Brev til Helsedirektoratet om brukerundersøkelse

Dette brevet ble sendt til Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet 5. mars 2025 fra organisasjonene Barselopprøret, Bunadsgeriljaen BirthRights Norge og Landsforeningen 1001 dager.

Brukerorganisasjoner anmoder Helsedirektoratet om å utbedre svakheter i brukerundersøkelse om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen

Dette er en samlet anmodning fra de viktigste brukerorganisasjonene innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg til Helsedirektoratet om å utbedre alvorlige svakheter ved den nylig utsendte brukererfaringsundersøkelsen om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Vi ønsker også å påpeke manglende brukermedvirkning i utformingen av undersøkelsen, samt be om en redegjørelse for hvordan midlene til gjennomføring av brukerundersøkelse har blitt brukt.

Vi ber om skriftlig svar innen to uker, 19. mars 2025. Svaret kan sendes på e-post til alle organisasjonene som har signert brevet.

Manglende brukermedvirkning

Vi er glade for at det for første gang siden 2018 gjennomføres en undersøkelse blant de som bruker svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, men vi reagerer på at undersøkelsen har blitt sendt ut uten at det har vært brukermedvirkning i prosessen. Ut fra den dokumentasjonen som foreligger, har det ikke vært brukermedvirkning i tilknytning til denne brukererfaringsundersøkelsen siden 2011.

Det var et omfattende kartleggingsarbeid da den første brukerundersøkelsen, som ble sendt ut i 2011, ble utformet. Samtidig var brukermedvirkningen i dette arbeidet begrenset til tre møter i en referansegruppe. Denne referansegruppen besto av åtte medlemmer hvor kun to var brukerrepresentanter. Den ene representanten kom fra den nå nedlagte brukerorganisasjonen Liv laga. Den andre kom fra Ressurssenter for menn (Reform). Dette ville ikke nådd opp til dagens forventning om involvering av brukerne.

Den manglende brukermedvirkningen, både fra 2011-gjennomføringen og i forkant av dagens undersøkelse, er kritikkverdig fordi Helsedirektoratet har et uttalt mål om å arbeide i tråd med kunnskapsbasert metode. I denne metoden bygger man på kunnskap fra forskning, klinisk erfaring og brukerne, og alle kunnskapsskildene er like viktige. Det er derfor en metodisk svakhet at Helsedirektoratet ikke involverer brukerne.

Den mangelfulle brukermedvirkningen er dessuten et klart eksempel på et av funnene til Kvinnehelseutvalget, nemlig at kvinner sjelden blir tatt med i tidlige faser ved utarbeiding av beslutningsgrunnlag og at det ikke er noen systematikk i å sikre kvinners brukermedvirkning i arbeidet med evaluering i helse- og omsorgstjenesten.

Det er etter vårt syn et stort forbedringspotensial når det gjelder både utforming og distribusjon av brukerundersøkelsen, og vi mener at vi har viktige innspill som hadde hevet kvaliteten på denne viktige brukerundersøkelsen.

Redegjørelse for bruk av bevilgninger

Regjeringen har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan uttalt at det er behov for å øke kunnskapen om opplevelsen av svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen blant mødre og familiene, kontinuiteten i tjenestetilbudet og behovet for forbedringer. Det ble på statsbudsjettet tildelt syv millioner kroner i 2023 til Folkehelseinstituttet for å gjennomføre brukererfaringsundersøkelser om fastlegekontor og svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Brukerundersøkelsene om fødsels- og barselomsorgen fra 2016 og 2017, omhandlet kun tilbudet i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som kom i 2024 ønsket å utvide brukerundersøkelsen til også å omfatte svangerskaps- og barselomsorgen i kommunene, og bestemt at kostnadene skal dekkes gjennom bevilgning til FHI på to millioner kroner. 

Det er blitt bevilget midler i millionklassen, og det skaper en forventning om at det avsettes tid og ressurser som tilsvarer dette. Slik vi har forstått det, er den aktuelle brukerundersøkelsen en reproduksjon av tidligere gjennomførte undersøkelser. Erfaringer fra både kommunehelsetjenesten i svangerskap og barseltid og fra spesialisthelsetjenesten var inkludert i den første brukerundersøkelsen om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen som ble gjennomført i 2011. Helsedirektoratet burde derfor kunne se til det arbeidet som allerede er gjort når undersøkelsen nå igjen skal omfatte kommunehelsetjenestetilbudet.

Vi lurer på om midlene har blitt brukt som intendert, og vi ber derfor om at Helsedirektoratet redegjør for hvordan bevilgningene til gjennomføring av brukerundersøkelsen har blitt brukt.

Forslag til forbedringer som fortsatt kan gjennomføres

Det er for sent å gjøre endringer i undersøkelsen som er sendt ut, men vi ber om at Helsedirektoratet iverksetter følgende tiltak for å sikre et mer dekkende bilde av hvordan brukerne opplever svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen:

• Utvider gruppen som får tilbud om å svare på undersøkelsen til å gjelde tidsperioden 1. januar 2024 til 28. februar 2025

• Inkluderer alle som har født i ovennevnte tidsperiode i undersøkelsen

• Analyserer fritekstsvarene og publiserer resultatene (slik det ble gjort i 2011)

• Inkluderer brukermedvirkning i avgjørelsen av hvilke spørsmål som skal benyttes som kvalitetsindikatorer

Utvide tidsperiode: Kun de som fødte i perioden 1. august 2024 – 28. februar 2025 er invitert til å delta slik undersøkelsen er utformet i dag. Det er problematisk at brukerundersøkelsen dermed ekskluderer de kvinnene som har født på den tiden av året hvor det fødes flest barn, og som i tillegg blir påvirket av ferieavvikling og sommerstengning der det er aktuelt. Vi ber derfor om at perioden utvides slik at den gjelder fra 1. januar 2024 til 28. februar 2025.

Inkludere alle: Det er problematisk at undersøkelsen ekskluderer de som mistet barn og de som fødte utenfor institusjon, enten det var planlagt hjemmefødsel, uplanlagt hjemmefødsel eller transportfødsel. Vi ber om at invitasjonen sendes til alle som fødte fra 1. januar 2024 til 28. februar 2025 uavhengig av hvor de fødte og om barnet lever eller ikke. Det er problematisk at disse gruppene ekskluderes, spesielt i en utvidet undersøkelse som også omfatter svangerskaps- og barselomsorg i kommunehelsetjenesten. 

Analysere fritekstsvar: Da 2011-rapporten fra brukererfaringsundersøkelsen kom, inkluderte den en analyse av fritekstsvarene. Disse ble ikke analysert de neste gangene undersøkelsen ble gjennomført. Vi mener at fritekstsvarene inneholder viktig informasjon om hvordan svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen oppleves, og ber Helsedirektoratet analysere disse svarene og publisere resultatene.

Kvalitetsindikatorer: Blant de åtte kvalitetsindikatorene som ble fremhevet i 2018-undersøkelsen, omhandler over halvparten av spørsmålene hvordan kvinnene opplevde helsepersonell. Dette er en potensiell metodisk svakhet da kvinner ofte er svært positive i sin omtale av helsepersonell selv når de kommer med krass kritikk av fødsels- og/eller barselomsorgen.

Når det skal gjennomføres en analyse og skrives en rapport av den aktuelle undersøkelsen, ber vi om at representanter for brukerne blir involvert når man skal bestemme hvilke spørsmål som skal brukes som kvalitetsindikatorer.

Med vennlig hilsen,

Aïda Leistad Thomassen og Cecilia Ingulstad, Barselopprøret

Cathrine Trulsvik, BirthRights Norge

Anja Solvik og Ingrid Uthaug, Bunadsgeriljaen

Lena Yri Engelsen, Landsforeningen 1001 dager