrom

Ingulstad stilte spørsmål om multifunksjonsrommene. Hva er hensikten? Hvilke kvinner skal benytte disse rommene, og hva er fordelene?

Nyberg svarte at her er OUS fremdeles åpne for innspill fra ansatte og brukere. Det å få en kontinuitet i oppholdet er viktig. For eksempel kan kvinner induseres og seinere føde i multifunksjonsrommet med partner til stede. Eller kvinnen og hennes partner kan bruke multifunksjonsrommet i latensfasen og fødsel. Rommene er ment å serve forskjellige deler av prosessen på samme rom. Det er ikke endelig fastlagt hvilke grupper som skal ha prioritert på rommene. OUS er fremdeles åpne for innspill og samarbeid om hvordan rommene kan brukes. Rommene er generelt sett større enn fødestuene, men de har ikke badekar. Rommene kan være fine for de pasientene som har ekstra behov for å ivaretas med kontinuitet.

Lieng presiserte at i en vanlig fødestue kan du ikke oppholde deg i flere døgn, det er ikke rommet ment for. I multifunksjonsrommet kan du oppholde deg også etter fødsel. Personellet kommer til pasienten i de ulike fasene, i stedet for at pasienten flyttes rundt.

Kontinuitet/ABC-enheten

Barselopprøret ønsket svar på hvordan OUS definerer kontinuitet. Basert på forskning vet vi at kvinner ønsker seg kontinuitet i omsorgen. Det nye tilbudet må tilrettelegges for kontinuitet.

Nyberg svarte at kontinuitet i pasientbehandlingen ofte viser til den personlige komponenten der en pasient følges opp av de samme behandlerne ved gjentatt kontakt. Kontinuitet kan også tenkes på i et mer overordnet perspektiv med ivaretakelse av pasienten som veksler mellom nivåer i helsetjenestene.  OUS arbeider for kontinuitet i pasientbehandlingen i størst mulig grad.

Lieng forklarte videre at kontinuitet også innebærer tilstrekkelig overføring av informasjon, f.eks. fra en jordmor til en annen. Et spøkelse i planleggingen av det nye fødetilbudet er jordmor mangel. OUS mangler jordmødre med forløsningskompetanse. Det jobber per i dag sykepleiere på barsel og OUS forklarer at det er fordi de ikke har nok jordmødre. De skulle gjerne latt jordmor følge kvinnen til barseloppholdet, men jordmødrene trengs til forløsning. OUS ønsker seg flere jordmødre.

Mindre enheter

Thomassen og Ingulstad forklarte at det optimale vil være mindre enheter og kontinuitet. De forklarte om prosjektet «Min Barnmorska» i Sverige som er startet i Stockholmsområdet som et samarbeid mellom sykehuset og helsestasjonen. Det er 4 team med 4 jordmødre som jobber turnus om de ulike oppgavene, og kvinnen treffer en av disse fire til enhver tid, altså ved svangerskapskontroller, under fødselen og i barseltiden. 

Dette kalles caseload midwifery.

En bekymring hos Barselopprøret er at det ikke er nok jordmødre på føde- og barselavdelingen. Barselopprøret forklarer at på de store fødeavdelingene i Sverige så slutter jordmødrene fordi de ikke vil jobbe der. Jordmødrene i Sverige er tydelige på at de vil jobbe på mindre enheter. Barselopprøret viser til at man ved OUS har problemer med å rekruttere jordmødre på alle avdelinger bortsett fra på ABC-enheten, som nettopp er en mindre enhet.

I brukerundersøkelse nylig der over 8000 kvinner ble spurt, var det kontinuitet i omsorgen og ekte og personlig omsorg kvinner opplyste at de ønsket. Barselopprøret mener derfor at forutsetningen for et godt fødetilbud er kontinuitet og mindre enheter.

Bjørnbeth svarte at mindre enheter kan være mulig. Bjørnbeth mener at jordmødre hovedsakelig slutter fordi de ikke ønsker å jobbe helger og netter, og derfor heller går til kommunen. Han er ikke enig i Barselopprørets vektlegging av arbeidsforhold og størrelsen på fødeavdelingene som en årsak til jordmormangelen på norske sykehus.

Om barselomsorgen generelt og økonomiske rammer for nye OUS

Barselopprøret ønsket videre å svare på spørsmålet Bjørnbeth stilte innledningsvis om barselomsorgen i Norge er for dårlig.

Ingulstad forklarte at Barselopprørets klare standpunkt er at barselomsorgen i Norge er for dårlig. Det skyldes både for lite ressurser og feil bruk av ressurser. Spørsmålet tilbake fra Barselopprøret var derfor om de økonomiske rammene for fødselstilbudet ved OUS er helt satt eller om de kan endres.

Bjørnbeth svarte at det vil fremdeles være mulig å endre de økonomiske rammene, men at det blir et prioriteringsspørsmål og et spørsmål som må løftes politisk.

Lieng forklarte at de gjerne skulle hatt romsligere rammer til kvinneklinikken. Dersom man etter nåværende rammer tildeler mer til kvinneklinikken, er det andre som får mindre. Dette er derfor et spørsmål om prioritering mellom pasientgrupper.

Ingulstad viste til de nasjonalfaglige retningslinjene for barselomsorgen fra Helsedirektoratet i 2014 som oppstiller tydelige minimumskrav til hva kvinner har krav på – men som ikke oppfylles i dag.

Videre viste Ingulstad til at det er lite tallgrunnlag i medisinsk fødselsregister om barselomsorgen. Siste brukerundersøkelse var i 2017. Barselopprøret håper på og venter på flere undersøkelser.

Ingulstad viste til at i dag er det press på ressurser både på barselavdelingen og pasienthotellet ved OUS. Barselopprøret hører kontinuerlig om uheldige forhold i føde- og barseltilbudet ved OUS. Det er lav bemanning og på barselhotellet dekkes svært mange av vaktene av helsepersonell som hverken er jordmødre eller barnepleiere. Kvinner får ikke hjelp når de ber om det eller det tar for lang tid før hjelp kommer, og de opplever seg overlatt til seg selv. Kvinner opplever ingen kontinuitet. Ammeveiledning er mangelfull eller fraværende.

På barselavdelingen må kvinner dele rom rett etter fødsel, og partner får ikke være med. Det er også grunn til at noen reiser hjem tidlig.

Ingulstad forklarte videre at det vi vet foreløpig om det nye tilbudet som planlegges, gjør oss bekymret. Dagens tilbud er dårlig. Det nye tilbudet fremstår enda dårligere.

I tilsynssaken mot OUS i 2019 sa jordmødrene klart ifra om at de ikke får gjort den jobben de skal. På grunn av den dårlige starten sliter kvinner lenge og de nye familiene har det ikke bra.

Det er helt nødvendig å gjøre noe med barselomsorgen i Norge. Nå som vi bygger nytt har vi muligheten til å forsterke tilbudet, og ikke forringe tilbudet ytterligere. Vi må gjøre noe med barselomsorgen.

Oppfordring fra OUS til Barselopprøret

Bjørnbeth forklarte at han har et ønske til Barselopprøret. Det er at Barselopprøret bør ta opp spørsmålet om hvordan barselomsorgen skal finansieres. Hvorfor skal det deles opp i en kommunal del og en statlig del. OUS bruker mye ressurser på å få dette samarbeidet til å fungere. Bjørnbeth mener at det ville være enklere å få til et godt tilbud om alt ansvaret lå hos spesialisthelsetjenesten. Samhandlingen mellom sykehus og kommune fungere ikke godt nok i dag. I Sverige er finansieringen annerledes enn i Norge, og vi bør se på om det er mulig å gjøre endringer her. Spørsmålet bør løftes opp på agendaen.

Lieng var enig i at det er krevende å få til et godt og velfungerende samarbeid.

Ingulstad presiserte at i Stortingsmelding 12 ble det foreslått å flytte alt til ett nivå, men dette ble ikke valgt. Den nasjonale faglige retningslinjen for barselomsorgen regulerer også bydelens og kommunens ansvar.

Avslutningsvis kom vi inn på spørsmålet om ABC-enheten. Barselopprøret var tydelige på at de ønsker seg at ABC-enheten opprettholdes som en egen enhet. Marit Lieng forklarer hvorfor hun mener at det ikke vil være riktig å opprettholde enheten. Hun vektlegger behovet for fleksibilitet og at alle jordmødre og alle fødestuer skal kunne ta imot alle typer kvinner. Hun la frem et eksempel på en situasjon der det kommer inn en fødende med høyt blodtrykk, men der alle vanlige fødestuer er opptatt. Denne kvinnen kan ikke føde på ABC og vil da måtte sendes til for eksempel Drammen, selv om det både er en ledig fødestue og tilgjengelig jordmor på ABC-enheten.

Det ble ikke tid til å gå ytterligere inn på spørsmålet om ABC-enheten.

Skjerming

Et ytterligere innspill fra Barselopprøret var at det er svært viktig at OUS i planleggingen legger opp til at foreldre som mister barn, skjermes fra avdelingene med nyfødte barn. Det samme gjelder kvinner som skal gjennomføre abort.  Det må etableres egen inngang og mulighet for skjerming under oppholdet. Det er en stor tilleggsbelastning for kvinner og familier i denne situasjonen å måtte se gravide eller familier med friske barn.

Avslutning

Bjørnbeth avrundet med å opplyse om at dette ikke trengte å bli siste møte mellom Barselopprøret og OUS. Fra OUS sin side ønsker man å benytte muligheten til innspill for å lage et bedre sykehus. Vi må gjøre hverandre gode. Det er positivt om Barselopprøret kan jobbe politisk for de tingene som er vanskelig.

Barselopprøret sender referat for godkjenning. Eventuelle ytterligere innspill sendes sammen med referatet.

***
Referatet er godkjent av alle parter.