Intervju med jordmor Christina Hernandez Engelhart

– Min siste nattevakt var jeg så sliten at jeg ikke orket å gjøre en god jobb

Det har stormet rundt fødeavdelingen på Ullevål sykehus denne høsten. Dårlig økonomi, jordmorflukt, helgestengt ABC-enhet og føde/gyn-mottak har sørget for opphetet debatt både på nyhetene og i sosiale media.

Midt i denne stormen skal jordmødrene lose kvinnene gjennom den kanskje mest skjellsettende erfaringen i deres liv. En av dem er Christina Hernandez Engelhart. Hun var ferdig utdannet jordmor i 2006 og har jobbet på føde B på Ullevål sykehus hele yrkeskarrieren.

Ikke mer å gi

– Jeg drømte om å bli jordmor fra jeg var 13 år. Det var som et kall. Jeg elsker yrket mitt, og i de 16 årene jeg har vært jordmor, har jeg alltid gledet meg til å gå på jobb. Jeg har aldri angret på valget mitt, sier Christina før hun fortsetter å fortelle om en av de siste arbeidsdagene sine.

– Jeg husker siste nattevakt. Da var jeg akkurat ferdig med en tøff fødsel der jeg hadde brukt utrolig mye av meg selv for å få mor og barn trygt gjennom. Så ble jeg kalt inn på en ny fødsel, og måtte forlate kvinnen som akkurat hadde født.

– Jeg husker at jeg ikke klarte å føle nok empati for kvinnen som var kommet inn og som hadde smerter. Jeg orket ikke å ta meg av henne slik jeg egentlig ønsker, fordi jeg var så sliten. Jeg hadde rett og slett ikke mer å gi.

Christina forteller at hun dagen etter ringte sjefen sin og bare gråt og gråt. Nå hadde det sagt stopp. Christina understreker at hun er en som tåler en støyt. Men situasjonen har aldri vært så ille som nå, og til slutt bare gikk det ikke lenger.

Fødselsomsorg – ikke fødselsbehandling

Hun forteller at hun har skrevet flere avvik i løpet av de siste årene og at hun har varslet om uholdbare forhold.

– Det som frustrerer meg mest, er at det blir tatt viktige beslutninger over hodet på jordmødrene. Jeg er opptatt av at vår praksis må være kunnskapsbasert og at dette må være grunnlaget for driften vår. Slik er det ikke alltid i dag, forteller Christina.

Hun tror at noe av frustrasjonen mange jordmødre kjenner på, skyldes at mange av de viktige beslutningene fattes uten at jordmødrene på gulvet faktisk blir lyttet til.

Det er jordmødre som er hos kvinnene når de føder, og ideelt sett skal alle kvinner ha en jordmor kontinuerlig hos seg i aktiv fødsel hvis hun ønsker det. Denne tilstedeværelsen gjør at jordmødre har et godt bilde av hvordan fødsler foregår og hva kvinner trenger.

–Det blir tydeligere og tydeligere for meg at vi har en ledelse på sykehuset som ikke forstår omsorgsbegrepet og dets betydning for fødselsomsorgen.

– Det er en grunn til at det heter fødselsomsorg og ikke fødselsbehandling. Mange kvinner som er på sykehuset, er ikke syke, de er på sykehuset for å føde. Man kan ikke behandle fødende som resten av pasientene på sykehuset, slår hun fast og konstaterer at man må se hele kvinnen og at det ikke holder å vurdere kvaliteten på fødselsomsorgen ved å telle keisersnitt og blødninger.

Helgestenging av ABC-enheten er ikke forankret blant jordmødrene

Hun forteller videre at hun opplever sommerstengingen, og nå helgestengingen av ABC-enheten, som en beslutning som ikke er forankret blant jordmødrene på sykehuset.

– Vi har tillitsvalgte på møtene med ledelsen, men jeg opplever at vi ikke blir hørt. Det virker som beslutningene er tatt på forhånd og at våre synspunkter ikke tillegges særlig vekt.

Hun forteller at Ullevål sykehus har tre fødeavdelinger, der føde A og B er «vanlige» fødeavdelinger, mens ABC-enheten er tilrettelagt for fødsler uten medisinske inngrep. Det er på de vanlige fødeavdelingene det mangler jordmødre.

– Beslutningen om å stenge ABC-enheten er tatt med utgangspunkt i jordmormangelen på føde A og B. Vi jobber bare hver tredje helg, og dermed har ikke de vanlige fødeavdelingene nok grunnbemanning til å få vaktplanen til å gå opp i helgene uten hjelp fra andre, forklarer Christina.

– ABC-enheten har nok jordmødre til å bemanne seg selv. Det vi gjør nå, er å stenge en velfungerende avdeling for å redde et synkende skip.

Ledelsen har ikke gjort nok for å beholde jordmødrene på Ullevål

Christina forteller at ABC-enheten skal være helgestengt de neste seks månedene. Den samme tidsrammen er satt for nattestengingen av føde/gyn-mottaket i helgene.

Når ledelsen gjennomfører en midlertidig stenging som skal vare i seks måneder, blir det oppfattet som at de har gitt seg selv et halvt år på å løse problemene med bemanningen på føde A og B og føde/gyn-mottaket. Per dags dato vet vi ikke hva ledelsen har planlagt å gjøre når disse seks månedene er omme.

– Hva hjelper det å stenge en avdeling i et halvt år? Hva skal de gjøre når de seks månedene er omme? Vi står midt i en varslet bemanningskrise, men likevel har vi enda ikke sett noen tiltak for å beholde jordmødrene.

Hun forteller at det i løpet av de siste to årene har sluttet svært mange jordmødre. Tidligere var det enkelt å rekruttere nye, men i dag er det få eller ingen søkere på utlyste stillinger. Det gjør at Ullevål mangler i underkant av 60 jordmorårsverk i dag.

– Da blir det enda viktigere å beholde de jordmødrene man har. Det handler om lønn, arbeidsforhold og mulighet for faglig oppdatering, sier hun og fortsetter. – Dette er en varslet krise. Likevel var det først i oktober i år at ledelsen spurte hva de kunne gjøre for å beholde oss.

Ingen buffer dersom noe skulle skje

Hun forteller at fødeavdelingen der hun jobber, har seks fødestuer og at det tidligere var vanlig med 7–8 jordmødre på jobb på en dagvakt.

– Nå er vi som regel minimumsbemannet. Det betyr at vi er fem jordmødre på vakt. Da er det fire på «gulvet» og en som er koordinator, forklarer Christina. Dette betyr at det i praksis er umulig å innfri kvalitetskravet om at alle fødende i aktiv fødsel skal ha jordmor hos seg, hvis alle fødestuene er opptatt.

– Tidligere, når det har toppet seg, så har vi kunnet hente inn en jordmor fra barsel i kortere perioder. Det kan vi ikke lenger, for nå jobber det stort sett bare sykepleiere der. Hun legger til at de tidligere også har kunnet hente inn en jordmor fra ABC-enheten eller føde/gyn-mottak kortvarig ved behov, men at dette er vanskeligere nå som avdelingene er delvis eller helt stengt i helgene.

– Vi er ikke bemannet for toppene, og de kommer ganske ofte. Vi har kapasitet til å hjelpe i akuttsituasjoner. Jeg kan ikke huske en akuttsituasjon der kvinnen ikke har fått hjelp, sier hun, men legger til at det er normalsituasjonene som lider.

– Når vi sier at vi har god fødselsomsorg, så tror jeg at det handler mye om at vi takler akuttsituasjonene og kan vise til gode tall på medisinsk behandling. Men når vi ikke har tid, så går det utover normalfødslene. Dette er fødsler med friske kvinner som venter friske barn.

Det de fleste av disse kvinnene trenger, er ro og en jordmor som er tilstede, men i stedet opplever at jordmor har ansvar for flere kvinner samtidig. Dette fører gjerne til stress og uro, som igjen går utover fødselsforløpet og -opplevelsen. Dette igjen kan føre til medisinske intervensjoner som kvinnene egentlig ikke hadde trengt.

Igangsettelser planlegges ut fra sykehuskapasitet

Hun forteller at mangel på tid og ressurser også går utover kvinner som blir igangsatt.

– Disse kvinnene blir ikke prioritert og ofte må vi stoppe underveis fordi vi ikke har tid til at de går i fødsel. Dette vil nok påvirke hvordan kvinnene opplever fødselen.

Hun forteller også at det ikke er tid til å gi disse kvinnene trygghet. Dette til tross for at man vet at induksjon kan gjøre at de får tøffere fødsler.

– Jeg har opplevd at vi induserer kvinnene i henhold til når det er plass til dem på sykehuset, ikke ut i fra hva som er best for dem.

Det faglige nivået blir svakere med færre erfarne jordmødre

Hun forteller at de ikke bare er blitt færre jordmødre på vakt. Det er også stadig færre erfarne jordmødre igjen på fødeavdelingen. Dette fører igjen til at det faglige nivået blir svakere.

– For eksempel skal man alltid involvere en annen når man gir en kvinne et riestimulerende drypp. Tidligere kunne man konferere med en erfaren jordmor. Jordmødre er eksperter på å verne om det normale i fødsel og er derfor mer avventende med å gripe inn i fødselsforløpet enn andre profesjoner.

– Når det kommer til intervensjoner i fødsel, er det slik at bordet fanger. Med en gang man har begynt å gripe inn, så er sannsynligheten høy for at man må gjøre mer, noe som igjen kan føre til behov for keisersnitt eller instrumentell forløsning.

Hun forteller at slike inngrep har store betydning for kvinnene det gjelder både når det kommer til det rent medisinske og når det kommer til fødselsopplevelsen.

Vi skal være her for kvinnene – ikke kvinnene for oss

Christina beskriver en erkjennelse av at hun og flere av hennes kollegaer har trodd at mange kvinner har hatt bedre fødselsopplevelser enn de i realiteten har hatt. Hun forklarer at de stort sett alltid snakker med kvinner som har hatt det de ser på som en tøff fødsel, men at de som har hatt det som sees på som en normal fødsel, ikke nødvendigvis får noen samtale.

Dermed får ikke jordmødre noen tilbakemeldinger eller mulighet til å høre hvordan kvinnene har opplevd fødselen. Det er forskning som viser at kvinner som regel er mer fornøyde rett etter fødsel, og at kritiske spørsmål og negative følelser gjerne kommer først når de har fått summet seg litt.

– Vi har nok tenkt at det har gått bra fordi vi kun ser kvinnene der og da. Jeg opplever at de fleste er fornøyde når de har fått et friskt barn og da tror vi at det har gått fint.

Hun forteller at de sjelden møter kvinnene når de ligger på barsel. Før jobbet jordmødre på både føde- og barselavdelingene, og dermed møtte de kvinnene i dagene etter fødsel. Slik er det ikke i dag. Det har blitt mer og mer tette skott mellom avdelingene. Nå er det få jordmødre igjen på barselavdelingene, og på barselhotellet er det et helt annet personal.

– Det betyr at jeg ikke ser hvordan det går med kvinnene etter fødselen. Jeg sier alltid at de kan ta kontakt, men det er det veldig få som gjør.

– Det er ikke noe system i oppfølgingen, og det er litt skummelt. For det vi ser på som en normal fødsel, kan ha opplevdes helt annerledes for kvinnen. Da er det viktig at vi får snakket sammen og kan oppklare eventuelle misforståelser.

Det er ikke den enkelte jordmor som skal føle seg skyldig

Hun forteller at det tidligere ikke har vært så stort fokus på brukernes stemmer og opplevelser.

– Nå begynner stadig flere kvinner å fortelle om dårlige fødsels- og barselopplevelser, men det er ikke den enkelte jordmor som bør føle seg skyldig. Vi jobber i et system som gjør det vanskelig å gjøre en god jobb. 

Hun forteller at hennes store drøm er at alle kvinner skal få mulighet å få sammenhengende oppfølging av kjente jordmødre gjennom svangerskap, fødsel og barseltid slik Verdens helseorganisasjon anbefaler.

– Dette gir mer fornøyde kvinner og jordmødre. Den gode fødselsopplevelsen er viktig på det individuelle planet og på samfunnsnivå.

– Vi jordmødre har et viktig samfunnsoppdrag og det er dette det handler om for meg. Min viktigste kamp er faget, for hvis ikke vi jordmødre klarer å tenke selv lenger, da blir vi obstetriske sykepleiere, avslutter Christina.