Barseltid på pasienthotell

Når barselomsorgen kommer på agendaen, er det gjerne nedgangen i antall liggedøgn etter fødsel som blir debattert. At et stadig større antall sykehus i perioden etter årtusenskiftet har flyttet barselkvinner og deres nyfødte over på pasienthotell kun timer etter fødsel, snakkes det mindre om. Det finnes lite forskning om bruk av barselhotell, og i de nasjonale faglige retningslinjene for barselomsorgen fra 2014 nevnes ikke denne utviklingen med et ord.

Ifølge barselsretningslinjen kom reduksjonen i antall barselplasser samtidig med store endringer i barselomsorgen. Oppdaterte råd om amming har gjort at man ikke lenger skiller mor og barn etter fødselen, og foreldrene har overtatt mye mer av ansvaret for stell av den nyfødte.[1] Det har ført til endrede behov i barselomsorgen, der mange kvinner ønsker enerom med mulighet for familievennlig barsel fremfor opphold på en vanlig barselavdeling der man ofte må dele rom med andre kvinner og deres barn.

På barselhotellet får kvinnene enkeltrom med hotellstandard, og partner er ikke henvist til sykehusets visittider. Det er likevel ikke uproblematisk å flytte kvinner og nyfødte over på hotell etter fødselen. For et barselhotell har lavere bemanning og mindre pleietilbud enn en vanlig barselavdeling. Slik kan sykehusene spare penger, men samtidig gjør den lave bemanningen at barselkvinnene i mye større grad er forventet å klare seg på egenhånd.[2]

Det er derfor viktig å spørre seg om beslutningen om å flytte store deler av barselomsorgen ut av sykehusene og over på hotell kom som et svar på kvinners endrede behov i barseltiden, eller om det er sykehusenes ønske om å redusere kostnader som har vært førende. Spørsmålet blir da: Hvorfor gikk man over til å tilby barselomsorg på pasienthotell?

I første kapittel, Barselhotell – moderne barselomsorg for hele familien?, vil vi undersøke hvorvidt innføringen av barselhotell var et svar på endrede behov i barseltiden, mens vi i andre kapittel, Low-cost barselomsorg på pasienthotell, vil drøfte de økonomiske insentivene for å ta i bruk barselhotell.

1: Barselhotell – moderne barselomsorg for hele familien?

Rett før årtusenskiftet, i 1998, ble barselopphold på pasienthotell et nytt helsetjenestetilbud til friske kvinner med normale, ukompliserte fødsler.[3]  Det er variasjon i hva som legges i begrepet barselhotell, men i denne teksten vil vi ta utgangspunkt i barselhotell som er fysisk adskilt fra barselavdelingen på sykehuset og med eget hotellpersonale.[4] Pasienthotellene driftes ofte av private selskaper[5], mens sykehusene stiller med en minimumsbemanning av helsepersonell som jordmødre og sykepleiere.[6]

Overgangen til å tilby barselomsorg på hotell kan sees i sammenheng med flere store endringer i barselomsorgen. I dette kapitelet vil vi undersøke hvordan disse endringene påvirket kvinnenes ønsker og behov for barseltiden på sykehuset og hvorvidt barselomsorg på hotell synes å imøtekomme disse.

A.     Endret syn på fødsel og barseltid i samfunnet

Etter krigen kunne kvinner ligge opp til to uker på barselavdelingen. På sekstitallet skulle ikke liggetiden være under åtte dager. Det var mange regler mor og barn måtte følge. Barselkvinnen skulle hvile og holde sengen for å samle krefter etter fødselen, og hun fikk kun se barnet når det var tid for amming.[7] Siden den gang har det vært en endring i synet på fødsel og barseltid som en naturlig del av en kvinnes liv, og ikke en sykelig tilstand som krever langt sykehusopphold.[8]

Dermed synes det også naturlig at det har vært endringer i hvordan barselomsorgen organiseres i dagene etter fødsel. På et vanlig sykehus jobber man med sykdom, mens på et pasienthotell har man en salutogen tilnærming[9] – det vil si at fokuset er å fremme god helse og gi individer økt mestring og velvære.[10] Det har ikke tidligere eksistert et tilbud til pasienter som er selvhjulpne, selv om erfaringer viser at disse kan få et bedre tilbud dersom de får mulighet til å bruke sine egne ressurser i større grad.[11]

På et pasienthotell kan man tilby barselomsorg i omgivelser designet med et hotellpreg og med økt frihet, bedre komfort og fasiliteter som restaurant, vanlige senger og åpen resepsjon. I tillegg kan partner/pårørende få tilbud om å bo sammen med kvinnen, og det er åpent for besøk fra søsken og andre pårørende. Samtidig er pasientsikkerheten høy fordi pasienthotellet ligger i umiddelbar nærhet til sykehuset og tilgang på medisinsk hjelp, og fordi det på barselhotellet jobber egne jordmødre/barnepleiere som er tilgjengelige 24 timer i døgnet.[12]

B.      Oppdatert kunnskap om amming fører til endringer i rutinene på barselavdelingene 

I tillegg til et endret syn på fødsel og barseltid har det vært store endringer i rutinene når det gjelder amming på barselavdelingene i løpet av de siste 30–40 årene. Tidligere skilte man mor og barn etter fødselen. Barnet ble tatt hånd om av barnepleiere og kun båret inn til mor når det var tid for amming.[13] Konsekvensen av denne feilslåtte praksisen var at mange kvinner opplevde å miste melken og at andelen kvinner som ammet sank dramatisk. [14]  I dag forsøker man å skille den nyfødte minst mulig fra moren etter fødselen.[15]

Denne endringen er blitt innført på mange barselavdelinger selv om kvinnene og deres barn fortsatt ligger på flersengsrom.[16]  I studier fra barselomsorgen kommer det frem at mange kvinner opplever å ikke få nok søvn og hvile på barselavdelingen[17], og at den faktoren som var sterkest forbundet med mangel på søvn og hvile, var å dele rom med andre pasienter.[18] Studier viser at barselkvinners tilfredshet er omvendt proporsjonal med antall senger per rom.[19]

Da er det kanskje ikke så underlig at mange kvinner ønsker å tilbringe barseltiden på barselhotell der de er sikret enerom, fremfor på en barselavdeling der de risikerer å måtte dele rom med andre kvinner og deres barn. I en brukerundersøkelse gjennomført på Ullevål sykehus i 2009 svarte over 80 % av kvinnene at de ønsket seg opphold på hotell fremfor barselavdeling om de kunne velge.  Nettopp muligheten for ro og hvile og mulighet for privatliv ble fremhevet av kvinnene som en av grunnene til at de ønsket opphold på barselhotell.[20]

C.      Endringer i farsrollen og fedrenes inntog som omsorgspersoner i barseltiden 

Det er ikke bare kunnskapen om amming som har bidratt til at rutinene på barselavdelingene har endret seg betydelig. Da overgangen fra å føde hjemme til å føde på institusjon skjøt fart etter krigen, fikk fedrene ikke være med. Først på 1970-tallet slapp de inn på fødestuen, og deres tilstedeværelse kan ses på som en «markør for fedres nye ansvar og delaktighet».[21] I tiden som har gått, har fedrenes rolle i omsorgen for de minste barna blitt stadig viktigere. Et eksempel på dette er da Norge innføre en kvote reservert for far i foreldrepermisjonen i 1993.[22]

Far eller partners tilstedeværelse på sykehuset under fødsel og i barseltiden har bidratt til å endre familienes ønsker og behov. I brukerundersøkelsen som ble gjennomført på Ullevål sykehus, kommer det frem at ønsket om at barnefar eller eventuelt andre pårørende kan være til stede utenom visittider, var en avgjørende faktor for at barselkvinnene foretrakk å være på barselhotell fremfor barselavdelingen etter fødsel.[23] På barselhotell er familiene sikret enerom, og besøk er ikke begrenset til visittider slik det ofte er på vanlig barselavdeling.

At far/partners tilstedeværelse både før, under og etter fødsel er viktig for kvinner, ble også svært synlig under koronapandemien, noe kampanjen #Jegføderikkealene vitner om.[24]  Samtidig har også partners tilstedeværelse blitt stadig mer nødvendig fordi det er har vært en gradvis svekkelse av tilbudet til barselkvinner.[25] Disse forandringene har ført til et økende krav til partners omsorgsevne.[26] Dette behøver ikke nødvendigvis å være negativt, da mange kvinner forteller at partner gir vel så god avlastning og omsorg som pleiepersonell.[27]

Barselomsorg uten omsorg? Til tross for flere positive aspekter ved å tilbringe barseltid på hotell, slik som muligheten for privatliv og en familievennlig barselomsorg, så tegner det seg også et bilde av at barselomsorgen ved pasienthotell har store mangler. I alt fra kronikker[28] til skjønnlitteratur[29] forteller kvinner om en barselomsorg på hotell der det ikke lenger er tid til omsorg, der jordmødrene er få og travle, ammeveiledningen motstridende og vilkårlig og der man kjenner seg ensom, sårbar og overlatt til seg selv. Dette gjør at man blir nødt til å spørre om kvinner får god nok barselomsorg på barselhotell der bemanningen er skåret ned til et minimum, eller om innføringen av dette tilbudet har vært drevet av helt andre hensyn enn kvinner og barns beste.

 2: Low-cost barselomsorg på pasienthotell?

Vi har sett at barselhotellet kan tilby en barselomsorg som svarer på mange av behovene som har oppstått som et resultat av endret syn på fødsel og barseltid, oppdaterte råd om amming og en endret forventning til farsrollen. Samtidig er det også indikasjoner på at mange kvinner og deres familier opplever at de ikke får god nok barselomsorg på pasienthotell fordi bemanningen er for lav.

Dette kan tyde på at overgangen til å bruke barselhotell i større grad skyldes økonomiske insentiver fremfor et ønske om å tilby bedre barselomsorg. I dette kapittelet vil vi undersøke i hvilken grad det er det økte fokuset på kostnadsreduksjon og effektivisering i helsevesenet som har drevet frem endringene i barselomsorgen.

A.     Bruk av barselhotell for å redusere kostnader i barselomsorgen

Det er mulig å se nedgangen i antall barselplasser på sykehusene som en del av en større trend i norsk helsevesen. Over tid har det vært en stor reduksjon i antall sengeplasser. I 1980 hadde Norge over 21 883 senger i somatisk helsevesen. I dag, med 1,3 millioner flere innbyggere, er antall sengeplasser redusert til 10 827.[30] Nedbyggingen av antall sengeplasser henger sammen med en utvikling der helsevesenet skulle effektiviseres slik at man kunne oppnå bedre kostnadskontroll. Rundt årtusenskiftet hersket det en slags politisk enighet om at man hadde nådd en grense for hva det offentlige kunne bruke på helse.[31] 

Den største utgiftsposten i helsevesenet i dag er lønn. På en vanlig barselavdeling skal det være helsepersonell tilstede døgnet rundt for å hjelpe den nybakte moren og spedbarnet med startvansker og for å overvåke at alt står bra til. På et barselhotell er bemanningen mye lavere. Og det er nettopp i den lave bemanningen at den økonomiske gevinsten ligger for sykehusene. Det er hotellets personal som har ansvar for serviceoppgaver,  mens sykehuset kun stiller med en minimumsbemanning av helsepersonell som jordmødre og barnepleiere.[32]

Ifølge barnelege Gro Nylander er det innsparingene sykehusene kan gjøre på lønn som antakeligvis er hovedårsaken til bruken av barselhotell.[33] Denne konklusjonen støttes av den nå nedlagte brukerorganisasjonen Liv Laga,[34] som beskriver barselhotellene som nettopp et sparetiltak.[35] At kostnadsreduksjon er en viktig motivasjon for sykehusene, understøttes også av en rapport publisert i 2011 av Kunnskapssenteret som ligger under Folkehelseinstituttet (FHI). I denne skulle man måle effekten av bruken av pasienthotell, og nettopp innsparinger for sykehusene var et av de viktigste utfallsmålene.[36]

B.      Likeverdig tilbud til en lavere kostnad?

Målet med å ta i bruk pasienthotell var å redusere kostnader, samtidig som kvaliteten i pasientbehandlingen forbedres eller opprettholdes.[37] Dette henger sammen med LEON prinsippet om at alle pasienter skal behandles på lavest effektive omsorgsnivå.[38] Dersom målsettingen ved å tilby barselomsorg på pasienthotell var at kvinner og barn skulle få et likeverdig eller bedre tilbud enn på en vanlig barselavdeling, vil en viktig del av arbeidet være å evaluere om tilbudet lever opp til denne målsettingen.

Dessverre gjør fraværet av studier eller annen forskning av høy kvalitet det vanskelig å konkludere om dette faktisk er tilfellet. I 2011 ga Kunnskapssenteret ut en rapport der skulle måle effekten av pasienthotell både i form av reduserte kostnader for sykehusene, men også for pasientene i form av tilfredshet eller trygghet.[39] Det ble identifisert åtte studier om effekten av pasienthotell, hvorav én handlet om barselhotell. Ingen av disse studiene var av god nok kvalitet til at Kunnskapssenteret kunne trekke noen konklusjon om effekten av pasienthotell.[40]

Ifølge rapporten fra Kunnskapssenteret kan man også måle pasientenes tilfredshet gjennom intervjuer på sykehuset eller spørreskjemaer som sendes til pasientene i etterkant av oppholdet.[41] Både i 2011[42], 2016[43] og 2017[44] gjennomførte Folkehelseinstituttet landsomfattende brukerundersøkelser om kvinners erfaringer med å være pasient på landets føde- og barselavdelinger. Det kommer frem at kvinnene er gjennomgående mindre tilfredse med barselomsorgen enn fødselsomsorgen, men resultatene skiller ikke mellom barselopphold på barselavdeling og hotell når man måler brukertilfredshet.

C.      Reduksjonen i bemanningen gjør at kvinner får et dårligere tilbud

Fraværet av studier eller brukerundersøkelser i regi av det offentlige helsevesenet betyr likevel ikke at det er umulig å si noe om hvorvidt kvinner får et likeverdig tilbud på barselhotell som på barselavdeling. Den største forskjellen i tilbudet mellom en vanlig barselavdeling og et barselhotell er bemanningen og pleietilbudet. Det vil derfor være relevant å se på om kvinner får et like godt tilbud på dette feltet med et lavere antall jordmødre/barnepleiere på jobb. Det er mye som tyder på at dette ikke er tilfellet.

2007 ble det i samarbeid mellom brukerorganisasjonen Liv Laga og magasinene GRAVID og Foreldre & barn gjennomført to spørreundersøkelser om kvinners erfaringer med tilbudet på pasienthotell. Resultatet viser at til tross for at mange var tilfredse, så opplevde flere at bemanningen var for lav, avstanden mellom helsearbeider og pasient for stor og at familiene dermed ikke fikk den støtten, omsorgen og informasjonen de trengte.[45] En undersøkelse gjennomført i 2009 på barselhotellet på Ullevål sykehus viser mange av de samme funnene.[46]

Kvinnenes vitnesbyrd[47] samt jordmødres egne skildringer av forholdene på enkelte barselhotell[48] tyder på at forholdene ikke har bedret seg i løpet av de siste årene. Tvert om synes de å ha blitt ytterligere forverret enkelte steder.[49] Tilbudet på landets barselhotell synes fortsatt å preges av for lav bemanning, for lite informasjon, veiledning og ikke minst omsorg for den nybakte familien. Det faktum at det til tross av dette ikke har blitt gjort en systematisk gjennomgang og evaluering av tilbudet, tyder på at brukertilfredshet og kvalitet ikke er prioritert. 

Konklusjon

Dette bringer oss tilbake til spørsmålet som ble stilt innledningsvis: Hvorfor gikk man over til å tilby barselomsorg på pasienthotell?

Oppdaterte ammeråd og endrete forventninger til farsrollen har gjort at foreldrene har overtatt mer av ansvaret for spedbarnet etter fødsel. Samtidig har det blitt stadig vanligere å se på barseltid som en naturlig fase i en kvinnes liv. Dermed har sykehusene kunnet flytte kvinner og spedbarn over på barselhotell der bemanningen er lav og pleietilbudet sparsomt.

Målet med å ta i bruk pasienthotell var å redusere kostnader, samtidig som kvaliteten i pasientbehandlingen forbedres eller opprettholdes. Tilbakemeldinger fra kvinner og helsepersonell tyder på at dette ikke er tilfellet. Bemanningen på barselhotellene er redusert til et nivå som ikke gjør det mulig å tilby kvinner den pleien, omsorgen og veiledningen de har behov for etter fødsel.

Svaret på spørsmålet over er derfor helt entydig. Norske sykehus flyttet store deler av barselomsorgen over på hotell for å spare penger. Endringer i barselomsorgen og barselkvinnenes behov har ikke vært førende for denne utviklingen.  Samtidig hadde det ikke vært mulig for sykehusene å gjennomføre denne reduksjonen i tilbudet uten disse forandringene.

Fraværet av en systematisk gjennomgang av kvaliteten på tilbudet og brukertilfredshet er svært problematisk. På den ene siden er dette enda et tegn på at kostnadsreduksjon veier tyngre enn kvalitet og brukertilfredshet i barselomsorgen, men det gjør det også vanskelig å ha en konstruktiv diskusjon om hvordan tilbudet skal se ut i fremtiden.

Flere store kvinneklinikker er i ferd med å redusere barselomsorgen ytterligere ved å legge ned barselhotellene og i stedet sende friske barselkvinner hjem innen et døgn etter fødsel. Dette gjøres altså uten at man har evaluert den forrige store nedbyggingen av barselomsorgen. Det fremstår dermed som kvalitet, kunnskap og brukermedvirkning er uten betydning når helseforetakene planlegger barselkvinnenes fremtidige tilbud.

Bibliografi

Brodtkorb, H. (2014). Mammasjokket. Kagge forlag.

Bydelsjordmor, A. (2021, oktober 5). Melding til Statsforvalteren. Mangel på hjelp på barselhotell OUS , Ullevål. Oslo.

Da far inntok fødestua. (2010, juni 22). Hentet fra Sykepleien.no: https://sykepleien.no/2010/06/da-far-inntok-fodestua

Eberhard-Gran, M., Nordhagen, R., Heiberg, E., Bergsjø, P., & Eskild, A. (2003). Barselomsorg i et tverrkulturelt og historisk perspektiv. Tidsskrift for Den Norske Legeforening.

Five, M. L. (2022, april 5). Føler seg presset til å sende nybakte foreldre hjem: – Sier alltid unnskyld. Hentet fra TV2 Nyheter : https://www.tv2.no/a/14603585/

Folkehelseinstituttet. (2013). Brukererfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Hentet fra FHI.no: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2009-og-eldre/brukererfaringer-med-svangerskaps--fodsels--og-barselomsorgen

Folkehelseinstituttet. (2017). Brukererfaringer med fødsels- og barselomsorgen i 2016 (PasOpp-rapporter). Hentet fra FHI.no: https://www.fhi.no/contentassets/66188fa1743d48869107e2db256bdff5/fode--og-barselavdelinger/brukererfaringer-med-fodsels--og-barselomsorgen-i-2016.-nasjonale-resultater.pdf

Folkehelseinstituttet. (2018). Brukeres erfaringer med fødsels- og barselomsorgen i 2017 (PasOpp-rapporter). Hentet fra Fhi.no: https://www.fhi.no/publ/2018/brukeres-erfaringer-med-fodsels--og-barselomsorgen-i-2017/

Føreland, N. (2009, oktober 23). Internt pasienthotell, et alternativ til sengepost ved innleggelse i sengepost? Hentet fra diva-portal.org: https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:721987/FULLTEXT01.pdf

Garnes, A. S., & Skogen, B. (2009). Barselkvinnens tilfredshet med omsorgen ved Oslo universtitetssykehus, Ullevål. Oslo: Universitetet i Oslo.

Gisvold, P. S., Røe, P. O., & Wyller, P. T. (2021, mars 31). Er vi på vei mot et SENGELØST, HJERTELØST og TODELT HELSEVESEN? Hentet fra Samfunnogokonomi.no: https://www.samfunnogokonomi.no/2021/07/er-vi-pa-vei-mot-et-sengelost-hjertelost-og-todelt-helsevesen/

Grimsgaard, C. (2019). Det sengeløse sykehus? I H. Haukelien, & T. B. (red.), Ny helsepolitikk. Det finnes løsninger (ss. 31 - 45). Oslo: Dreyer.

Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/produkter?tema=retningslinje

Helsetilsynet. (2011, Februar). Rapport frå tilsyn med barselomsorga. Hentet fra Helsetilsynet.no: https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/Publikasjoner/rapporter2011/helsetilsynetrapport3_2011.pdf/

Hvamstad, K., & Halmrast, B. (2009, Mars 14). Pasientveiledning på barselhotell. Hentet fra Sykepleien.no: https://sykepleien.no/forskning/2009/03/pasientveiledning-pa-barselhotell

Kitterød, R. H., & Halrynjo, S. (2019, februar). Mer likestilling med fedrekvote? Hentet fra Kjønnsforskning.no: https://kjonnsforskning.no/nb/mer-likestilling-med-fedrekvote

Kunnskapssenteret. (2011). Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter. Hentet fra Publikasjoner fra FHI: https://www.fhi.no/publ/2011/effekt-av-pasienthotell-for-sykehus-og-pasienter-/

Laga, L. (2008). Barselhotell – luksus eller sparetiltak? Temanummer ”Barselomsorgen - en salderingspost?”, Tidsskrift for jordmødre nr. 4.

Lønne, A. (2021, juni 20). Salutogenese. Hentet fra Store medisinsk leksikon: https://sml.snl.no/salutogenese

Nylander, G. (2000, Mai 10). Barseltid på pasienthotell. Hentet fra Tidsrkiftet Den norske legeforening: https://tidsskriftet.no/2000/05/redaksjonelt/barseltid-pa-pasienthotell

Oslo universitetssykehus. (8, Januar 2022). Barselhotellet. Hentet fra Oppholdet på barselhotellet: https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/kvinneklinikken/fodeavdelingen/barselhotellet#oppholdet-pa-barselhotellet

Pape, S. (2022). Ammerevolusjonen 1968 - 1975. Bergen: Fagbokforlaget.

Vedeld, M. B. (2021, oktober 2). Prisen på en fødsel. Klassekampen.

Fotnoter

[1] Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen, s. 65.

[2] Garnes, A. S., & Skogen, B. (2009). Barselkvinnens tilfredshet med omsorgen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Oslo: Universitetet i Oslo, s. 6

[3] I tillegg er det en gruppe kvinner som flyttes over til barselhotellet etter et opphold på barselavdelingen. Dette er kvinner som har hatt keisersnitt eller andre komplikasjoner og som av ulike grunner har behov for et lengre opphold, men ikke nødvendigvis på barselavdeling.

[4] Garnes, A. S., & Skogen, B. (2009). Barselkvinnens tilfredshet med omsorgen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. s. 6.

[5] Føreland, N. (2009, oktober 23). Internt pasienthotell, et alternativ til sengepost ved innleggelse i sengepost? Hentet fra diva-portal.org: https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:721987/FULLTEXT01.pdf, s. 8.

[6] Nylander, G. (2000, Mai 10). Barseltid på pasienthotell. Hentet fra Tidsskriftet Den norske legeforening: https://tidsskriftet.no/2000/05/redaksjonelt/barseltid-pa-pasienthotell

[7] Eberhard-Gran, M., Nordhagen, R., Heiberg, E., Bergsjø, P., & Eskild, A. (2003). Barselomsorg i et tverrkulturelt og historisk perspektiv. Tidsskrift for Den Norske Legeforening.

[8] Garnes, A. S., & Skogen, B. (2009). Barselkvinnens tilfredshet med omsorgen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. s. 3.

[9] Føreland, N. (2009, oktober 23). Internt pasienthotell, et alternativ til sengepost ved innleggelse i sengepost? s. 4.

[10] Lønne, Audhild: salutogenese i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 8. august 2022 fra https://sml.snl.no/salutogenese

[11] Føreland, N. (2009, oktober 23). Internt pasienthotell, et alternativ til sengepost ved innleggelse i sengepost? s. 6.

[12] Ibid, s. 10, 11.

[13] Eberhard-Gran, M., Nordhagen, R., Heiberg, E., Bergsjø, P., & Eskild, A. (2003). Barselomsorg i et tverrkulturelt og historisk perspektiv. Tidsskrift for Den Norske Legeforening.

[14] Pape, S. (2022). Ammerevolusjonen 1968 - 1975. Bergen: Fagbokforlaget, s. 18

[15] Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien, s. 65.

[16] Eberhard-Gran, M., Nordhagen, R., Heiberg, E., Bergsjø, P., & Eskild, A. (2003). Barselomsorg i et tverrkulturelt og historisk perspektiv. Tidsskrift for Den Norske Legeforening.

[17] Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien, s. 65.

[18] Garnes, A. S., & Skogen, B. (2009). Barselkvinnens tilfredshet med omsorgen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. s. 8.

[19] Nylander, G. (2000, Mai 10). Barseltid på pasienthotell. Hentet fra Tidsskriftet Den norske legeforening.

[20] Garnes, A. S., & Skogen, B. (2009). Barselkvinnens tilfredshet med omsorgen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. s. 22.

[21] Da far inntok fødestua. (2010, juni 22). Hentet fra Sykepleien.no: https://sykepleien.no/2010/06/da-far-inntok-fodestua

[22] Kitterød, R. H., & Halrynjo, S. (2019, februar). Mer likestilling med fedrekvote? Hentet fra Kjønnsforskning.no: https://kjonnsforskning.no/nb/mer-likestilling-med-fedrekvote

[23] Garnes, A. S., & Skogen, B. (2009). Barselkvinnens tilfredshet med omsorgen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. s. 22.

[24] https://www.instagram.com/explore/tags/jegf%C3%B8derikkealene/

[25] Garnes, A. S., & Skogen, B. (2009). Barselkvinnens tilfredshet med omsorgen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. s. 7.

[26] Ibid.

[27] Ibid, s. 22.

[28] Vedeld, M. B. (2021, oktober 2). Prisen på en fødsel. Klassekampen.

[29] Brodtkorb, H. (2014). Mammasjokket. Kagge forlag.

[30] Gisvold, P. S., Røe, P. O., & Wyller, P. T. (2021, mars 31). Er vi på vei mot et SENGELØST, HJERTELØST og TODELT HELSEVESEN? Hentet fra Samfunnogokonomi.no: https://www.samfunnogokonomi.no/2021/07/er-vi-pa-vei-mot-et-sengelost-hjertelost-og-todelt-helsevesen/

[31] Gisvold, P. S., Røe, P. O., & Wyller, P. T. (2021, mars 31). Er vi på vei mot et SENGELØST, HJERTELØST og TODELT HELSEVESEN? Hentet fra Samfunnogokonomi.no.

[32] Nylander, G. (2000, Mai 10). Barseltid på pasienthotell. Hentet fra Tidskriftet Den norske legeforening.

[33] Ibid

[34] Liv laga var en nasjonal brukerorganisasjon av og for foreldre og vordende foreldre i hele Norge. Organisasjonen ble stiftet 4. mars 2008. Organisasjonen er ikke lenger aktiv.

[35] Laga Liv: Barselhotell – luksus eller sparetiltak? Temanummer ”Barselomsorgen - en salderingspost?”, Tidsskrift for jordmødre 2008; nr. 4.

[36] Kunnskapssenteret. (2011). Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter. Hentet fra Publikasjoner fra FHI: https://www.fhi.no/publ/2011/effekt-av-pasienthotell-for-sykehus-og-pasienter-/, s. 19.

[37] Føreland, N. (2009, oktober 23). Internt pasienthotell, et alternativ til sengepost ved innleggelse i sengepost? s. 5.

[38] Ibid, s. 6.

[39] Kunnskapssenteret. (2011). Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter, s. 2.

[40] Ibid, s. 5.

[41] Kunnskapssenteret. (2011). Effekt av pasienthotell for sykehus og pasienter, s. 5.

[42] Folkehelseinstituttet. (2013). Brukererfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Hentet fra FHI.no: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2009-og-eldre/brukererfaringer-med-svangerskaps--fodsels--og-barselomsorgen, s. 19.

[43] Folkehelseinstituttet. (2017). Brukererfaringer med fødsels- og barselomsorgen i 2016 (PasOpp-rapporter). Hentet fra FHI.no: https://www.fhi.no/contentassets/66188fa1743d48869107e2db256bdff5/fode--og-barselavdelinger/brukererfaringer-med-fodsels--og-barselomsorgen-i-2016.-nasjonale-resultater.pdf

[44] Folkehelseinstituttet. (2018). Brukeres erfaringer med fødsels- og barselomsorgen i 2017 (PasOpp-rapporter). Hentet fra Fhi.no: https://www.fhi.no/publ/2018/brukeres-erfaringer-med-fodsels--og-barselomsorgen-i-2017/

[45] Laga, L. (2008). Barselhotell – luksus eller sparetiltak? Temanummer ”Barselomsorgen - en salderingspost?”, Tidsskrift for jordmødre nr. 4.

[46] Garnes, A. S., & Skogen, B. (2009). Barselkvinnens tilfredshet med omsorgen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. s. 31.

[47] https://barselopproret.no/historier

[48] Five, M. L. (2022, april 5). Føler seg presset til å sende nybakte foreldre hjem: – Sier alltid unnskyld. Hentet fra TV2 Nyheter: https://www.tv2.no/a/14603585/

[49] Bydelsjordmor, A. (2021, oktober 5). Melding til Statsforvalteren. Mangel på hjelp på barselhotell OUS, Ullevål. Oslo.