Klage på retorikk fra helseminister og helseforetak
Den 23. desember 2022 mottok Helse- og omsorgsdepartementet en skriftlig klage fra fem brukerorganisasjoner over Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols behandling av brukerstemmene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Barselopprøret står i bresjen for utsendelsen av brevet, som også er signert av Ammehjelpen, Birth Rights Norge, Bunadsgeriljaen og Landsforeningen 1001 dager.
Det var 26. november 2022 på Helgemorgen på NRK at Kjerkol anklaget brukerstemmene for å bedrive “skremmeretorikk”.
“Vi må kunne påpeke svakheter og uttrykke våre bekymringer uten å bli anklaget for å drive med skremmeretorikk. En slik utvikling er skadelig for brukermedvirkningen på helsefeltet”, sier Barselopprørets leder, Aïda Leistad Thomassen.
Organisasjonene påpeker at brukermedvirkning er et gjennomgående sentralt demokratisk prinsipp på helsefeltet i Norge og bidrar til å forbedre og kvalitetssikre helsetjenester, og mener ministerens retorikk er egnet til å undergrave viktige brukerstemmer på området.
“Det er en alvorlig negativ utvikling av en sterkt forankret tradisjon, dersom brukerorganisasjoner blir avfeid som skremmende så snart brukernes opplevelser belyses på en måte politisk ledelse ikke liker” skriver organisasjonene i klagen.
Helse Møre og Romsdal og Helgelandssykehuset mottok samtidig lignende klage fra de samme organisasjonene for tilsvarende retorikk overfor brukerorganisasjoner på feltet.
Organisasjonene opplyser at hensikten med klagene er å formidle at de som bringer barn til verden og brukerstemmene som representerer dem, fortjener å bli behandlet med større respekt av ansvarlige politikere og helseledere.
Klagebrevene til Helse- og omsorgdepartementet, Helse Møre og Romsdal og Helgelandssykehuset
KLAGE TIL HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET V/HELSEMINISTER INGVILD KJERKOL OM KRITIKKVERDIG BEHANDLING AV BRUKERSTEMMER
Dette brevet rettes til Helse- og omsorgsdepartementet v/helseminister Ingvild Kjerkol fra fem undertegnede brukerorganisasjoner for å sette søkelys på det vi mener er en kritikkverdig behandling av brukerstemmene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Brukermedvirkning er et gjennomgående sentralt demokratisk prinsipp på helsefeltet i Norge. Det er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenester, og på flere områder i helsefeltet en lovfestet rett.
De fem undertegnede brukerorganisasjonene opplever at helseministeren underkjenner brukerstemmene på området ved bruk av nedverdigende karakteristikker.
I Helgemorgen på NRK den 26. november 2022 møtte helseministeren Barselopprøret til debatt i kjølvannet av demonstrasjonen mot de landsomfattende kuttene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Da Barselopprørets leder, Thomassen, påpekte at det ikke er nok å skylde på mangel på fagfolk (jordmødre), men at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge er organisert i strid med det forskning viser er en god måte å organisere den på, ble hun møtt med anklage fra helseministeren om at organisasjonen driver med “skremmeretorikk”.
Vi mener at brukerorganisasjoner på helsefeltet som fremsetter konstruktiv kritikk og setter søkelys på mangler i helsetilbudet, ikke skal bli møtt med denne type retorikk fra en helseminister. Organisasjonene opplever retorikken som en unødvendig maktutøvelse fra helseministerens side. De fem undertegnede brukerorganisasjonene jobber for bedring av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. En viktig del av dette er å belyse forhold som ikke er tilfredsstillende. Det er en alvorlig negativ utvikling av en sterkt forankret tradisjon, dersom brukerorganisasjoner blir avfeid som skremmende så snart brukernes opplevelser belyses på en måte politisk ledelse ikke liker.
Det er en vesensforskjell på det å skremme og det å drive formidlings- og opplysningsarbeid, slik Barselopprøret gjør. Uttalelsene fra Barselopprøret i den aktuelle debatten om organiseringen av svangerskaps-, fødsels- og barselomsrogen er dessuten faglig forankret i forskning (1) og i anbefalingene i Stortingsmelding nr. 12 (2008-2009), som enda ikke er implementert i praksis, men som en helseminister bør kjenne til.
Ved å hevde at brukerorganisasjonen skremmer, mener vi helseministeren implisitt sier at befolkningen ikke tåler å høre konstruktiv kritikk om tilstanden i fødsels- og barselomsorgen i Norge. Vi mener det en sterk undervurdering av familiene som setter barn til verden. Det er ikke slik at manglene ikke eksisterer om de ikke belyses. Tvert imot mener vi det er bedre å kjenne til svakhetene i fødselsomsorgen, for å være forberedt på hva man møter.
Vi mener også at retorikken viser en nedlatende holdning til – og manglende anerkjennelse av – både aktuell forskning på feltet og måten en stor andel av brukerstemmene, jordmødre og annet helsepersonell opplever dagens situasjon i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Vi understreker at Verdens Helseorganisasjon (WHO) er tydelig på at lav mødre- og barnedødelighet som eneste kvalitetsindikatorer for fødselsomsorgen, ikke er tilstrekkelig. I velutviklede land som Norge skal det jobbes for å oppnå omsorg og trivsel, der en positiv fødselsopplevelse for alle fødende skal være målet (2).
Med dette vil vi formidle at de som bringer barn til verden og brukerstemmene som representerer dem, fortjener å bli behandlet med større respekt av helseministeren.
Holdningsproblemet overfor brukerstemmene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen har det siste året også vist seg i utspill fra enkelte av helseforetakene. I april 2022 uttalte Helse Møre og Romsdal at brukerstemmene “sprer feilinformasjon og frykt” og driver med “skremselspropaganda” (3). Helgelandssykehuset skrev 5. desember 2022 at de som ønsker fødeavdelingene kontinuerlig åpne formidler “Ord som er med på å dramatisere og skremme” (4). Uttalelsen fremstår inspirert av helseministerens ovennevnte kritikk mot Barselopprøret i november. I dette brevet mener vi ikke å gå inn i debattene som ligger til grunn for utsagnene. Uavhengig av innholdet i debattene for øvrig, mener vi at denne formen for retorikk mot brukerorganisasjoner som står opp for brukerstemmene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, ikke er akseptabel.
Helseministeren har det overordnede ansvaret for dagens fødselsomsorg og kopi av brevene sendt disse to helseforetakene vedlegges derfor til orientering her.
Vi ber om en skriftlig tilbakemelding på vår henvendelse og stiller gjerne i et felles møte med helseministeren om det aktuelle temaet.
Barselopprøret
I samarbeid med: Ammehjelpen BirthRights Norge Bunadsgeriljaen Landsforeningen 1001 dager
Referanser:
(1) Stine Bernitz et al. 2011: https://munin.uit.no/handle/10037/4159
Stine Bernitz et al 2013: https://munin.uit.no/handle/10037/5060?show=full
Cochrane 28.04.2016: https://www.cochrane.org/CD004667/PREG_midwife-led-continuity-models-care-compared-other-models-care-women-during-pregnancy-birth-and-early
(2) https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/260178/9789241550215-eng.pdf
(4) https://helgelandssykehuset.no/hvorfor-foreslas-det-a-stenge-deler-av-fodetilbudet-om-sommeren
KLAGE TIL HELSE MØRE OG ROMSDAL V/ADMINISTRERENDE DIREKTØR ØYVIND BAKKE OM KRITIKKVERDIG BEHANDLING AV BRUKERSTEMMER
Dette brevet rettes til Helse Møre og Romsdal v/administrerende direktør Øyvind Bakke fra fem undertegnede brukerorganisasjoner for å sette søkelys på det vi mener er en kritikkverdig behandling av brukerstemmene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Brukermedvirkning er et gjennomgående sentralt demokratisk prinsipp på helsefeltet i Norge. Det er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenester, og på flere områder i helsefeltet en lovfestet rett.
De fem undertegnede brukerorganisasjonene opplever at Helse Møre og Romsdal underkjenner brukerstemmene på området ved bruk av nedverdigende karakteristikker.
På nettsidene til Helse Møre og Romsdal ble det 23. april 2022 publisert en tekst med tittelen Kronikk: Bunadsgeriljaen sprer feilinformasjon og frykt (1). Her skriver daværende klinikksjef Georg N. Johnsen at han er svært bekymret for at Bunadsgeriljaens skremselspropaganda gjør de fødende utrygge. Han stiller spørsmål ved hva organisasjonens underliggende motivasjon er. I Tidens Krav 19. oktober 2022 gikk administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal ut og karakteriserte Bunadsgeriljaen som selverklærte faktabærere (2). I Romsdals Budstikke kunne man dagen etter lese styreleder i Helse Møre og Romsdal, Ingve Theodorsen, uttale at han kunne tenkt seg å få vurdert det juridiske i at Bunadsgeriljaen oppfordret kvinner til å fortelle om sine positive og negative erfaringer med fødselsomsorgen (3).
Vi mener at brukerorganisasjoner på helsefeltet som fremsetter konstruktiv kritikk og setter søkelys på mangler i helsetilbudet, ikke skal bli møtt med denne type retorikk fra et helseforetak. Organisasjonene opplever retorikken som en unødvendig maktutøvelse fra helseforetakets side.
De fem undertegnede brukerorganisasjonene jobber for bedring av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. En viktig del av dette er å belyse forhold som ikke er tilfredsstillende. Det er en alvorlig negativ utvikling av en sterkt forankret tradisjon, dersom brukerorganisasjoner blir avfeid som skremmende så snart brukernes opplevelser belyses på en måte helseforetakets ledelse ikke liker.
Det er en vesensforskjell på det å skremme og det å drive formidlings- og opplysningsarbeid og aktivisme, slik Bunadsgeriljaen gjør. Uttalelsene fra Bunadsgeriljaen angående lang reisevei er faglig forankret i forskning (4), noe Georg N. Johnsen avfeide på Politisk kvarter 25. august 2022 på bakgrunn av at publikasjonen er “ganske mange år gammel” (5).
Ved å hevde at brukerorganisasjonen skremmer, mener vi representanter for helseforetaket implisitt sier at befolkningen ikke tåler å høre konstruktiv kritikk om tilstanden i fødsels- og barselomsorgen i Norge. Vi mener det en sterk undervurdering av familiene som setter barn til verden. Det er ikke slik at manglene ikke eksisterer om de ikke belyses. Tvert imot mener vi det er bedre å kjenne til svakhetene i fødselsomsorgen, for å være forberedt på hva man møter.
I dette brevet mener vi ikke å gå inn i debattene som ligger til grunn for utsagnene fra hverken helseforetaket eller Bundadsgeriljaen. Uavhengig av innholdet i debattene for øvrig, mener vi at denne formen for retorikk mot brukerorganisasjoner som står opp for brukerstemmene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, ikke er akseptabel.
Vi mener også at retorikken viser en nedlatende holdning til – og manglende anerkjennelse av – både aktuell forskning på feltet og måten en stor andel av brukerstemmene, jordmødre og annet helsepersonell opplever dagens situasjon i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Vi understreker at Verdens Helseorganisasjon (WHO) er tydelig på at lav mødre- og barnedødelighet som eneste kvalitetsindikatorer for fødselsomsorgen, ikke er tilstrekkelig. I velutviklede land som Norge skal det jobbes for å oppnå omsorg og trivsel, der en positiv fødselsopplevelse for alle fødende skal være målet (6).
Med dette vil vi formidle at de som bringer barn til verden og brukerstemmene som representerer dem, fortjener å bli behandlet med større respekt av helseforetaket.
Helseministeren har det overordnede ansvaret for dagens fødselsomsorg, og kopi av dette brevet er derfor sendt til helseministeren.
Vi ber om en skriftlig tilbakemelding på vår henvendelse.
Barselopprøret
I samarbeid med: Ammehjelpen BirthRights Norge Bunadsgeriljaen Landsforeningen 1001 dager
Referanser:
(4) Engjom et al. Increased risk of peripartum perinatal mortality, AJOG 2017, https://app.cristin.no/results/show.jsf?id=1492052 (Tilsvarende funn i foreløpige analyser for 2010-2018, Engjom personlig kommunikasjon)
(5) https://tv.nrk.no/serie/politisk-kvarter-tv/202208/NNFA07082522/avspiller
(6) https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/260178/9789241550215-eng.pdf
KLAGE TIL HELGELANDSSYKEHUSET V/ KONSTITUERT ADMINISTRERENDE DIREKTØR HANNE M. FRØYSHOV OM KRITIKKVERDIG BEHANDLING AV BRUKERSTEMMER
Dette brevet rettes til Helgelandssykehuset v/konstituert administrerende direktør Hanne M. Frøyshov fra fem undertegnede brukerorganisasjoner for å sette søkelys på det vi mener er en kritikkverdig behandling av brukerstemmene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Brukermedvirkning er et gjennomgående sentralt demokratisk prinsipp på helsefeltet i Norge. Det er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenester, og på flere områder i helsefeltet en lovfestet rett.
De fem undertegnede brukerorganisasjonene opplever at Helgelandssykehuset underkjenner brukerstemmene på området ved bruk av nedverdigende karakteristikker.
På nettsidene til Helgelandssykehuset ble det 5. desember 2022 publisert en tekst med tittelen Hvorfor foreslås det å stenge deler av fødetilbudet om sommeren? signert konstituert administrerende direktør Hanne Frøyshov og konstituert klinikksjef Rose Rølvåg (1). Her forsøker Frøyshov og Rølvåg å imøtekomme kritikk som har kommet etter at det ble kjent at Helgelandssykehuset i sin ROS-analyse pekte på “saker som verserer i media” som årsak til at kriteriet om å skape trygghet for fødende var satt til gult nivå (2). I ROS-analysen er det også, ifølge Helgelands blad, skrevet at “Media oppslag om at dette [sommerstenging] er farlig medfører stor og unødvendig utrygghet blant gravide”. Etter all sannsynlighet vises det her til historiene til kvinner som har fortalt om konsekvensene sommerstengte fødeavdelinger har hatt for dem (3, 4). Frøyshov og Rølvåg skriver på Helgelandssykehusets nettsider at det er “et felles ansvar å ikke spre informasjon som skaper unødig frykt”, og hevder at de som ytrer seg kritisk mot helseforetakets planer om å utvide sommerstengingen, bruker “ord som er med på å dramatisere og skremme”.
Vi mener at brukerorganisasjoner på helsefeltet som fremsetter konstruktiv kritikk og setter søkelys på mangler i helsetilbudet, ikke skal bli møtt med denne type retorikk fra et helseforetak. Organisasjonene opplever retorikken som en unødvendig maktutøvelse fra helseforetakets side.
De fem undertegnede brukerorganisasjonene jobber for bedring av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. En viktig del av dette er å belyse forhold som ikke er tilfredsstillende.
Det er en alvorlig negativ utvikling av en sterkt forankret tradisjon, dersom brukerorganisasjoner blir avfeid som skremmende så snart brukernes opplevelser belyses på en måte helseforetakets ledelse ikke liker.
Ved å hevde at brukere og brukerorganisasjonen skremmer, mener vi representanter for helseforetaket implisitt sier at befolkningen ikke tåler å høre konstruktiv kritikk om tilstanden i fødsels- og barselomsorgen i Norge. Vi mener det en sterk undervurdering av familiene som setter barn til verden. Det er ikke slik at manglene ikke eksisterer om de ikke belyses. Tvert imot mener vi det er bedre å kjenne til svakhetene i fødselsomsorgen, for å være forberedt på hva man møter.
I dette brevet mener vi ikke å gå inn i debattene som ligger til grunn for utsagnene fra hverken helseforetaket eller Bundadsgeriljaen. Uavhengig av innholdet i debattene for øvrig, mener vi at denne formen for retorikk mot brukerorganisasjoner som står opp for brukerstemmene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, ikke er akseptabel.
Vi mener også at retorikken viser en nedlatende holdning til – og manglende anerkjennelse av – både aktuell forskning på feltet og måten en stor andel av brukerstemmene, jordmødre og annet helsepersonell opplever dagens situasjon i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Vi understreker at Verdens Helseorganisasjon (WHO) er tydelig på at lav mødre- og barnedødelighet som eneste kvalitetsindikatorer for fødselsomsorgen, ikke er tilstrekkelig. I velutviklede land som Norge skal det jobbes for å oppnå omsorg og trivsel, der en positiv fødselsopplevelse for alle fødende skal være målet (5).
Med dette vil vi formidle at de som bringer barn til verden og brukerstemmene som representerer dem, fortjener å bli behandlet med større respekt av helseforetaket.
Helseministeren har det overordnede ansvaret for dagens fødselsomsorg, og kopi av dette brevet er derfor sendt til helseministeren.
Vi ber om en skriftlig tilbakemelding på vår henvendelse.
Barselopprøret
I samarbeid med: Ammehjelpen BirthRights Norge Bunadsgeriljaen Landsforeningen 1001 dager
Referanser:
(1) https://helgelandssykehuset.no/hvorfor-foreslas-det-a-stenge-deler-av-fodetilbudet-om-sommeren
(2) https://www.hblad.no/2022/nyheter/gir-media-skyld-for-utrygghet-blant-gravide/
(4) https://www.dagsavisen.no/nordnorge/2022/11/10/ingrid-matte-kjore-to-timer-alene-med-sitt-dode-barn-i-magen/?cx_testId=14&cx_testVariant=cx_1&cx_artPos=2&cx_experienceId=EXAX7OBCXCTL#cxrecs_s
(5) https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/260178/9789241550215-eng.pdf
