Barselopprørets innspill før valget 2025
Disse innspillene er sendt til samtlige partier på Stortinget og noen til. Vi håper at de vil bidra til økt fokus på svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i partienes programmer.
De som ønsker å laste ned innspillene i pdf-format, kan klikke på knappen under.
Hvem er Barselopprøret
Barselopprøret er en ideell organisasjon som jobber for bedring av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge, med særlig fokus på barselomsorgen. Organisasjonen ble startet i 2021 og har siden da vært en viktig aktør på feltet. Se våre nettsider barselopproret.no for mer informasjon.
Innspill før valget 2025
Da Barselopprøret gjennomgikk partienes programmer før valget i 2021, fant vi at det gjennomgående var lite politikk på svangerskaps-, fødsels- og særlig barselomsorg. Vi ønsker å bidra til å endre dette ved å komme med innspill til det vi mener vil bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge.
Vi gjør oppmerksom på at vi ikke regner punkter om foreldrepermisjon som barselpolitikk.
Overordnede satsingsområder
Norge har en unik mulighet til å bli et foregangsland med en fremragende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Vi har allerede lav mødre- og spedbarnsdødelighet og god score på en rekke parametre, f.eks. antall keisersnitt og alvorlige rifter, men det er mange andre områder hvor vi har mye å gå på for å tilby omsorg som er i tråd med det forskning viser er bra for samfunnet, mødrene, barna og familiene.
Vi vil trekke frem disse tre overordnede satsingsområdene som vil bidra til bedring:
1) Skape en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg
Det er et vedtatt mål at gravide, fødende og familien skal oppleve en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg (St.meld. nr. 12 (2008-2009)). Likevel opplever kvinner at omsorgen i dag er oppstykket og fragmentert. Det er store fordeler med å tilby svangerskap-, fødsel- og barselomsorg innenfor en helhetlig omsorgsmodell med kontinuitet. En slik modell innebærer at kvinner følges av den samme jordmoren eller et lite team av faste jordmødre gjennom svangerskapet, i fødsel og i barseltiden, også kjent som caseload midwifery eller continuity of carer. Forskning viser at denne formen for omsorg reduserer intervensjoner i fødsel. Kvinner er mer fornøyde, og jordmødre er mer tilfredse og blir lenge i stillingene sine. Det er dessuten kostnadseffektivt. Det finnes ulike måter en helhetlig omsorgsmodell med kontinuitet kan organiseres. Et eksempel er Min Barnmorska i Stockholm.
Forslag til tiltak:
Innføre modeller som sikrer kontinuitet i omsorgen
2) Sikre rettighetene til de som bærer fram og føder barn
Gravide, fødende og barslende har kun noen få og generelle rettigheter som gjelder for alle i møte med helsevesenet, selv om denne gruppen har flere særlige behov. Anbefalingene i nasjonale retningslinjer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, utarbeidet av Helsedirektoratet, gir ikke individuelle rettigheter. Konsekvensen av dette er at det er uklart hvilke rettigheter kvinner har, og dette setter kvinnene i en svak posisjon dersom tilbudet de får er mangelfullt. Derfor trenger vi en egen, brukervennlig lov for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Vi har tradisjon for å lage slike lover på andre viktige samfunnsområder, jf. likestillingsloven. Lignende lover er allerede vedtatt eller under utarbeiding i andre land.
Forslag til tiltak:
Utarbeide én lov for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen
3) Sikre at det er nok penger, nok folk og nok plass i kommunen og på sykehus
Vi trenger en finansieringsmodell som sikrer kvalitet, kontinuitet og tid til omsorg i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Vi må ha nok folk med riktig kompetanse. Nye sykehus må bygges store nok til å gi plass til differensierte fødetilbud og til at partner/støtteperson kan være sammen med mor i svangerskap, fødsel og barseltid. Det må også være plass til at familiene kan bli på barsel så lenge de har behov for det.
Forslag til tiltak:
Innføre en finansieringsmodell som sikrer kvalitet, kontinuitet og tid til omsorg i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen
Detaljerte forslag for en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg
Forslagene er sortert i en del for svangerskap, en for fødsel og en for barsel, og under hvert punkt følger en kort begrunnelse og forslag til tiltak. Under punktet om barsel har vi inkludert en kort beskrivelse av hvordan dagens barselomsorg ser ut i Norge.
Svangerskap
Oppfølging hos jordmor
På tross av at gravide selv skal få velge om de vil ha svangerskapsoppfølging hos jordmor og/eller fastlege, er det i realiteten mange som ikke får velge oppfølging hos jordmor. Dette skyldes kapasitetsproblemer på helsestasjonen eller at kommunen ikke har jordmor.
Forslag til tiltak:
Sikre at gravide i alle kommuner kan velge å få oppfølging hos jordmor fra første svangerskapskontroll om de ønsker det
Fødsels- og foreldreforberedende kurs
Fødselsforberedelse er definert som en viktig del av svangerskapsomsorgen (St.meld. nr. 12 (2008-2009)), og i nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen legges det til grunn at kvinner har fått informasjon om sine valgmuligheter i svangerskapet.. Likevel er det mange helsestasjoner som ikke tilbyr kurs, og noen henviser gravide til å delta på private kurs de selv må betale for. Enhver kvinne har rett til å bestemme over sin kropp under svangerskap, fødsel og i barseltiden, og dersom kvinnen skal kunne ta informerte valg på vegne av seg selv og sitt barns helse, trenger hun informasjon. Fødsels- og foreldreforberedende kurs er en gyllen mulighet til å gi denne informasjonen. Informasjon er også grunnleggende for at norsk svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg gis i tråd med pasient- og brukerrettighetslovens krav om samtykke (§ 4-1). Gode fødsels- og foreldreforberedende kurs er også forebyggende helsearbeid som kan gi mindre behov for ekstra oppfølging senere i svangerskap og i barseltiden. Det kan med fordel utvikles et digitalt fødsels- og foreldreforberedende kurs i offentlig regi som formidler god og kvalitetssikret informasjon som setter foreldrene i stand til å ta informerte valg. I utviklingen av dette kurset må brukermedvirkning stå sentralt. Et slikt tilbud vil sikre likeverdige tjenester.
Forslag til tiltak:
Sørge for at alle kommuner tilbyr gratis fødsels- og foreldreforberedende kurs som setter foreldrene i stand til å ta informerte valg i svangerskap, fødsel og barseltid
Etablere et digitalt fødsels- og foreldreforberedende kurs i offentlig regi
Kvalmestillende til de med alvorlig svangerskapskvalme
Alvorlig svangerskapskvalme rammer 1–3 % av gravide og kan føre til lengre sykefravær og behov for helsehjelp. Mange kan bli bedre av kvalmestillende medisiner, særlig har mange god effekt av den nye medisinen Xonvea, men medisinen er dyr og den gravide må dekke alle kostnadene selv. Samfunnet ville spart store summer knyttet til sykmelding på grunn av kvalme ved å tilby denne gruppen slik medisin på blå resept. (Xonvea er pr. i dag inne til vurdering for å inngå i blå resept-ordningen.)
Forslag til tiltak:
Blå resept på kvalmestillende for de med alvorlig svangerskapskvalme
Fødsel
Fødetilbud
Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 om retten til respekt for privatliv og familieliv omfatter retten til å ta valg i fødsel, herunder hvor man skal føde. Likevel opplever kvinner i Norge at deres valgmuligheter stadig reduseres på grunn av nedleggelser og midlertidig stenging av fødetilbud. Dessuten har mange kvinner i dag ikke andre muligheter enn å føde på de store fødeinstitusjonene. Dette er situasjonen til tross for kvinners uttalte ønsker og til tross for at forskning viser at friske kvinner har lavere risiko for intervensjoner dersom de føder hjemme, på en normalenhet eller på en fødestue fremfor fødeavdeling eller kvinneklinikk.
Forslag til tiltak:
Bevare og opprette jordmorstyrte enheter og fødestuer i hele landet
Ikke legge ned flere fødeinstitusjoner
Avvikle praksisen med sommerstenging av fødeinstitusjoner ved å bemanne for hele året
Hjemmefødsel
Forskning viser at hjemmefødsel er trygt, men dette tilbudet finnes ikke i offentlig regi i Norge i dag. Både førstegangsfødende og flergangsfødende har mindre risiko for unødvendige intervensjoner ved hjemmefødsel og opplever sjeldnere komplikasjoner som fødselsrifter og store blødninger i tillegg til at de har bedre fødselsopplevelser. I dag er det mange kvinner som ønsker å føde hjemme, som ikke har mulighet fordi de enten ikke har tilgang til hjemmejordmor eller fordi de ikke har råd til det. Hjemmefødsel er et privat tilbud i dag, og Helfo dekker bare en liten del av utgiftene.
Forslag til tiltak:
Innføre hjemmefødsel som del av offentlig tilbud slik det er i blant annet Sverige, Danmark, Nederland og England
Øke engangsstønaden for hjemmefødsel
Finansiering som premierer forebyggende arbeid
Dagens finansieringssystem fungerer ikke for fødselsomsorgen, og selv om DRG-systemet ikke skal være et insentivsystem, har det uheldige konsekvenser når fødsler med medisinske inngrep og komplikasjoner gir større inntekter til sykehuset enn fødsler uten komplikasjoner. Dette bidrar til at normalenheter, som den nå nedlagte ABC-enheten ved Ullevål sykehus, fremstår som ulønnsomme.
Forslag til tiltak:
Sikre en finansieringsmodell som premierer forebyggende arbeid for å hindre unødvendige intervensjoner og komplikasjoner, f.eks. ved å sikre én-til-én-omsorg i fødsel
Barsel
I dag består norsk barselomsorg av oppfølging på sykehuset etter fødsel, et hjemmebesøk fra jordmor i kommunen og en etterkontroll omtrent seks uker etter fødsel hos fastlege eller jordmor. Oppfølgingen på sykehuset er svært varierende i lengde og kvalitet, i 2022 var det omtrent 65 % som fikk et hjemmebesøk av jordmor, og etterkontrollen må kvinnene selv huske å bestille.
Norge tilbyr lite barselomsorg sammenlignet med mange andre land. I Tyskland får nybakte mødre hjemmebesøk i 12 uker. I Nederland får man 4–5 hjemmebesøk av jordmor pluss praktisk hjelp av en spesiell barselpleier. I Frankrike tilbys kvinner flere hjemmebesøk av jordmor og barnepleier, samt flere timers opptrening hos jordmor og fysioterapeut.
Kvaliteten på barselomsorgen handler ikke bare om liggetid, men også om at det er nok kvalifisert helsepersonell og hva man tilbyr nybakte mødre og de nye familiene. Det er mye som kan gjøres for å ivareta nybakte mødre bedre enn i dag. Her følger en rekke tiltak som vil bedre situasjonen.
Sykmelding etter keisersnitt
Et keisersnitt er en omfattende bukoperasjon, men det er ikke vanlig å få sykmelding etter denne typen operasjon. Etter andre operasjoner, også vesentlig mindre, er det normal praksis å gi sykmelding til pasienten.
Forslag til tiltak:
Innføre automatisk sykmelding etter keisersnitt slik at partner eller en annen pårørende kan overta permisjonen i en periode
Omsorgspermisjon etter fødsel
I dag kan partner ta ut to uker omsorgspermisjon etter fødsel for å være hjemme sammen med mor og barn. Barseltiden varer i seks uker, og i hele denne perioden er det viktig at den som har født, får mulighet til å restituere seg etter svangerskap og fødsel. Omsorgspermisjonen etter fødsel bør speile lengden på barseltiden og økes til seks uker. Det er ikke alle som føder som har en partner, og omsorgspermisjonen bør derfor kunne tas av en annen støtteperson, eventuelt fordeles mellom flere støttepersoner.
Forslag til tiltak:
Innføre omsorgspermisjon i seks uker etter fødsel for partner og/eller andre støttepersoner
Sjekk og opptrening
Svangerskap, fødsel og barsel er en stor belastning for kroppen. Svært mange kvinner får redusert livskvalitet på grunn av smerter eller postpartum-plager som inkontinens. Mange slike plager kan forebygges og behandles dersom man møter fagfolk med riktig kompetanse. En grundig oppfølging av alle barselkvinner vil både øke kvinnens livskvalitet og bidra til forebygging av skader og komplikasjoner ved et eventuelt neste svangerskap.
Forslag til tiltak:
Tilby gratis sjekk og opptrening hos fysioterapeut f.eks. ved å få kvinnehelsefysioterapeuter inn på helsestasjonene og barselavdelingene
Etterkontroll/seksukerskontroll
I dag er etterkontrollen noe kvinnen selv må ta initiativ til, og det fører til at en del ikke får gjennomført kontrollen av ulike grunner. I stedet bør man få en innkalling til etterkontrollen slik man får til seksukerskontrollen av spedbarnet. Etterkontrollen for mor er for mange den eneste arenaen hvor det er fokus på mors fysiske og mentale helse etter fødsel. Fordi det er mange temaer som normalt skal tas opp på en etterkontroll, er det nødvendig å avsette en dobbelttime til kontrollen.
Forslag til tiltak:
Innføre automatisk innkalling til etterkontroll og at det settes av en dobbelttime til denne
Ammeveiledning
Amming er forsømt i dagens barselomsorg, og den frivillige organisasjonen Ammehjelpen gjør en viktig jobb for at mødre i Norge kan amme. For å sikre at alle som ønsker å amme, får den nødvendige støtten til å få til dette, må ammeveiledning anerkjennes som nødvendig helsehjelp. Ammeproblemer kan oppstå i helger og utenfor kontortid, og det er behov for døgnåpne tilbud til de som trenger ammeveiledning.
Forslag til tiltak:
Anerkjenne ammeveiledning som nødvendig helsehjelp
Etablere døgnåpne tilbud til de som trenger ammeveiledning
Tidlig hjemreise
Det er et uttalt mål i helseforetakene at flere kvinner skal reise tidlig hjem etter fødsel. For eksempel hadde planene for den nye kvinneklinikken i Bergen nedfelt dette som dimensjonerende premiss for byggingen. Argumentasjonen er at kvinner som ikke er syke, ikke skal få hjelp i spesialisthelsetjenesten. Kvinner som reiser tidlig hjem i dag, må som regel tilbake til sykehuset få dager etter sykehuset for nyfødtundersøkelse eller andre polikliniske konsultasjoner. Noen barn trenger daglige kontroller. Denne reisingen frem og tilbake til avtaler er en tilleggsbelastning for foreldrene.
Forslag til tiltak:
Sikre at tidlig hjemreise fra sykehus skal være mors eget valg og at oppfølging etter tidlig hjemreise skal skje i form av hjemmebesøk, ikke polikliniske avtaler
Hjemmebesøk
Ifølge Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen skal alle fødende få et hjemmebesøk av jordmor innen 1–2 dager etter hjemkomst, men i dag er det mange som ikke får hjemmebesøk. Særlig blir flergangsfødende ekskludert til tross for at disse ofte får kortere liggetid på sykehus og har omsorg for eldre barn som gjør det vanskeligere å oppsøke hjelp. Det påpekes også i retningslinjen at det er behov for flere strukturerte hjemmebesøk av jordmor til mor. Dette er på grunn av nedskjæringene i barselomsorgen på sykehusene som blant annet kommer til uttrykk gjennom kortere liggetid. Tradisjonelt sett regner man at barseltiden varer i 40 dager eller seks uker, og dette gjelder i mange kulturer over hele verden. For å sikre at nybakte mødre får den støtten og omsorgen de trenger og fortjener, må de få tilbud om mer barselomsorg enn det som er tilfellet i dag.
Forslag til tiltak:
Sikre at alle får minst ett hjemmebesøk av jordmor
Legge til rette for at kommuner kan øke antall hjemmebesøk fra jordmor til mor i tråd med intensjonen i nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen
Praktisk hjelp og avlastning
Noen kommuner tilbyr viktig avlastning til familier som trenger det, slik Akutthjelpen i Bærum kommune med stor suksess gjør. Noen kommuner, slik som Bergen kommune, tilbyr familievikarer som kan bidra med praktisk hjelp i hjemmet. Stange og Oslo kommune har gratis lavterskeltilbud hvor foreldre kan få støtte og veiledning i foreldrerollen. Slike tilbud er viktige for familiens psykiske og fysiske helse, og bør bli tilgjengelig for alle.
Forslag til tiltak:
Etablere tilbud om praktisk hjelp eller avlastning for de som trenger det
Etablere lavterskeltilbud for foreldre som trenger veiledning og støtte
Sorgpermisjon for etterlatte foreldre
I Norge har foreldre som har mistet barn fra svangerskapsuke 22 eller etter fødsel, svært begrensede permisjonsrettigheter. Det finnes ingen sorgpermisjon i Norge. Sorg er ingen sykdom, og det finnes ingen diagnosekoder som gjør at man kan sykmeldes på grunnlag av sorg før det har gått seks måneder (da kalles det komplisert sorg/forlenget sorglidelse). Rett til sorgpermisjon vil sikre at etterlatte foreldre får sykepenger på riktig grunnlag, og ikke minst vil det gi foreldre en anerkjennelse for de omfattende konsekvensene sorg har.
Forslag til tiltak:
Innføre sorgpermisjon for etterlatte foreldre
Bemanningsnorm på barsel
I dag regnes ikke spedbarn som pasienter på barselavdelinger og barselhotell. Som en konsekvens av dette finnes det steder hvor én person alene har ansvar for hele 40 pasienter (mødre og barn) på barsel.
Forslag til tiltak:
Innføre en bemanningsnorm for barsel som også omfatter omsorgen for friske kvinner med friske barn
